Fersk fondsstatistikk fra verdipapirenes forening viser at rogalendingene er best i landet  i antall kroner spart i aksjefond per innbygger. Oslo kommer på en andreplass etterfulgt av Akershus. Sparer du fremdeles ikke i fond? Her finner du tipsene for å komme i gang.

13. november 2020

Ferske tall fra verdipapirfondenes forening (VFF) viser at rogalendingene i snitt hadde plassert 65.809 kroner i aksjefond per person i fjor. Det er nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet på landsbasis på 37.867 kroner. Det skriver VFF i en pressemelding som kom tidligere i høst.

Administrerende direktør i VFF, Bernt S. Zakariassen forteller at det er store regionale forskjeller i hvor mye penger nordmenn har plassert i aksjefond, men at rogalendinger alltid har vært gode og sikret seg plasseringer på topplisten hver gang lignende statistikker har vært gjennomført.

– Mange i oljefylket Rogaland har tjent gode penger gjennom petroleumsvirksomhet og innbyggerne har derfor lenge hatt en tradisjon for å sette sparepengene i aksjer og fond. Skagenfondene og deres suksesshistorie kan nok også ha bidratt til å øke interessen for fondsparing lokalt, samtidig som enkeltpersoner med stor formue bidrar til å dra opp snittet for fylket, sier Zakariassen i pressemeldingen.

Tallene som er levert av statistisk sentralbyrå for VFF tar utgangspunkt i ligningstallene fra 2018. Derfor viser den oversikt over de «gamle» fylkene, før fylkes- og kommunesammenslåingene i 2020.

På fylkesoversikten, følger Oslo og Akershus etter Rogaland med henholdsvis 56.227 kroner og 46.064 kroner plassert i aksjefond i snitt. I Akershus er det særlig Bærum kommune som trekker opp snittet med 88.471 kroner spart per innbygger. I motsatt ende av fylkesoversikten finner vi Finnmark, Hedmark og Nordland fylke med henholdsvis 22.457 kroner, 21.837 kroner og 20.578 kroner i snitt.

Hva skal egentlig til for å begynne å spare i fond? Og kanskje slå nivået til rogalendingene?

Kom i gang med sparingen

Da korona-viruset blomstret opp for første gang i Norge, satt de fleste norske banker både ned lånerenter og innskuddsrenter til rekordlave nivåer. Det har gjort at fondssparing kan være et godt alternativ, og kanskje enda mer aktuelt for å ikke tape kjøpekraft.

Plasseringsrådgiver Marita Leine ved Handelsbankens kontor i Olav Vs gate i Oslo sentrum har hjulpet mange kunder i gang med fondssparingen.

– Du kan starte opp med fondssparing selv i nettbanken. Alt du trenger å gjøre er å åpne en aksjesparekonto (ASK) eller en verdipapirkonto (VPS) og kjøpe de fondene du ønsker. Da kan du også opprette en spareavtale selv – noe som alltid er å anbefale.

Hva er egentlig forskjellen? For enkelhetens skyld, kan det være lurt å begynne med å opprette en aksjesparekonto for å komme i gang med sparingen. En aksjesparekonto er for fond med minimum 80 prosent aksjeandel. Dersom man ønsker å spare i rente- eller kombinasjonsfond må man velge en ordinær VPS-konto. Kombinasjonsfond er et fond hvor forvalterne har spredt risiko ved å handle i forskjellige verdipapirer, for eksempel i både aksjer og renter.

Det er likevel noen sentrale elementer som er viktig å tenke igjennom før du kjøper din første fondsandel.

– Før du velger deg fond og oppretter spareavtale, er det lurt å tenke igjennom hva som er formålet med sparingen, hva slags tidshorisont du ser for deg, og hvor stor risiko du ønsker å ta. Da blir det enklere å finne riktige fond tilpasset dine behov, sier plasseringsrådgiveren.

– Hva er det som avgjør hva slags risiko man bør velge på fondene?

– Fond med høy risiko har ofte større svingninger enn fond med lav risiko. Samtidig har fondene med høy risiko mulighet for en høyere avkastning enn fondene med lavere risiko. Hvis du ønsker å investere i et fond med høy risiko, bør du ha en lengre tidshorisont på sparingen enn kun noen få år. Desto lengre tidshorisont du har på sparingen, jo høyere risiko kan du også ta, sier Leine, før hun legger til:

– Når du vet hvilken risiko som passer for deg og ditt sparemål er det på tide å ta en titt på fondene du kan velge. Ved å velge et bredt globalt fond sprer du risikoen mer enn ved å velge et smalt fond i eksempelvis et land eller en bransje. Du kan gå inn på nettsidene våre og finne en oversikt over alle fondene Handelsbanken tilbyr for å få et bilde av alternativene. Der kan du se hvilke kostnader som er tilknyttet hvert enkelt fond, hva slags risiko fondet har, og hvilken geografisk fordeling og bransje fondet investerer i. Du kan for eksempel velge mellom indeksfond eller aktivt forvaltede fond, sier plasseringsrådgiveren. 

Tre tommelfingerregler for fondssparing

LES OGSÅ: Mange synes det er vanskelig å spare. Hvilke fond skal man kjøpe, når skal man kjøpe og når skal man selge? Her er tre gode tommelfingerregler for å lykkes bedre med sparingen.

Indeks- eller aktivt forvaltede fond?

Hva er egentlig forskjellen mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond? I Handelsbankens aktivt forvaltede fond, er det forvaltere og analytikere som jobber aktivt med å forsøke å oppnå en bedre avkastning enn avkastningen til en referanseindeks. Et indeksfond derimot skal direkte reflektere en referanseindeks – for eksempel hovedindeksen på Oslo Børs. Et aktivt forvaltet fond kan imidlertid utvikle seg både bedre og svakere enn referanseindeksen.  

Leine oppfordrer til å ta kontakt med rådgiveren din i banken dersom du ønsker flere råd og tips for hva som kan være lurt å tenke på før du setter i gang med fondssparingen.

– Dersom det er et større beløp, kan det føles tryggere å spre risikoen med å stykke opp innskuddet over flere måneder i tilfelle markedet skulle korrigere seg, og gå litt ned like etter at man har kjøpt sin første fondsandel. Gjennom historien har det lønt seg å komme seg inn på markedet så fort som mulig.

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.