Slik unngår du å havne i garnet til kjeltringene: Dette er de vanligste svindelmetodene

Du har kanskje fått en epost fra en prins i Nigeria som ønsker å dele arven sin med deg eller en mail fra Posten om å betale et ubetydelig gebyr for hjemlevering av en pakke? Eller kanskje du har fått en mistenkelig epost fra en leverandør du aldri har bestilt noe fra? Dette er bare eksempler på verktøy svindlerne tar i bruk for å lure deg til å legge igjen betalingsinformasjon.

Svindlerne blir stadig mer sofistikerte, og tar i bruk enda sleipere metoder enn før for å loppe deg for penger. Og resultatet kan bli dramatisk: Enkeltpersoner kan få tappet kontoen med alt fra noen hundre kroner til flere hundre tusen.

Men hva er egentlig de vanligste svindelmetodene mot privatpersoner?

– Svindlerne benytter stadig nye metoder og tilnærminger for å lure til seg penger. Felles for svindlerne er at de forsøker å fremstå som en «pålitelig motpart». Det kan være at de gir seg ut for å være Skatteetaten, Helsevesenet, Posten eller banken din, sier sikkerhetssjef Jan Daniel Juniszewski i Handelsbanken i Norge.

Han forteller at svindlerne ønsker å skape en ramme rundt forespørselen som fremstår «formell» og som er tillitvekkende.

– Vi mennesker har større sannsynlighet til å oppgi sensitiv informasjon når vi tror at vi forholder oss til pålitelige aktører. I dag er det ikke bare via e-post vi mottar slike forespørsler, men også via SMS og sosiale medier.

Sikkerhetssjefen forklarer at svindlerne enten ønsker å lure deg til å overføre penger, eller at de har som formål å få tak i din påloggingsinformasjon som gir dem tilgang til  å få overført penger selv.

– Når svindlerne har fått tak i den nødvendige påloggingsinformasjonen, er det mulig for dem å overføre penger fra kontoen din eller tømme kortet ditt.

Felles for svindlerne er at de forsøker å fremstå som en «pålitelig motpart». Det kan være at de gir seg ut for å være Skatteetaten, Helsevesenet, Posten eller banken din.
Sikkerhetssjef i Handelsbanken i Norge, Jan Daniel Juniszewski

Ifølge Finanstilsynets risiko- og sårbarhetsanalyse 2020, utgjorde totale tap av kortsvindel, tap ved bruk av nettbank og tap som følge av sosial manipulering nesten én milliard kroner i 2019 bare i Norge. Men her kan det være store mørketall. Dykk dypere ned i svindelstatistikken lenger ned i denne artikkelen.

Ukentlige svindelforsøk mot privatpersoner

Juniszewski forteller at Handelsbanken ofte oppdager svindelforsøk rettet mot privatpersoner. Han forteller videre at det er når kunden selv har innsett at det er noe som ikke stemmer, at de tar kontakt med banken for hjelp.

– Da er det ofte for sent fordi pengene allerede har funnet veien ut av Norge og er blitt overført flere ganger. I Handelsbanken er vi dyktige til å avdekke svindel. Vi jobber aktivt med å overvåke transaksjoner som gjøres til og fra kontoer. For eksempel hvis det kommer en transaksjon til en ny konto, eller et nytt mottakerland og denne ikke stemmer overens med kundens «vanlige» transaksjoner. I slike tilfeller tar vi kontakt med kunden for å forsikre oss om at det faktisk er kunden som står bak transaksjonen.

– Hvordan har svindlernes metoder utviklet seg de siste årene?

– Vi kan ikke tenke på svindlere som enkeltpersoner som sitter i en kjeller og begår svindelen. Dette er blitt storindustri. Det er fryktelig mye penger som hvert år blir svindlet fra nordmenn og på verdensbasis. Når man ser at svindlerne i dag kan bruke internett som angrepsplattform, så får de mulighet til å nå hele verden. De er ikke begrenset av geografisk avstand.

Info
Tips og råd som forebygger kortsvindel:

  • Beskytt PIN-koden din når du bruker kortet.
  • Ikke gi PIN-koden din til noen andre, eller skriv den ned.
  • Bruk chip og unngå å benytte kortstripen om mulig.
  • Ikke gi fra deg kortet når du skal betale på restauranter og lignende, men vær fysisk tilstede når kortet benyttes/trekkes.
  • Vær observant på hvor du gir fra deg kortinformasjon på Internett.
  • Gi aldri kortopplysninger og CVV-kode over telefonen eller via e-post.
  • Det aller sikreste er å benytte nettsider som krever tofaktor-autentisering, der du eksempelvis får en SMS som kan verifisere at du er du.
  • Dersom du har en mistanke om at kortopplysninger kan være på avveie eller kortet er misbrukt, sperr kortet med en gang.

Sikkerhetssjefen forteller at kriminelle aktører kan tjene store summer på å lure privatpersoner.

– Kombinert med relativt lav risiko for å bli avslørt og straffeforfulgt, er dette blitt en svært lukrativ virksomhet for kriminelle aktører. Siden dette er blitt en lukrativ virksomhet, er også disse aktørene villige til å investere i å sikre inntekt. Det gjør de eksempelvis ved å få tak i nødvendig «ekspertise» og utstyr for å videreutvikle virksomheten, sier han, før han legger til:

– I praksis fører dette til at omfanget av slik svindel og metodene de benytter hele tiden er økende og varierende. Svindlerne tilpasser seg raskt. Et godt eksempel på dette er da pandemien inntraff, og da de benyttet denne som en mulighet for å svindle. Det kunne handle om salg av medisinsk utstyr, investeringsmuligheter i legemiddelselskaper og mye, mye mer.

For svindlerne er blitt mer pågående, profesjonelle og dyktigere til å utforme nettsider, svindeleposter og SMS-er.

– Det gjør at vi må være svært observante for å unngå å bli svindlet.

Les mer om noen kjente former for svindel her!

Hva bør du være oppmerksom på?

Handelsbankens sikkerhetssjef oppfordrer til å være oppmerksom på at folk kan utgi seg for å være hvem som helst på internett.

– Selv om du mottar en e-post, tekstmelding eller telefonsamtale fra noen, er det overhodet ingen garanti for at de presenterer seg som den de faktisk er. Husk at banken din og andre statlige aktører aldri vil be deg om å oppgi sensitiv informasjon i eposter, eller via telefonen din. Vær kritisk før du trykker på lenker og vedlegg, og legg aldri igjen kort- eller annen sensitiv informasjon på nettet dersom det ikke er noe du har tatt initiativ til selv.

Juniszewski oppfordrer til å ringe avsenderen på et nummer du stoler på for å få bekreftet at dette stemmer. Det kan være alt fra offentlige etater eller noen som utgir seg or å være dine bekjente.

– Når du ringer for å bekrefte, kan du gjerne benytte det nummeret du enten har lagret på dine bekjente, eller som er registrert på nett. Ikke ring de numrene som eventuelt er oppgitt i en epost eller i en tekstmelding. Er du usikker? Da er det bare å slette eposten eller tekstmeldingen.

– Hvilke andre råd kan man følge for å unngå å bli svindlet? 

– Følg med i pressen og det som skjer rundt deg. Når du leser om en svindelmetode, så bit deg merke i denne og spør deg selv om det er noe du kunne falt for. Det er også en huskeregel som er fin å følge: «Virker det for godt til å være sant, er det nok svindel». Vær skeptisk, men ikke redd for å søke bekreftelse når du får en ukjent epost, tekstmelding eller telefon.

Husk at banken din og andre statlige aktører aldri vil be deg om å oppgi sensitiv informasjon i eposter, eller via telefonen din.
Sikkerhetssjef i Handelsbanken i Norge, Jan Daniel Juniszewski

– Hva gjør man hvis man oppdager at man er svindlet?

– Anmeld forholdet til politiet. Meld fra til dine bankforbindelser og gå inn på denne nettsiden for flere råd!

Les mer om hva Handelsbanken gjør på sikkerhetsfronten her!

Økokrim følger tett med på massebedragerier

Også Økokrim følger utviklingen nøye. I sin trusselvurdering for 2020 er massebedragerier, både mot privatpersoner og bedrifter en av truslene de har identifisert og fokuserer på.

– Sakene er krevende å etterforske. Ofte krever de omfattende utenlandsetterforsking. Teknologien gjør det enkelt for de kriminelle å skjule sporene. Selv om pengene lar seg spore, kan de ofte være forbrukt eller vanskelig å få igjen. Siden dette kan være svært ressurskrevende å etterforske og straffeforfølge, jobber vi også forebyggende for å hindre at privatpersoner og bedrifter i utgangspunktet blir svindlet, sier politiadvokat Daniel Sollie i Økokrim.

Akkurat som Handelsbankens sikkerhetssjef uttaler, sier Sollie at bedragerne er blitt stadig mer sofistikerte de senere årene. For man behøver ikke være lettlurt for å bli utsatt for nettsvindel.

– Bedragerne retter seg fortsatt mot de samme målgruppene. Det foretas fortsatt eksempelvis kortbedragerier, direktørsvindler, kjærlighetssvindler og investeringsbedragerier. Men teknologien er i stadig endring, og bedragerne tar i bruk ny teknologi for å begå bedragerier som er svært vanskelig å avsløre.


Økokrim: Ta deg tid til å tenke deg om

Politiadvokat Sollie forteller at bedragerne gjerne utnytter våre drømmer og håp.

– Er det for godt til å være sant, så er det gjerne nettopp det. Opplever man å havne i en slik situasjon, er det ekstra viktig at man stopper opp og gjør flere undersøkelser for å sikre at man ikke blir lurt. Er man i tvil, bør man la være.

Får du en forespørsel som vekker nysgjerrigheten, bør du også være ekstra oppmerksom.

– For å få noen på limpinnen, benytter ofte bedragere seg av noe som vekker nysgjerrigheten vår. For eksempel ved at de sender en personlig SMS som opplyser om at det er en pakke som skal leveres til deg, men at du bare må betale et ubetydelig fortollingsgebyr for å motta denne. Meldingen er gjerne personlig, og vekker nødvendigvis ikke mistanke i seg selv, sier Sollie, før han legger til:

– Man bør alltid være restriktiv med å gi kortdetaljer eller personlig informasjon på en nettside man har gått inn på via en lenke man har fått tilsendt.

Dersom man blir bedt om å overføre penger til noen man kun har snakket med på telefon eller nett, bør man være på vakt.

– Man bør stille spørsmål ved om man bør overføre disse midlene, og om man kan verifisere ektheten av forespørselen på en annen kanal enn forespørselen opprinnelig kom på, sier Sollie.

– Man bør også være på vakt dersom man føler at man blir presset eller at det haster med å få personopplysninger eller gjennomført betaling. Dersom du ikke får tid til å verifisere betalingen eller mottakeren av personopplysninger, bør du avbryte kontakten.

Politiadvokat, Daniel Sollie, i Økokrim

Politiadvokaten understreker at seriøse aktører vil aldri be deg om å opplyse passord og PIN-koder på telefon eller e-post.

– Utvis alltid nettvett, og ta deg tid til å tenke deg om. Blir du lurt, er du i samme båt som mange andre. Det hjelper ikke å være etterpåklok – det er viktigere og nyttigere å handle raskt. Ta kontakt med banken din, anmeld forholdet til politiet og varsle andre som kan være berørt av bedrageriet.

Store norske tap tilknyttet svindel

Ifølge Finanstilsynets risiko- og sårbarhetsanalyse 2020, utgjorde rapporterte tap på kortsvindel i underkant av 95 millioner kroner i både første og andre halvår 2019.  Til sammen er det en økning på 28 prosent fra året før. I første halvår 2019 var det særlig tap tilknyttet internetthandel som økte. Tallene fra Finanstilsynet kan imidlertid ha store mørketall, og omhandler bare rapporterte svindeltransaksjoner.

Fra første halvår 2019 til andre halvår 2019 endret også rapporteringsrutinene seg, og de kan ikke anses som sammenlignbare.

I første halvår 2019 viser den sammen rapporten at tap ved bruk av nettbank utgjorde 3,6 millioner kroner, som er lavt sammenlignet med tidligere år. Rapporteringen for andre halvår er vesentlig høyere, med tap knyttet til kontooverføringer på over 300 millioner kroner.

Finanstilsynet opplyser selv at rapporteringene for første og andre halvår også her ikke er sammenlignbare. Først og fremst skyldes dette at tallene for andre halvår omfatter tap som følge av sosial manipulering, noe bankene tidligere rapporterte i en separat rapportering. Fratrukket tap grunnet sosial manipulering, er tapstallene på kontooverføringer for andre halvår rundt 46,5 millioner kroner. Mens det tidligere kun var bankene som rapporterte tapstall, omfatter rapporteringen nå alle foretak som yter betalingstjenester.

Videre i rapporten skriver Finanstilsynet at svindel gjennom sosial manipulering, det vil si at svindleren manipulerer betaleren til å gjennomføre en transaksjon, økte ytterligere i 2019 sammenlignet med året før. Rapporterte tall indikerer tap på over 500 millioner kroner, mot i underkant av 300 millioner kroner i 2018.

Også her er det store mørketall. Tilsynet skriver i rapporten at tall for svindel gjennom sosial manipulering er særlig usikre, fordi betaleren selv bærer tapet og mange svindler av denne typen trolig ikke blir meldt til banken.

Likevel er viser tallene fra Finanstilsynet at de rapporterte tapene fremdeles er høye for alle former for svindel.

Relaterte artikler