Utspekulerte svindlere finner stadig kreative metoder for å lure til seg penger og sensitiv informasjon. Her er to av de vanligste svindelformene:

• Investeringssvindel: Handelsbanken har sett flere former for bedrageri, der svindlerne selger inn en «unik» investeringsmulighet, med løfte om stor avkastning. Det henvises til en eller flere tilsynelatende troverdige nettsider med mer informasjon.

  I noen tilfeller er tidsfristen kort, og du tvinges til å ta en rask avgjørelse om å sende penger «for å investere». I andre tilfeller bygger svindleren opp tillit over tid, for å overbevise om at det er snakk om en sikker investering.

• Phishing: Bakmennene forsøker lure deg til å oppgi sensitive opplysninger, som passord, PIN-kode eller betalingskortinformasjon. De kan utgi seg for å være fra banken, eller en annen form for kundeservice eller supporttjeneste.

  Svindlerne kan ringe, sende SMS eller e-post om å oppdatere sikkerhetsnivået på konto, at de ser mistenkelig aktivitet på konto, en transaksjon på vei ut av konto, eller et lån klart til utbetaling.

  Nummeret de kontakter deg med kan være maskert med et ekte Handelsbanken-nummer. Når du svarer at du ikke har søkt om lån, eller har gjennomført en transaksjon, tilbyr svindleren å sette deg over til «banken», så de kan stoppe utbetalingen.

  For «å løse problemet», oppfordres du til å logge seg inn i tjenesten gjennom en vedlagt falsk link. I stedet sendes brukeren til en nettside under svindlernes kontroll – som er kopi av tjenestens offisielle nettside og grafiske profil. Påloggingsinformasjonen registreres og lagres.

• Tekstmelding eller anrop fra svindlerne
  Svindlerne utgir seg for å være fra et kjent selskap, som for eksempel banken, Microsoft, Økokrim eller politiet. De ber deg oftest om å klikke på link til en falsk nettside under svindlernes kontroll, eller å ringe et telefonnummer (som leder til svindlerne) for å for eksempel «verifisere» din konto.

  De kan også si at noe har skjedd, og trenger din BankID-informasjon som hjelp. I Microsoft-svindel vil de be om tilgang til PCen, eller en mindre pengesum, for å «hjelpe med et problem på datamaskinen». Informasjonen misbrukes for å få tilgang til nettbank eller kort, eller brukes i identitetstyveri.

• E-post fra «Posten» om manglende portoDu får e-post om at en pakke er klar for henting, men at det mangler porto på 20 kroner, som må betales ved å klikke på en lenke hvor du bes om å oppgi kortinformasjon. Deretter får du passord på SMS, som tilsynelatende er fra banken, som belaster deg for beløp mellom 4000 og 40 000 kroner.
• Deepfake
  Her bruker kriminelle teknologi til å manipulere bilde, video eller lyd, slik at det fremstår som om du snakker med en du tror du kjenner til. I realiteten er det en bedrager i andre enden. Denne metoden blir stadig enklere for bedragerne å bruke, siden deepfake er lett tilgjengelig på internett.
• «Olga-svindel» og tyveri av BankIDEldre kvinner med navn som var populære for 70-80 år siden kontaktes, som Olga, Ragnhild, Gerd, Anne og Sigrid.

  Svindlerne hevder du har forbrukslån som skal utbetales. På svar om at lån ikke er søkt om, sier de at du fort må kontakte banken, for å hindre utbetaling. De tilbyr seg å sette deg over til banken, men setter deg over til en annen svindler for å lure til seg påloggingsinformasjon til din nettbank og BankID.

  Med informasjonen logger svindleren seg inn i nettbanken din, og endrer mobilnummeret og postadressen. Deretter overføres det penger ut fra kontoen. Noen ganger opprettes det BankID på mobil i navnet ditt, men med svindlerens telefonnummer.

• Direktørsvindel (CEO Fraud)

  Svindlere kontakter ansatte i en bedrift, og utgir seg for å være fra bedriftsledelsen. Som regel skjer kontakten gjennom elektroniske kanaler som e-post og SMS. Ofte blir avsenderadresse maskert til en som ser legitim ut. Ansatte blir bedt om å utføre betalinger eller oppgi informasjon.

  Svindelformen baserer seg i stor grad på sosial manipulering, ofte med en dekkhistorie om hvorfor overførselen haster, og må foretas utenfor ordinære rutiner. Det finnes ingen gode tekniske mottiltak mot direktørsvindel. Det viktigste er at bedriften har gode rutiner, samt god bevisstgjøring og opplæring for ansatte.

• Kjærlighetssvindel
  Offeret blir gjennom sosial manipulasjon lurt til å tro at de innleder et forhold til en annen person, som de senere blir senere bedt om å hjelpe økonomisk. Det starter ofte med at offeret blir kontaktet på sosiale medier eller en datingside av en attraktiv person som viser stor interesse og omsorg.

  Det kan ta lang tid, alt fra måneder til år, før forespørselen om penger kommer. Ofrene kan tape store summer, og mange tar opp lån eller selger eiendeler for å finansiere overførslene til svindlerne.Det er viktig å være obs på hvilken informasjon en deler på nettet, på sosiale medier og datingsider, og rådføre seg med andre en kjenner og stoler på før man hjelper noen økonomisk.

• Fakturasvindel
  Fakturasvindel utnytter vårt ønske om å gjøre opp. Svindlerne sender gjerne fakturaer i posten eller via e-post til tusenvis, og satser på at noen betaler for å bli kvitt problemet. Ofte vil dette være fakturaer for tjenester eller produkter du ikke kjenner til.

  I realiteten er dette «tilbud» om disse tjenestene eller produktene, men de fremstår som fakturaer for noe du allerede har kjøpt. Ved betaling av fakturaen vil du da inngå medlemskap og kunne forvente å få tilsvarende fakturaer fremover.

• Falske konkurranser og spørreundersøkelser
  Spesielt sendes e-poster og SMSer med titler som frister med flotte premier og gaver, for å lokke deg til å delta i en falsk konkurranse eller spørreundersøkelse. Ofte imiterer svindlerne store og kjente merkevarer, for å få tillit lure til seg personlige og økonomiske opplysninger.

• Hacking av sosiale medier-profiler
  En profil hackes på sosiale medier, og sender ut falsk informasjon om konkurranser og premier til kontaktlisten. Mottakerne vil tro det er noen de kjenner som tar kontakt, og er derfor mer åpne for å delta i konkurranser eller oppgi personlige opplysninger.