Nedstengninger over hele kloden som følge av korona-viruset og det amerikanske presidentvalget har satt sine preg på spareåret 2020. Mange vil kanskje si oppleve at finansmarkedene har vært igjennom en real berg- og dalbane, men realiteten er kanskje en annen? Og hvordan er utsiktene for spareåret 2021?

­26. januar 2021

– Det er aldri noen som klarer å selge på topp og kjøpe på bunn systematisk over tid, sier Frode Gjerde.

Han jobber som seniorrådgiver i Handelsbanken i Norge og følger tett med på finansmarkedene. Gjennom pandemien har han forsøkt å lose flere av Handelsbankens kunder gjennom opp- og nedturer med stødig hånd.

– De som er tålmodige, som har valgt riktig risiko for sparepengene sine og har riktig tidshorisont for fondssparingen, er også dem som har kommet best ut av dette året. Det er dette man burde gjøre.

I år har mange fått kjenne aksjemarkedets natur på kroppen. Med kraftige hopp og solide fall. Gjerde understreker imidlertid at så mye som aksjemarkedet bevegde seg i mars, skjer sjelden. Da gikk finansmarkedene igjennom en kraftig korreksjon.

– Men hvis vi ser på spareåret 2020 under ett – til tross for korona-utbrudd og nedstengninger av land verden over, har markedet totalt sett levert veldig bra, forteller han og  viser til Aktiv 100 og Global Index Criteria som begge har hatt oppgang på henholdsvis 17,63 prosent og 16,07 prosent i fjor.

Her kan du se utviklingen for våre forskjellige aktivfond de siste årene per 31. desember 2020:

* Avk. = Avkastning
** Ann. = Annualisert

For å forstå den gode avkastningen, kan det være fornuftig å ta en titt på året som gikk.

Tok noen gode valg i mars

Da alt så som mørkest ut i mars, var det få som turte å spå et godt år i finansmarkedene. Men hvilke hendelser var avgjørende for at markedet klarte å stabilisere seg?

– Det er ingen tvil om at 2020 ble et spesielt år – også i finansmarkedene. Året begynte positivt, men med mumling om et virus i Kina som kunne bli skummelt. Det ga ikke utslag i vesten før smitten også spredte seg hit. Da kom et ganske brått og stort fall i aksjemarkedene, forteller seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken.

Han jobber med å analysere markedene for å ha et godt  grunnlag for å ta gode investeringsvalg.

– Da krisen var et faktum i mars var det stor usikkerhet knyttet til selskapenes inntjening og om de ville overleve krisen. Heldigvis kom sentralbankene på banen relativt raskt. De har vært svært viktige for å stabilisere situasjonen. Da flere land fikk på plass store og gode nok støtte- og låneordninger for å holde markedet flytende gjennom krisen, så vi et vendepunkt i finansmarkedene.

Ser man i bakspeilet på 2020, etter bunnen i mars, ser året som har gått ut som en eneste lang oppgangsperiode.

– Men det har vært mye å bekymre seg for underveis. Ny smitteoppblomstring i USA bidro til svakere utvikling gjennom deler av sommeren. I begynnelsen av september ble investorer bekymret for den høye prisingen av IT-selskaper, noe som spredte seg til flere andre sektorer. I oktober bidro det amerikanske presidentvalget til uro, før året ble fikk en optimistisk avslutning på grunn av utviklingen av to vaksiner med høyere effektivitetsgrad enn forventet, sier Grangård

Mange synes det er vanskelig å spare. Hvilke fond skal man kjøpe, når skal man kjøpe og når skal man selge? Her er tre gode tommelfingerregler for å lykkes bedre med sparingen.

Tre tommelfingerregler for fondssparing

Da det så som mørkest ut i mars, tok Handelsbankens porteføljeforvaltere noen valg som i ettertid har vist seg å være svært gode. Men er det noen sektorer som har vært spesielt interessante i året som gikk?

«Grønne» aksjer skiller seg ut  

Ifølge Grangård skylte det en grønn bølge inn over de globale aksjemarkedene i løpet av fjoråret.

– Selv tidligere skeptikere har hevet seg på trenden og lansert dedikerte grønne selskaper. På Oslo Børs har vi sett en rekke grønne børsnoteringer, og tyske investorer har blant annet forsynt seg grovt av disse aksjene.

Men hvorfor er denne trenden blitt så sterk og hvorfor nå? Samlet tror vi at strengere reguleringer fra myndighetens side, rivende teknologisk utvikling, og ikke minst, økende støtte i befolkningen har ført til økt fokus på det grønne skiftet også i kapitalmarkedene de siste årene.

– Det siste året har vi blant annet sett en massiv prisoppgang i fornybaraksjene. Historisk har fornybarselskapene svingt i takt med oljeselskapene, men nå har imidlertid fornybarselskapene rykket kraftig ifra.

– Er fornybaraksjene blitt for dyre?

– Det er ikke nødvendigvis en boble. Hvis disse selskapene er løsningen på klimautfordringene på lengre sikt, tilsier dette at omsetningen og inntjeningen vil stige kraftig de neste tiårene. Dermed kan kanskje dagens prising forsvares. Samtidig kan fornybaraksjene være sårbare for kursfall ettersom prisingen her og nå kan fremstå som luftig, oppsummerer Grangård.

Sparer du fremdeles ikke i fond? Her finner du tipsene for å komme i gang.

Slik kommer også du i gang med sparingen

Hvordan ser markedene ut i inngangen av 2021?

Porteføljeforvalter i Handelsbanken Bjørn Beisland-Thorell forteller at selv om vi i 2020 fikk en real dupp i aksjemarkedene, så er man ved inngangen av det nye året på nye toppnoteringer.

– Vi har bak oss en 10-årsperiode med kraftig stigning i verdens aksjemarkeder. Dette henger både sammen med hvor lang markedene hadde falt etter finanskrisen, men også de enormt kraftige stimulansene og lave rentene vi har fått.

Han forteller at vi i fjor fikk se ytterligere  rentekutt som svar på pandemien, og at dette vil fortsette å være en solid støtte for næringslivet utover i det nye året. Sentralbankene har også vært tydelig på at renten vil holdes lav ut året og trolig en del lenger. Dette gir forutsigbarhet for både næringslivet og forbrukere.

– Lavere finansieringskostnader er tenkt å øke investeringsviljen, og vi som forbrukere får mer penger å rutte med etter at renten på boliglånet er betalt. Fallende renter har også betydd mye for verdien av børsnoterte selskaper. Selskaper som ventes å ha god vekst i resultatene inn i fremtiden, har blitt enda ekstra attraktive, når renten har falt.

Beisland-Thorell påpeker like vel at når rentenivåene allerede er omkring null, kan ikke aksjemarkedene vente seg noen ytterligere støtte fra at rentene faller noe særlig videre. De kommende årene kan vi ikke gjenta reisen fra at rentene var på fem-seks prosent til nå nær null.

Men det virkelig store lyspunktet, er at vaksineringen er kommet i gang, ifølge Beisland-Thorell.

– Det er flere ulike typer vaksiner som etter hver rulles ut. Dette er også nyheter som bidrar til å friste investorer over i aksjer, sier han, før han legger til:

– Vi fortsetter å være optimistiske på aksjemarkedenes vegene. Lave renter og mye penger i omløp er viktige årsaker, men også det faktum at resultatene til de børsnoterte selskapene har overgått forventningene. Samtidig fortsetter forventningene fremover å bli oppjustert. Antallet konkurser er så langt ikke i nærheten av det man hadde fryktet – godt hjulpet av nevnte lave renter og stimulanser så klart.

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.