Hva gjorde Handelsbankens forvaltere da korona-krisen stengte ned landet og børsene stupte?

Publisert 27.04.2020

I løpet av mars falt børsene som en stein verden over, og mange bekymrer seg for hvordan det vil gå med sparepengene sine. Bli med bak grafene og finn ut mer om hvordan Handelsbankens forvaltere jobber i krisetider.

Koronaviruset har rammet de finansielle markedene hardt. Børser over hele verden har stupt. Oljeprisen har stupt. Og arbeidsledigheten har skutt i været.

Selv om børskrakkene ofte kommer overraskende på både kunder og porteføljeforvaltere, viser historien at de likevel kommer med jevne mellomrom. Finanskrisen i 2008. Dot com-boblen i 2000. 1987-krakket. Alle krisene har satt sine spor i aksjemarkedet, men ikke nødvendigvis like kraftige spor.

Det er også flere virusutbrudd som har påvirket markedene. Sars i 2003. Fugleinfluensaen i 2005. Svineinfluensaen i 2009. Mers og Ebola i 2014. Det er imidlertid ingen av disse virusutbruddene som har gitt de samme økonomiske effektene som det koronaviruset har klart på kort tid.

Bjørn Beisland-Thorell
Bjørn Beisland-Thorell jobber som porteføljeforvalter i Handelsbanken.
Foto: Daniel Gauslaa

Bjørn Beisland-Thorell jobber som porteføljeforvalter i Handelsbanken. Sammen med kollegaene sine har han ansvaret for å forvalte flere milliarder kroner for norske sparere.

– Til daglig handler det å forvalte penger alltid om å sortere informasjonen som finnes. Vi har tilgang på uendelige mengder. Jobben vår handler om å finne ut av hva som har betydning, analysere og tolke så godt vi kan, sier han.

I kriser starter jakten på annen informasjon

Handelsbankens forvaltere holder til i Norge, Sverige, Danmark og Finland. De jobber sammen for å forsøke å forstå markedene. Noe av informasjonen de analyserer er støy som må legges til side, annet har relevans og får betydning for hvordan penger bør plasseres. Forvalterne gjør egne analyser, også ved hjelp av avanserte teknologiske verktøy – og får
hjelp av analyser fra eksterne leverandører.

– Finansmarkedet gjør i normale tider en god jobb med å ta inn all tilgjengelig informasjon i markedskursene. Det er derfor sjeldent at noe åpenbart er altfor dyrt eller altfor billig, sier Beisland-Thorell.

– Hva skjer så når det oppstår en krise som den vi opplever nå?

– Når kriser som den vi står i nå oppstår, blir alt mer intenst. Usikkerheten blir stor. I slike tider, er det enda flere som har meninger og enda flere analyser vi velger å vurdere, sier han.

Han mener det er en utfordring at informasjon i krisetider kommer altfor sent.

– De rapportene vi får i dag, handler ofte om hva som skjedde i økonomien for et par måneder siden. I tider som dette, har det liten verdi. Vi må derfor snu oss rundt og være enda flinkere til å søke etter alternative kilder til informasjon. Usikkerheten gjør at markedene kan svinge ekstremt i alle retninger, sier Beisland-Thorell.

For det er dette som er balansekunsten: Å vurdere all ny informasjon de mottar, og samtidig se om de kan trekke erfaringer fra historien og tidligere hendelser som kan minne om dagens situasjon. Det kan eksempelvis være tidligere virusutbrudd, eller når ulike investeringer har hatt et lignende bevegelsesmønster.

– Plutselig ser alle på grafer over antall smittede og døde over hele verden. Det gjør at vi raskt er nødt til å lære oss mer om epidemier. Vi er på jakt etter erfaringer om hvordan denne typen virus sprer seg, hva som er forventet, og hvordan det utvikler seg. Dersom kurven over smitteforløpet er kjent fra tidligere virusutbrudd, kan vi for eksempel se om man får kontroll eller ikke, sier han, før han legger til:

– I mangel på realtidsdata fra økonomien, kan for eksempel folks søkevaner på Google være en ny og viktig kilde. Hva er folk interessert i? Når enkelte søkeord og fraser begynner å stige i et område, for eksempel om symptomer på koronavirus, så ser vi at antall smittede også stiger. Det fører igjen til at vi også ser en økning i antall døde.

Frykt og grådighet

Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man skal tilpasse en investeringsportefølje. I følge Beisland-Thorell må også forvaltere skjønne psykologi når de skal tolke markedene.

– I kriser oppstår det både frykt og grådighet. Usikkerheten når børsene svinger og faller, er krevende for mange. Faktum er at vi i kriser blir mer usikre på hvordan situasjonen kommer til å utvikle seg. Ofte er det lett å overdrive responsen, og bevegelsene i aksjemarkedene kan ofte bli kraftigere enn man i ettertid kan forsvare. Når vi mennesker ser en graf som er fallende, har vi en tendens til å tenke at den bare vil fortsette å falle videre. Det kan få meget uheldige utslag innen kapitalforvaltning, sier han.

I krisetider ser Beisland-Thorell og hans kolleger innimellom kurser på aksjer og obligasjoner som ligger på uforståelige nivåer. Dette kan utgjøre en mulighet for gode langsiktige investeringer.

– Vi får en oppbremsing som er kostbar, men verden går videre.

Hva har forvalterne gjort med porteføljene?

Siden nyttår har Handelsbankens forvaltere jobbet aktivt for å ta ned risikoen i kundenes sparepenger. Dette er gjort i flere steg.

– Vi gikk tidlig ut av en overvekt aksjer og la oss nøytralvektet. Etter at markedene begynte å falle kraftig på grunn av virusutbruddet og fall i oljeprisen i begynnelsen av mars, gjorde vi enda flere nedsalg av aksjer. Mot slutten av mars økte vi forsiktig risikoen igjen i de investeringer vi mener har størst potensial.

Ett av de store spørsmålene er når bunnen blir nådd. Ifølge Beisland-Thorell er det ingen som har fasiten på det.

– Hvis det er noen som påstår at de har det, er de enten arrogante, idioter eller begge deler. Vi og andre forvaltere må prøve å tenke oss til hva som skal til for at markedet skal bunne ut og forsøke å fange opp signaler på at vi er på vei dit.

Handelsbankens forvaltere er avhengige av å finne overbevisende signaler om bedring for å være trygge på at markedet er på vei opp igjen.

Satset på kontanter og mer aksjer

Etter at risikoen i Handelsbankens porteføljer ble kraftig redusert i midten av mars, dukket spørsmålet opp om når tidspunktet var riktig for å gå inn igjen i markedet, for å bli med på en eventuell opptur.

– Det høres kanskje enkelt ut å selge på topp og kjøpe på bunn. Men der og da vet man ikke om man er på topp eller bunn. Når man har solgt mye aksjer og frigjort kapital, kommer det neste spørsmålet: Når skal vi gå inn i aksjemarkedet igjen? Det er krevende å overbevise seg selv om å gå inn igjen når markedene er på vei nedover, fordi nyhetsbildet samtidig vil være stadig mer dystert. Men når markedet først snur, risikerer vi at det snur veldig fort.

Lys i tunellen for den globale økonomien. Les kommentaren fra seniorøkonom Halfdan Grangård her!

Forvalternes analyser indikerer at kriser som den vi har nå er forbigående. Markedet vil snu. Da blir det mindre åpenbart å selge unna det som allerede har falt.

– I stedet for å redusere vekten av aksjer enda mer, frigjorde vi kontanter. Vi solgte ned i rentefond og satte det på bankkonto for å kunne investere igjen på et bedre tidspunkt. Vi frigjorde også andre investeringer for å komme inn i markedet igjen på nivåer som er hyggeligere. Inn i april har vi gradvis økt risikoen i porteføljene igjen gjennom å investere kontanter i kredittobligasjoner og aksjer.

Solid, også i kriser

Dersom markedene er urolige, er det ofte fint å ha en solid bank i ryggen. Siden 1871 – i snart 150 år – har Handelsbanken aldri hatt behov for å hente kapital fra aksjonærer eller myndigheter, selv i kriser. Og ifølge Global Finance, er Handelsbanken en av verdens mest solide banker.

Kanskje er det fordi Handelsbanken er langsiktige at de også er så solide? For Handelsbanken er langsiktige både gjennom kundeforhold og investeringer. Derfor vil forvalterne gjøre det de kan for å sikre god avkastning over tid, samtidig som de er ansvarlige i investeringene.

Relaterte artikler