Uro for smitteoppblomstringer og amerikansk politikk skaper store svingninger i aksjemarkedet. Men hvordan har Handelsbankens porteføljeforvaltere jobbet for å sikre best mulig avkastning for kundene?

31. august 2020

I løpet av mars falt børsene som en stein verden over, og mange var bekymret for hvordan det ville gå med sparepengene sine. Men så snudde det og børsene klatret oppover.

– De siste månedene har veksttakten i antallet koronasmittede hatt stor påvirkning på finansmarkedene. Da vi fikk en ny smitteoppblomstring i USA i juni, så vi ganske store svingninger i aksjemarkedet. De siste ukene har vi imidlertid sett at veksttakten igjen faller i USA, noe som har bidratt til å støtte aksjemarkedet igjen. Markedene fikk også god hjelp av andre faktorer, som mindre svake selskapsresultater enn forventet og ytterligere fall i rentene, sier porteføljeforvalter Bjørn Beisland-Thorell i Handelsbanken.

Han og resten av porteføljeforvalterne i Handelsbanken følger aksjemarkedet med argusøyne. I mars gjennomgikk den globale økonomien et katastrofalt tilbakefall. Og i månedene som fulgte har korona-krisen har vært en berg- og dalbane for finansmarkedene. De siste månedene har imidlertid finansmarkedene begynt å hente seg inn igjen – godt hjulpet av amerikanske aksjer.

– Oppgangen i aksjemarkedene har vært sterk, men den er skjevt fordelt. Vi ser at det er amerikanske aksjer som har drevet oppgangen i globale aksjer siden mars. Amerikanske aksjer utgjør nesten 60 prosent av verdens globale aksjemarkeder. Dermed er utviklingen utenfor USA mye mer avmålt.

Med dette som bakteppet: hvordan tenker Handelsbankens porteføljeforvaltere når de setter sammen sine aktivt forvaltede fondsporteføljer?

Færre amerikanske og flere nordiske aksjer

Selv om IT, helsevern og kommunikasjon er de bransjene som har hatt størst vekst gjennom korona-krisen, hadde de allerede vokst til å utgjøre en stor andel av verdens aksjemarkeder før korona-viruset fikk fotfeste.

– De fikk likevel enda et løft av pandemien. Spørsmålet er hvor lenge denne trenden vil fortsette, eller om trenden kanskje tar en pause i en periode, sier han, før han legger til:

– De siste månedene har vi beveget våre porteføljer i retning av mindre amerikanske aksjer og mer nordiske aksjer. Dette for å gi kundenes porteføljer en større eksponering mot de deler av aksjemarkedene som ventes å ha større potensial når aktiviteten i verdensøkonomien normaliseres.

Men hvordan har Handelsbanken forvaltere handlet sammenlignet med andre fondstilbydere?

– Hvis man tar et utvalg av sammenlignbare porteføljer i det norske markedet, har vi hatt en betydelig bedre utvikling enn mange andre aktører med sammenlignbare porteføljer.

– Hva kommer dette av? 

– Vi har truffet godt på hvor stor aksjerisiko vi skal ha i porteføljene våre. Vi redusere eksponeringen mot aksjer før krisen traff og ytterligere da  nedgangen var i gang. Dette dempet nedgangen for porteføljene. Vi var videre tidlig ute med å øke aksjeandelen og øke andelen kredittobligasjoner. De siste måneden har vi også hatt en større eksponering mot norske og nordiske aksjer, og mindre mot Europa eller og USA. Dette har bidratt til meravkastningen.

– Her har valuta helt klart også hatt en påvirkning. Men også sektorforskjeller som viser at nordiske sykliske sektorer som industri og bank har gjort det bedre enn tilsvarende selskaper ellers i verden. Dermed er den relative avkastningen sammenlignet med andre aktører, og i økende grad mot indeks, blitt veldig god.

Vil boligmarkedet sørge for en raskere renteoppgang?

LES OGSÅ: Norsk økonomi er fortsatt i krise, selv om veksten har kommet i gang igjen. Arbeidsledigheten er fortsatt høy. Likevel har boligmarkedet vist riktig så friske takter. Dette kan gjøre at Norges Bank setter opp renta tidligere enn planlagt.

Skiftet og justert posisjoner oftere enn normalt

Porteføljeforvalterne i Handelsbanken, har forvaltet kundenes sparepenger aktivt i løpet av det første halvåret.

– Vi har skiftet og justert posisjoner oftere enn normalt. Det er et bevisst forsøk på å utnytte det vi har ment har vært feilprising i markedet. Vi har truffet godt på det, og håper at denne trenden vil fortsette.

Hvordan ser risikoen i markedet ut fremover?

Porteføljeforvalteren forteller om en rekke faktorer som påvirker risikoen i markedet fremover.

– Av risikofaktorer ser vi noen store i månedene fremover som kan skape svingninger i finansmarkedene. I tillegg til svingninger som følge av smittesituasjonen, ser vi også at det politiske forholdet internt i USA med det nært forestående presidentvalget er en risikofaktor for hvordan markedet kommer til å utvikle seg fremover. Vi har også forholdet mellom USA og Kina som kan skape svingninger i markedet.  

Det gir et sammensatt risikobilde for porteføljeforvalterne å forholde seg til.  Likevel har de en forventning om at  den økonomiske gjeninnhentingen vil fortsette, og være en støtte for aksjemarkedene.

– I tillegg har sentralbankene iverksatt noen av de kraftigste tiltakene vi har sett. De har satt ned rentene, og bidratt med ekstreme mengder likviditet.

Samtidig forteller han om finansmarkeder som fortsatt er sterkt preget av stor usikkerhet – og om sentralbankene som har en helt essensiell rolle i å støtte økonomien i situasjoner som dette.

– Sentralbankenes tiltak har vært svært kraftige, men det reflekterer også tilbakefallet vi har fått. Den amerikanske sentralbanken, Fed, er særlig sensitive til hva som skjer i finansmarkedene. Det er vanskelig å se for seg at de setter opp renten i raskt tempo.

Beisland-Thorell forteller at smittesituasjonen er en ting, noe annet er hvordan økonomien forholder seg til den.

– Vi ser  nå at økonomiske aktører  i større grad klarer å forholde seg til perioder med høyere smitte uten at det blir full stopp. I det store og hele handler det i tiden fremover om hvor fort økonomien kommer seg på beina igjen. I tillegg til hvordan sentralbankene forholder seg til eventuelle tilbakeslag.

– Hva bør kunder som ønsker å spare mer i fond tenke på fremover

– Svingningene vi har sett i aksje- og rentemarkedene i år er illustrerende for den risikoen man er utsatt for ved investeringer utenfor bankkonto. Det er viktig å ha en lengre horisont om man skal investere, spesielt i aksjemarkedet. Videre er det en god ide å spre investeringene på ulike typer investeringer og geografier. Våre rådgivere på kontorene rundt om i landet kan hjelpe med å avdekke hvor mye risiko man tåler, og deretter tar vi som forvaltere over jobben med å følge markedene dag for dag, og forsøke å gi kundene en høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko. Så langt har avkastningen i våre porteføljer vært meget hyggelig, noe vi hver dag jobber for å opprettholde, avslutter han.