Styringsrenten settes videre opp, og det er faktisk gode nyheter

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har nylig besluttet å sette styringsrenten videre opp til 0,50 prosent, samtidig som komiteen varsler at den neste renteøkningen kan komme allerede i mars. Dette var som vi hadde sett for oss på forhånd. Men vi har samtidig ingen problemer med å innrømme at det var stor usikkerhet rundt Norges Banks beslutning denne gangen.

Publisert 16.12.2021

Marius Gonsholt Hov
Marius Gonsholt Hov

Sjeføkonom, Handelsbanken
//
marius.gonsholt.hov@handelsbanken.no

Usikkerheten er så klart relatert til den svært smittsomme Omikron-varianten, hvor vi i det siste har sett at antall nye smittede og koronarelaterte sykehusinnleggelser har steget kraftig. Følgelig er også de nasjonale koronatiltakene strammet ganske hardt inn, og vi går unektelig mot en julehøytid som ikke ble slik vi hadde håpet på forhånd. Ut ifra dette er det flere som har pekt på at det ville være umusikalsk av Norges Bank å heve renten nå. Men Norges Bank landet likevel på denne beslutningen, og vi mener faktisk at det var en fornuftig avgjørelse.

Den økonomiske oppgangen vil trolig fortsette

Tiltakene som nå er gjennomført rammer i all hovedsak kultur- og utelivssektoren, hvor vi nå ser at permitteringsvarslene skyter oppover igjen. Men det er først og fremst de finanspolitiske støtteordningene – og ikke pengepolitikken, som er best designet til å avhjelpe disse næringene. Forhåpentligvis vil vi også se at innstrammingene blir forholdsvis kortvarige denne gangen, nå som vaksinasjonstempoet (oppfriskningsdoser) trappes kraftig opp. Som Norges Bank peker på: Når smitten etter hvert avtar og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette. Under pandemien har vi nemlig sett at den økonomiske aktiviteten har tatt seg veldig raskt opp igjen; nærmest umiddelbart i det koronatiltakene lettes igjen.

Videre er det viktig å trekke frem at det for tiden går svært godt i øvrige deler av norsk økonomi, hvor vi gjennom denne høsten har sett at det har bygget seg opp et betydelig kapasitetspress. Det er høy etterspørsel etter arbeidskraft i en rekke næringer, og lønns- og prispresset i økonomien er sterkere enn Norges Bank har antatt tidligere.

Heller ikke de høye strømprisene slår beina under Norges Banks renteplaner. Dels fordi staten nå går inn og tar deler av husholdningenes strømregning gjennom de dyre vintermånedene. Men også fordi det er utsikter til enda høyere lønnsvekst, noe som også vil sørge for at husholdningenes disponible realinntekter faktisk tar seg opp.

Tiltakene som nå er gjennomført rammer i all hovedsak kultur- og utelivssektoren, hvor vi nå ser at permitteringsvarslene skyter oppover igjen. Men det er først og fremst de finanspolitiske støtteordningene – og ikke pengepolitikken, som er best designet til å avhjelpe disse næringene.
Marius Gonsholt Hov

Ganske godt nytt

Faktisk er det ganske godt nytt at Norges Bank fortsetter å øke styringsrenten. Det reflekterer en grunnleggende tro på at norsk økonomi vil komme seg godt ut av pandemien, selv om utsatte næringer nå opplever et tilbakeslag. Forhåpentligvis blir dette kortvarig. Vi gjør da heller ingen endringer i våre renteprognoser. I vår konjunkturrapport fra november la vi nettopp til grunn at Norges Bank ville heve renten nå i desember. Videre fremover så vi for oss tre renteøkninger i 2022. Disse prognosene står seg godt i forhold til Norges Banks siste renteplaner.

Vi tror heller ikke at disse renteplanene vil stå i veien for en videre, men moderat oppgang, i de norske boligprisene. Nettopp fordi lønningene nå stiger i et raskere tempo, og dermed kompenserer for den innstrammende effekten av økte utlånsrenter. Om noe har Norges Bank så langt vært litt for forsiktig i sine boligprisprognoser for det neste året. I forbindelse med rentebeslutningen nå i desember ble da også boligprisprognosene revidert opp. Norges Bank ser nå for seg en boligprisvekst på 2,8 prosent til neste år, mot tidligere anslåtte 1,7 prosent. De nye prognosene er da rimelig i tråd med våre egne anslag, om en boligprisvekst på 2,5 prosent til neste år (regnet som årsgjennomsnitt).

Vi tror på sterkere krone i tiden fremover, men vær forberedt på store svingninger

Den norske krona hadde allerede styrket seg i forkant av rentehevingen fra Norges Bank, og dermed ble også svingningene i etterkant noe dempet. Oppgangen i forventningene til norske pengemarkedsrenter steg derimot med opptil 11 basispunkter. Dette bekrefter langt på vei at markedsaktørene hadde tilnærmet lik sannsynlighet for en heving som uendret rente; jamfør beskrivelsen av at usikkerheten var stor inn mot dette desember-møtet.  

I tiden fremover venter vi at krona gradvis vil styrke seg mot den europeiske fellesvalutaen. Men vår forventning er fremdeles at svingningene vil være relativt store i tiden fremover. Dette ettersom flere sentralbanker nå går mot en innstramning i pengepolitikken, samt at likviditeten i markedene kan variere en hel del den nærmeste tiden.

Forventet rentebane, Norges Bank, Handelsbanken

Relaterte artikler

Eiendomsmarkedet: Bunnen er fortsatt ikke nådd

Eiendom Norge sine boligpristall for desember overasket de fleste økonomer med en sesongjustert månedsvekst på 0,2 prosent. Med det har vi fasiten for boligåret i 2022: Boligprisene steg med 5 prosent, regnet som årsgjennomsnitt. Men selv om vi ble overrasket i desember, tror ikke vi i Handelsbanken at «bunnen» er nådd riktig enda, i sesongjusterte termer. Les mer ›