Vesten tyr til dramatiske sanksjoner mot Russland

Med Russlands militære angrep på Ukraina står vi overfor en svært alvorlig sikkerhetspolitisk krise i Europa, og våre tanker går først og fremst til den hardt prøvde ukrainske befolkningen. Det er mange uavklarte spørsmål i det dette skrives, og tiden fremover vil fortsatt preges av stor usikkerhet. I løpet av helgen har Vesten for alvor strammet grepet om sanksjonene mot Russland.

Publisert 1. mars 2022

Marius Gonsholt Hov
Marius Gonsholt Hov

Sjeføkonom, Handelsbanken
//
marius.gonsholt.hov@handelsbanken.no

I helgen fikk vi nemlig en felles uttalelse fra USA, EU-kommisjonen, Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritannia og Canada, om at en rekke russiske banker vil utestenges fra SWIFT. Dette er altså det internasjonale betalingsnettverket som benyttes av banker og finanssystemer, for å raskt, presist og sikkert, sende eller motta informasjon i forbindelse med pengeoverføringer.

Utestengelsen sørger for at Russland mister ytterligere tilgang til de globale finansmarkedene, og det vil gjøre det vanskeligere for både russiske selskaper og enkeltpersoner å betale for import eller å motta oppgjør for eksport.

Men enda viktigere er det at Vesten nå også strammer grepet om den russiske sentralbanken, nettopp ved å begrense dens muligheter til å trekke på sine internasjonale reserver. Den russiske rubelen er nå under kraftig press, og russere står i kø for å trekke midlene sine ut av banksystemet. Under «normale» forhold ville den russiske sentralbanken hatt muligheten til å støttekjøpe rubelen, ved å trekke på sine internasjonale reserver. Men det er nettopp den muligheten som nå begrenses.

Dermed står sentralbanken igjen med heller begrensede verktøy; i først rekke styringsrenten, og kapitalkontroller. Mandag denne uken besluttet den russiske sentralbanken å heve styringsrenten til hele 20 prosent, opp fra 9,5 prosent i forkant. Det i seg selv er et ganske tomt slag i luften, og vil ikke bidra mye til å heve appetitten etter rubler. Men det er samtidig innført kapitalkontroller for å dempe presset mot rubelen; eksportører – som inkluderer noen av de største energiprodusentene, må nå veksle om 80 prosent av sine inntekter i utenlandsk valuta til rubler.      

På randen av finansiell krise

Det er åpenbart at Russland er på randen av en større finansiell krise. De realøkonomiske virkningene vil imidlertid ikke komme umiddelbart til syne. Men med presset mot rubelen, kombinert med mer begrenset varetilgang, er det å forvente at inflasjonen i Russland – som allerede ligger langt over inflasjonsmålet, vil skyte ny fart. Dette, kombinert med markert renteoppgang, vil dermed svekke den russiske kjøpekraften. Innstrammingen av de finansielle forholdene vil så klart hemme investeringene, og akkurat nå er det anyone’s guess hvor dypt den russiske økonomien vil falle.

Ser vi til resten av Europa, er man ikke primært bekymret for de direkte, realøkonomiske, ringvirkningene av disse sanksjonene. Russland er ingen tung handelspartner for resten av Europa, bortsett fra på ett viktig område: energisektoren. De siste årene har EU hentet om lag 40 prosent av gassimporten fra Russland, og rundt 25 prosent av oljeimporten. Motstykket er store summer tilbake i den russiske økonomien. Dette gjensidige avhengighetsforholdet gjør at Russland og EU har avstått fra å gå til en full energikrig mot hverandre, i hvert fall enn så lenge. Det at russiske banker stenges ute fra SWIFT, skjer foreløpig med en skjerming for energitransaksjonene. Men usikkerheten er stor, og vi kan ikke utelukke at nye sanksjoner vil ramme energisektoren hardere. Dette speiles også i markedsprisene. Oljeprisen har fortsatt å stige, og handles i skrivende stund rundt 102 dollar fatet. Prisen for kortsiktige gasskontrakter har også tatt seg solid opp de siste dagene, til 113-114 euro per megawattime. Men gassprisene er fortsatt klart lavere enn i desember, hvor de var helt oppe i 180 euro. Når det er sagt er det grunn til å tro at energiprisene vil handles med en betydelig risikopremie i tiden fremover.

Dilemma for sentralbankene

Det vil igjen kunne gi forsterkede inflasjonsimpulser globalt, og dermed et potensielt mer krevende dilemma for de store sentralbankene. Stadig høyere inflasjon er isolert sett et argument for raskere å stramme inn pengepolitikken. Men svekkede og mer usikre realøkonomiske utsikter trekker i motsatt retning. I dagens situasjon er det nok det siste argumentet som vekter litt tyngre – sentralbankene vil typisk opptre forsiktig, gitt omstendighetene, og vi ser nå at markedet demper litt av forventningene til den felleseuropeiske sentralbanken.

Stadig høyere inflasjon er isolert sett et argument for raskere å stramme inn pengepolitikken. Men svekkede og mer usikre realøkonomiske utsikter trekker i motsatt retning. I dagens situasjon er det nok det siste argumentet som vekter litt tyngre – sentralbankene vil typisk opptre forsiktig, gitt omstendighetene, og vi ser nå at markedet demper litt av forventningene til den felleseuropeiske sentralbanken.
Marius Gonsholt Hov

Men vi understreker at utslagene så langt ikke har vært særlig store. Markedets styringsrenteforventninger for Norges viktigste handelspartnere er fortsatt høyere enn hva Norges Bank har tatt høyde for i sine seneste prognoser.

Geopolitisk uro til tross, Norges Bank vil fortsette renteopptrappingen

Den geopolitiske uroen skaper mer usikkerhet rundt vekstbildet også her hjemme. Men, norsk økonomi står i en sterk stilling. Omikronbølgen er bak oss, og arbeidsledigheten har allerede falt markert tilbake fra den midlertidige økningen januar. Arbeidsmarkedet er nå klart sterkere enn antatt av Norges Bank. Faktisk må vi helt tilbake til perioden før finanskrisen, for å finne et lavere ledighetsnivå. Bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft fortsetter også å holde skyhøye nivåer, og det betyr at arbeidsmarkedet vil strammes ytterligere til i tiden fremover. Det igjen gir enda sterkere lønns- og inflasjonspress. Riktignok har KPI-anslaget til TBU vært på den lave siden av forventningene så langt. Men anslagene er usikre gitt spenningen rundt energiforsyningen i Europa, og dessuten legger vi altså mer vekt på presset i arbeidsmarkedet vil sørge for å presse lønningene enda mer opp i år. Allerede i fjor ble lønnsveksten sterkere enn antatt av Norges Bank, og det er altså klare utsikter til at det samme vil gjenta seg i år. Det gir grobunn for enda høyere kjerneinflasjon i neste runde.

Til tross for geopolitisk uro tror vi da likevel at styringsrenten skal videre opp. Norges Bank vil fortsatt kunne heve renten i mars. Og vi står fortsatt fast på at den nye rentebanen til Norges Bank vil oppjusteres, og indikere i alt fire renteøkninger i år.

Illustrasjonsbilde Ukraina

Relaterte artikler

Resesjonen kommer

Vi i Handelsbankens makroteam er ute med vår halvårlige konjunkturrapport, og det er ingen tvil om at det globale bakteppet har mørknet betydelig siden vår forrige rapport i mai. Ser vi fremover, forventer vi ikke ...  Les mer ›

Mer sårbart territorium

Med den svakere kronekursen vi har fått siden nyttår er vi allerede inne i et mer sårbart territorium for enda høyere volatilitet i det norske rente- og valutamarkedet. Den umiddelbare oppblussingen av uroen i banksektoren i USA, med smitteeffekter til Europa, har senket nivået på internasjonale renter tilbake til under gjennomsnittet i desember. I aksjemarkedene har volatiliteten også økt, men til langt unna pandeminivå. Forskjellen mellom utviklingen i norske og internasjonale renter har likevel vært påfallende stor siden i fjor sommer. Les mer ›