Slik kan du bygge en solid økonomisk buffer

Mange oppdager det kanskje først når man står midt i krisen. Det er aldri feil å ha penger i bakhånd. Enten du blir rammet av permittering, sykdom, samlivsbrudd, tap av inntekt på grunn av jobbskifte eller oppsigelser. Men hvor mye bør man ha i buffer? Og hvordan går man frem for å bygge en stor nok buffer?

– Det å bli permittert, bokstavelig talt over natten, har vært en skremmende opplevelse for mange. For det er noe som sliter på flere plan, for økonomiske bekymringer vet vi også kan utvikle seg til større problemer for familien og også din innsats på jobben, sier Vidar Andersen, investeringsrådgiver ved kontoret i Sandefjord.

Han har hjulpet mange kunder med å sette opp sparing til ulike livssituasjoner. Enten det er til pensjon, for å kjøpe den første boligen eller buffer til uforutsette situasjoner.

– Selv om regjeringen stilte opp med en gunstig permitteringsordning på kort sikt, vil korona-pandemien føre til økonomiske konsekvenser på lang sikt for dem som mister den gamle jobben og blir arbeidsledige over tid. Hvis man er så uheldig å miste jobben, kan det være krevende å ta hånd om økonomien sin dersom man ender opp med dagpengeordningen, sier Andersen.

Dagpengeordningen gir nemlig deg som lønnsmottaker 62,4 prosent av din opprinnelige lønn opp til cirka 600.000 kroner. Har du enda høyere lønn enn dette? Da blir det kronemessige fallet enda større. Det er fordi det ikke beregnes dagpenger av lønn utover 6G, noe som tilsvarer omtrent 600.000 kroner.

– I slike situasjoner vil en reservebuffer kunne gjøre det mindre smertefullt. Med en buffer kan man for eksempel fremdeles ha råd til å beholde bilen, fortsette med fritidsaktiviteter for seg selv og barna – i det minste for en periode – og ikke minst beholde boligen. For mange er sistnevnte gjerne det aller viktigste.

Derfor er det viktig å bygge buffer

Korona-pandemien kan ha vært en øyeåpner for mange. At det kan lønne seg å bygge en buffer som gir frihet til å kunne håndtere uventede og vanskelige situasjoner.

– Dersom det skjer noe uforutsett, blir det mye lettere med penger i bakhånd. Det kan være en lett tilgjengelig sparekonto eller kanskje et rentefond som over tid gir en høyere rente. Uansett hvilken løsning du ønsker, kan det være avgjørende for hvordan du kommer deg gjennom en økonomisk knipe eller krevende situasjon. Uten en buffer kan det blir mer tidkrevende, kostbart og kreve store endringer i forbruk og levemåte, sier Andersen.

Investeringsrådgiveren trekker frem en kunde som fikk konstatert alvorlig kreft for et års tid siden.

– Hun bestemte seg for å bruke oppsparte midler og inviterte venninner med på en reise. Hun ønsket å feire livet midt i en tøff livskrise. Heldigvis har det gått bra med henne og behandlingen har gjort henne frisk. De oppsparte midlene ga henne økonomisk frihet til å gjøre noe som var viktig for henne der og da, sier Andersen.

Hvordan går du frem og hvor mye bør du spare opp?

Men hvordan går man frem for å opprette en bufferkonto? Ifølge Andersen er det noe som er enkelt og raskt å gjøre selv.

– Logg deg inn i nettbanken og opprett en sparekonto med fast overføring samme dag som du får lønn. Da merker du knapt at du har startet med sparingen. Start gjerne med et beløp som er lavt for deg, og øk etter hvert som du synes at det går bra. Husk at jo mer du setter til side, desto raskere kommer du i mål med en god buffer. Du kan også sette inn ekstra penger hvis du har en måned med overtid eller for eksempel feriepenger, sier Andersen, før han legger til:

– Et annet alternativ er å spare til en langsiktig buffer. Det kan være vanskelig å vite nøyaktig når du må bytte bilen eller gjøre større vedlikehold på huset. For mer langsiktig sparing anbefaler jeg kombinasjonsfond eller aksjefond, sier investeringsrådgiveren.

Men hvor mye burde man egentlig ha i buffer?

– Litt er bedre enn ingenting. Hvis du etter hvert klarer å spare en månedslønn eller to, er du relativt godt rustet for uforutsette situasjoner. I tillegg anbefaler jeg kundene mine å spare langsiktig til andre formål som eksempelvis ferieturer, egenkapital til kjøp av fritidseiendom eller pensjonssparing. Månedlig sparing er både disiplinerende og fornuftig. Etter en stund blir du glad for det sparemålet du har satt deg. Det kan jeg love deg.

Andersen understreker at behovet for en buffer ikke forsvinner uavhengig av livsituasjonen din – om du er gammel eller ung.

– De aller fleste synes nok livet er bedre når de kan trekke på sparepenger dersom behovet plutselig oppstå. Mange har kanskje historisk tenkt at de har en buffer i boligen, og det stemmer nok for mange fremdeles. Bare husk at det er strengere krav til opplåning på huset, både med hensyn til gjeld sammenlignet med inntekt, og kravet om maksimal gjeldsbyrde, altså boliglånsforskriften, som er fem ganger inntekten. Dette legger større begrensninger enn bare for noen få år siden.

Relaterte artikler