Nå er det svindel-høytid: Faresignalene du bør se opp for

Det er økning i svindelsaker over internett i shopping-høytider som Black Friday og jul. Dette er de vanligste metodene for shopping-svindel, og særlig én ting bør du alltid si nei til, ifølge Handelsbankens leder for forebygging av svindel, Frode Pettersen.

Publisert: 21.11.2022

I høytidene, hvor nordmenn flokker seg rundt tilbud og varehandel på internett, strømmer også svindlerne til. I disse tider må kundene være forsiktige, for alle kan rammes.

Under slike perioder sendes det ut mange e-poster og SMS-er – fra både seriøse og useriøse aktører. Det er dermed vanskelig å vite hva som er pålitelig og ikke.

Svindeltypene som dominerer

Dette er svindeltypene du særlig bør passe deg for i forbindelse med shopping-høytider:

  • E-poster om premier: Her oppfordres du til å trykke på vedlagt link og svare på spørsmål. Generelt når du får melding om at du har vunnet noe, er det svindel. Ikke gjør det svindlerne ber om. Handelsbankens anbefaling er å slette e-posten.
  • Posten-svindel: Du får mail om at Posten har en forsendelse som venter på deg, og at du må klikke på linken og betale et lite beløp for å hente ut pakken. Ofte haster det, da pakken vil bli sendt tilbake om det ikke handles fort.
  • Falske nettsider for shopping: Sjekk nettsidene du handler på godt, for å forsikre deg om at siden er ekte. Et lurt triks er å gå direkte til siden i nettleseren, og ikke klikk videre via annonser.

    Når du handler på en falsk nettside eller nettbutikk, kan personlige opplysninger fanges opp av en svindler, og deretter selges videre på nettet. Svindleren kan også beholde opplysningene og kjøpe varer i kundens navn. Forbrukertilsynet har denne siden med tips til hvordan en kan se en falsk nettbutikk.

– Svar nei til dette

Dersom du mottar en e-post du er usikker på, sjekk i avsenderfeltet hvem den har kommet fra. Den egentlige e-posten kan skjules bak et annet navn.

Info
Slik kan du sjekke om en internettside er falsk
  • Nettadressen har skrivefeil: Svindlere kopierer en ekte nettbutikk, og bruker en adresse som er nesten helt lik den originale nettbutikken. Tenk over det: hvor ofte sjekker du egentlig skrivemåten på nettadressen når du surfer, spesielt på mobilen?
  • Manglende kontaktinformasjon: En ærlig selger vil gjerne bli funnet av kundene sine, og er derfor raus med kontaktinformasjonen. Se etter navn, post- og e-postadresse, telefon- og organisasjonsnummer på et nettsted.
  • Innhold fullt av skrivefeil: Dette kan være tegn på at noen har brukt google translate og publisert en useriøs nettbutikk for å lokke til seg intetanende nordmenn.
  • Ingen hengelås eller sertifikat: Til venstre for nettadressen ser du ofte et tegn som ligner på en hengelås. Dette indikerer at kommunikasjonen mellom din datamaskin og nettstedet er sikker ved at opplysningene er krypterte. Selv om dette er et godt tegn for at siden er seriøs, kan det likevel være svindlere som opererer nettstedet.

Det er også svært viktig at du ikke oppgir personlige opplysninger mer enn aller høyst nødvendig på internett. Når du har betalt for en vare, er det viktig å sørge for at kortopplysninger ikke blir lagret i nettbutikken.

– Ofte blir kunden spurt om å lagre kortopplysningene. Svar nei til dette, oppfordrer Handelsbankens leder for forebygging av svindel, Frode Pettersen.

Info
Tips til å beskytte deg mot nettsvindel
  • Ta i bruk to-trinns pålogging der det er mulig (for eksempel engangskode i tillegg til passordet).
  • Lag lange og unike passord for alle nettjenestene du bruker. Et digitalt verktøy for å oppbevare og håndtere passordene trygt kan være lurt.
  • Fødselsnummer kan bli misbrukt i ID-tyveri. For å redusere misbruk kan du sperre deg for kredittsjekk og gjøre andre tiltak. Se anbefalinger for ID-tyveri (nettvett.no).
  • Husk å oppdatere antivirus og annen programvare jevnlig på datamaskinen din.

Oppgi aldri Bank-ID-informasjon. Dersom svindlere får tak i koder eller BankID-passord, kan de komme seg inn på kontoen eller laste ned mobilbank på egen enhet.

Svindlere kan også lure deg til å betale store summer ved å klikke på falske lenker og be om BankID-bekreftelse.

Dersom du mottar en uventet eller merkelig e-post, eller en annen henvendelse, anbefaler svindelteamet i Handelsbanken at du sjekker følgende:

  • Vil avsender at du skal gjøre noe?
  • Ber avsender om brukernavn, passord, kredittkortopplysninger eller lignende?
  • Preges henvendelsen av at noe haster, noe galt kan skje om du ikke gjør noe – eller en form for gevinst eller fordel for deg?
  • Forventer du denne henvendelsen, eller kommer den «ut av det blå»?
  • Sjekk avsenderadresse og lenker: Hvis de er ukjente eller spesielle, kan det være en mistenkelig henvendelse. Men vær obs: Det er enkelt å forfalske avsenderadresse, så at nettsiden er ekte er ikke alltid et tegn på at henvendelsen er reell.

Dette avgjør om banken kan redde pengene dine

For å beskytte deg, råder Pettersen til å være kritisk til informasjon du får over nettet eller fremmede over telefon:

Handelsbankens leder for forebygging av svindel, Frode Pettersen.
Daniel Gauslaa

– Stopp. Tenk. Sjekk. Digital informasjon kan lett forfalskes. Om det er for godt til å være sant, er det som regel det.

For å verne deg som kunde, følger Handelsbankens svindelteam med på unormale transaksjoner, har tett kommunikasjon med andre banker, og gjør vårt ytterste for å forsøke å få pengene tilbake.

Hvor stor andel av pengene Handelsbanken klarer å redde, handler i stor grad om tid – hvor raskt  utrederne får beskjed om svindel, og hvor fort de klarer å ta kontakt med mottakerbanken.

Det er lettere å stoppe penger som blir flyttet med eksempelvis utenlandsbetaling. Da sendes ikke pengene med en gang, men blir liggende til neste kjøring.

– Vanligvis flytter svindlerne pengene ved hjelp av straksbetaling mellom norske kontoer og deretter flyttes pengene ofte ut av landet. Jo lenger ut i denne kjeden pengene kommer, jo vanskeligere er det å identifisere pengene og returnere dem, forteller Pettersen.

Relaterte artikler