Drømmer du om å kunne kjøpe den første boligen? Da er du ikke alene. Her får du en oversikten over hva det kan være fint å vite før du realiserer boligdrømmen.  

Publisert 16.03.2022

Kanskje studerer du? Eller har du nettopp har begynt i fast jobb?

Da kan det være lurt å være forberedt før starter boligjakten for fullt. Finansiell rådgiver Christoffer Wiik ved Handelsbankens kontor i Olav Vs gate i Oslo har hjulpet flere førstegangskjøpere inn på boligmarkedet.

– Det kan ofte være lurt å forberede seg godt før man går i gang med boligjakten. Det kan enten handle om hvor mye man må ha spart opp på forhånd, hvor mye man kan låne eller hvordan det egentlig fungerer om man skal få hjelp av foreldre, sier han.

1. Involver banken tidlig 

Enten om du allerede er på jakt etter den første boligen, eller om du først er ute etter å kjøpe bolig om noen får år, kan det vært smart å involvere banken tidlig. Studerer du, kan du gjerne involvere banken når du begynner å se slutten på studenttilværelsen.

– Vi vet at det er flere som lander en jobb og signerer en arbeidskontrakt allerede før de er ferdige med studiene. Når du har bestemt deg for å takke ja til et jobbtilbud og har mottatt en signert kontrakt, kan du snakke med banken om det kan være grunnlag for å få et finansieringsbevis. Dersom det er kort tid til du begynner i den nye jobben vil du som regel ha mulighet til å få et finansieringsbevis, slik at du kan begynne å se på boliger. Men det er viktig at du har fått din første lønning før du skal begynne å betale på et boliglån. Et finansieringsbevis er som regel gyldig i tre måneder fra du mottar det fra banken.

• Finn ut mer om hvordan du kan få et finansieringsbevis her!

2. Så mye trenger du å ha spart opp

For å kjøpe en bolig må du ha en egenkapital på 15 prosent. Hvis du skal ta opp maksimalt med lån for å kjøpe en bolig, kan du låne 85 prosent av boligens verdi, men de siste 15 prosentene må du dekke selv. Ifølge Wiik er det enda en faktor som kan være lurt å ta med i regnestykket.

– Det er viktig at du ikke glemmer omkostningene. Disse må du dekke selv og kommer i tillegg til egenkapitalen du skal betale for selve boligen. Dersom du kjøper en selveierbolig, som er den aller mest vanlige eierformen i Norge, har du omkostninger på ca. 2,65 prosent av kjøpesummen. Hvis du kjøper selveier, kan vi si at egenkapitalkravet egentlig blir 17,65 prosent.

La oss ta et eksempel: Kjøper du en selveierleilighet eller et hus for fire millioner kroner trenger du 600 000 kroner for å dekke egenkapitalkravet på 15 prosent. I tillegg trenger du cirka 105 000 kroner0 for å dekke omkostningene på cirka 2,65 prosent. Til sammen trenger du altså 705 000 kroner for å kunne overta en selveierbolig. Kjøper du en bolig til 3,5 millioner kroner trenger du cirka 620 000 kroner for å dekke egenkapital og omkostninger.

Ønsker du å se på hvordan du kan redusere omkostningene, kan både andelsleiligheter og aksjeleiligheter være alternativer, men skal du bosette deg utenfor en storby, er kan det være lenger mellom denne typen boliger enn selveier-boliger.

– I de store byene hvor boligprisene har økt kraftig de seneste årene sier mange nå at de sliter med å spare opp nok egenkapital for å kjøpe seg bolig. Mange får hjelp av sine foreldre i form av forskudd på arv eller gave, men husk at foreldre også kan stille med tilleggsikkerhet i egen bolig for å hjelpe til med å dekke egenkapitalkravet. Snakk med rådgiveren din i banken for å se på hvilke muligheter som finnes for deg.

3. …og så mye kan du få i boliglån

For mange vil utlånsforskriftens krav om at du ikke kan ha samlet gjeld som overstiger fem ganger brutto inntekt sette et tak for hvor mye du kan låne til å kjøpe bolig. Før du snakker med banken kan det derfor være fint å vite litt mer om hva som regnes som gjeld og hvordan banken beregner din inntekt:

– Før du snakker med banken kan det være fint å vite hvordan vi beregner din gjeldsgrad. Altså fem ganger inntekt. Dette er så enkelt som at vi ganger din inntekt med fem og trekker fra eksisterende gjeld.

For å komme frem til hvor mye du kan låne innenfor en gjeldsgrad som er innenfor fem ganger inntekt, spiller din eksisterende gjeld og din dokumenterbare inntekt en stor rolle.

– Du kan hjelpe banken langt på vei ved å samle dokumentasjon som gir banken din et tydelig bilde av din gjelds- og inntektssituasjon. Finn dokumentasjon på studielån, billån, smålån og kredittkort. Banken må legge til grunn hele kredittkortrammen din, så dersom du har kredittkort du ikke bruker kan dette være en god anledning til å avslutte disse kortene. Dokumentasjon på inntekt kan blant annet være lønnslipper, signert arbeidskontrakt, skattemeldinger, bekreftelse på lønnsøkning, bekreftelse på bonus. Rådgiveren din gjør en vurdering av hvor mye av eventuell overtid, bonus eller næringsinntekter som kan legges til grunn som inntekt for akkurat deg. Her hjelper det med dokumentasjon som viser at du har hatt denne type inntekter over tid. Du må gjerne også utfordre banken din litt. Du kjenner økonomien din aller best.

Husk at eventuelle felleskostnader og fellesgjeld på boligen også kan påvirke hvor mye du kan låne fra banken. Kostnader og størrelsen på fellesgjelden finner du mer informasjon om i salgsoppgaven for boligen du ønsker å kjøpe.

4. Renten spiller inn når du skal kjøpe

Renten er kostnaden for å låne penger. Hvis prisen på å låne penger for eksempel er to prosent, vil et lån på tre millioner kroner ha en rentekostnad på 60 000 kroner i året. Det er 5000 kroner i måneden som er prisen på å låne penger. Dersom renten øker til tre prosent vil renteutgiftene dine øke til 90 000 kroner i året. Det tilsvarer omtrent 7500 kroner i måneden.

– Banken er veldig opptatt av at du ikke skal ha et lån som du ikke klarer å betjene, selv om boliglånsrenten skulle gå opp. Dette er grunnen til at vi bruker mye tid på å sette oss inn i økonomien din. Har du kostnader til bil, fritidsbolig eller andre ting, kan dette sette en begrensning for hvor mye du kan låne. Det er superviktig for oss at du ikke skal slite med økonomien hvis renten skulle stige. Dette er også noe som er strengt regulert i utlånsforskriften.

Dersom økonomien din ikke tåler et rentenivå som øker med fem prosentpoeng fra dagens nivå, skal ikke banken låne deg penger.  

5. Det er mulig å kjøpe bolig som student

Oppfyller du ikke kravene for å kjøpe bolig som er nevnt over, kan det likevel finnes muligheter for å sikre seg førstegangsboligen.

– Igjen vil jeg oppfordre til å be om et møte med bankrådgiveren din, slik at dere kan sette dere ned sammen og se på hvilke muligheter som finnes. Noen realiserer for eksempel boligdrømmen med å få med foreldrene sine som medlånetakere for boliglånet sitt. Dette er mulig dersom foreldrene har god økonomi og om dette ikke kommer i veien for foreldrene sine egne planer.

Wiik understreker at det likevel er viktig at boligkjøpet står i stil til den fremtidige inntekten din når du er ferdig med studiene. Han anbefaler å ta en prat med banken om du ønsker å ha med dine foreldre i et boligkjøp.

– Dersom du ikke kan kjøpe bolig i dag, så kan banken hjelpe deg med å legge en plan for hvordan du skal nå boligdrømmen din, avslutter han.

Priseksempel for boliglån

Nom.rente 2,45 %. Eff. rente 2,56 %. 2 mill. o/ 25 år. Kostnad kr 699 476. Totalt kr 2 699 476. Handelsbanken priser alle kunder individuelt, så dette er kun et eksempel.