Ifølge Skatteetaten vil omtrent 7 av 10 få tilbake penger på skatten. – Dette gir svindlerne en gyllen mulighet til å forsøke å svindle til seg pengene dine, sier Handelsbankens svindelekspert Katarina L. Sørensen. Les hva du bør være oppmerksom på for å unngå skattesvindel.

Oppdatert 3. april 2024

– Når så mange forventer å få tilbake på skatten, øker det også sannsynligheten for å bli svindlet – og denne muligheten benytter svindlerne seg av. Svindlerne misbruker Skatteetaten som avsender, og da gjelder det å være oppmerksom, sier Sørensen.

Kunstig intelligens (AI) og ChatGPT* gjør det vanskeligere å avsløre svindelforsøkene: språket og grammatikken har blitt mye bedre. Tidligere kunne man enklere avsløre svindelmailer på grunn av språk, det er ikke like enkelt i dag.

– Med disse verktøyene kan svindlere fra utlandet sende ut svindelforsøk med norsk tekst, så å si uten språkfeil. Når de først sender ut svindelforsøk, sender de det ut til veldig mange om gangen – i håp om at noen trykker på lenken og gir fra seg personopplysninger, sier Sørensen.

Bruker både SMS og epost til svindelforsøk

Svindlerne bruker gjerne både SMS og epost i svindelforsøkene, såkalt phishing* og smishing*. Et av de første tegnene på svindel kan man se i avsenderadressen. Melding om at skattemeldingen er tilgjengelig blir kun sendt via «noreply@skatteetaten.no». Dersom avsenderadressen ser annerledes ut, er det lurt å trykke på selve avsenderen for å få mer informasjon. Dersom avsenderadressen ikke er «noreply@skatteetaten.no» er det sannsynlig at du har mottatt svindelepost (se eksempel i bildet).

– En annen viktig huskeregel er at Skatteetaten, og andre offentlige institusjoner, aldri legger ved lenker i epost og SMS de sender ut, de henviser kun til egen nettside og ber deg logge inn ved å finne nettsiden selv, sier Sørensen.

Lokker med store pengesummer

I noen av svindelforsøkene Sørensen har sett, har svindlerne lokket med store pengesummer (se eksempel i bildet).

– Dette er et typisk eksempel hvor svindlerne prøver å lure deg ved å friste med at du får penger igjen på skatten, men den eneste måten du kan finne ut av hvor mye du får igjen, eller må tilbakebetale, er ved å logge inn på Altinn. Skatteetaten opplyser aldri om sum i sin kommunikasjon på SMS eller epost, sier Sørensen.

Våre beste råd for å unngå skattesvindel

1. Aldri del personopplysninger og passord via nettsider du er usikker på, se nøye over nettadressen du blir henvist videre til.
2. Vær kritisk til lenker i SMS eller epost. Offentlige institusjoner legger aldri ved eller ber deg om å klikke på lenker.
3. Vær særlig oppmerksom dersom meldingen gir uttrykk for hastverk, dårlig språk og skrivefeil.
4. Les alltid teksten på SMS og epost grundig.
5. Virker det for godt til å være sant? For eksempel at du blir lovet store pengesummer eller andre fristelser – da er det ofte akkurat det: for godt til å være sant.

*Hva er phishing?

Phishing er masseutsendelse av e-post, der man blir oppfordret til å klikke på en lenke eller åpne et vedlegg. E-posten bærer ofte preg av hastverk, hvor man må skynde seg for å løse et problem. Ofte blir man sendt videre til falske påloggingssider, som ligner de originale. I perioder etterligner de e-poster fra Skatteetaten når skatteoppgjøret er klart. Her er hensikten å innhente personopplysningene dine, ofte via BankID. E-postene som blir sendt varierer i kvalitet, noen er åpenbart falske med mange stavefeil og utdaterte logoer, mens andre kan være så like at man vanskelig kan skille dem fra originalen.

*Hva er smishing?

Smishing har mange likhetstrekk med phishing, bortsett fra at det blir sendt ut per SMS. Avsenderen kan se legitim ut, men gjemmer ofte den reelle eieren. SMS’er kan komme enkeltvis, men i senere tid opplever vi at flere kunder får slike SMS’er i en allerede opprettet SMS-utveksling. Dette har vært spesielt utbredt i forbindelse med bilkjøp og registrering av bil hos Statens Vegvesen. Denne sommeren har imidlertid vært preget av sms’er knyttet til utestående hos inkassoselskap. I likhet med phishing blir tidspunkt for når SMS’ene blir utsendt tilpasset, eksempelvis forkledd som krav fra Posten eller PostNord når julegavehandelen trår inn.