Grønne aksjer fikk seg en knekk i midten av februar, etter et fjorår med sterk vekst. Økende rentenivåer har bidratt til mer moderate forventninger, men bærekraftsjefen i Handelsbanken i Norge er ikke bekymret.

Publisert 28. april 2021

– Ut i fra et makroperspektiv og den klimapolitikken vi ser både i EU og USA, er det liten tvil om at investeringene innen fornybar skal fortsette fremover. Men dette innebærer både utvikling av ny teknologi, nye forretningsmodeller og omstilling av store selskaper, og det vil derfor være krevende å identifisere de selskapene som faktisk kommer til å lykkes, sier Hilde Nordbø.

For å stimulere investorer til å plassere penger i selskaper som bidrar til grønt skifte, jobber EU med et felles rammeverk, som selskaper og investorer kan forholde seg til. Dette rammeverket kalles taksonomien, og skal gi en objektiv definisjon på økonomiske aktiviteter som er med på å støtte miljømål. Selskaper som helt eller delvis opererer innenfor disse kriteriene, vil bli interessante for alle som ønsker avkastning på grønne investeringer. Nordbø mener det er interessant å se på hva taksonomien vil bety for vekst og kapitalstrømmer.

– Taksonomien vil trolig få stor betydning for prisingen av kapital til ulike deler av økonomien. Regnes en sektor eller en virksomhet som ikke bærekraftig, vil den i ytterste konsekvens kunne slite med å hente inn ny kapital.

21. april la Europakommisjonen frem et oppdatert forslag til denne «taksonomien».

Posisjonert for vekst

– Selskaper som leverer løsninger på en av våre største utfordringer, bør i alle fall ha et godt utgangspunkt for å kunne levere god avkastning på sikt. Ingen kan løse klimautfordringene alene, men selskaper som kan være en del av løsningen har også posisjonert seg godt for fremtidig vekst. Eller motsatt, selskaper som er produsenter av engangsplast har sannsynligvis ikke fremtiden foran seg, gitt at de ikke endrer forretningsmodell. Mange selskaper vil nok i dag kjenne seg igjen i at de står i et slags «kodak-moment», sier hun og legger til:

– Isolert sett trenger du ikke å være interessert i bærekraft for å være med på denne omstillingen, men pengene du plasserer kan allikevel være et bidrag til å støtte selskaper som er en del av løsningen. Det er ikke slik at du må være enig i grønne prioriteringer, men taksonomien legger føringer for hva selskaper må forholde seg til, og hvor pengene er på vei i det lange løp. Da er det også interessant for en investor på jakt etter avkastning, sier hun.

Reduserer fare for grønnvasking

Hun forstår at mange kan se seg lei av ukritiske heiarop for grønne investeringer.

– Taksonomien er med på redusere faren for grønnvasking og vil gjøre det lettere å identifisere de selskapene som faktisk utvikler morgendagens løsninger, og som skal bidra i den enorme omstillingen som EU legger opp til. Man kan være enig eller uenig, nå finnes det i alle fall en felles definisjon på hva som er en bærekraftig aktivitet innenfor de aller største sektorene i EU, sier hun.

Stigende renter påvirker inntjeningsutsiktene negativt

Seniorøkonom Halfdan F. Grangård forklarer at oppgang i lange renter bidro til at mange grønne aksjer fikk seg en knekk i februar.

– Grønt er ikke en homogen gruppe av selskaper, men tar du utgangspunkt i grønn energi som gikk helt fantastisk bra i fjor, så har den fått en klar knekk fra rundt midten av februar. Det har nok sammenheng med flere ting, men handler ikke om at investorene ikke lenger tror på grønt skifte.

Grangård peker på to forhold.

– De lange rentene begynte å stige en del. For mange av de selskapene som satser på grønt skifte, så er forventningen at inntjeningen kommer ganske langt frem i tid. Når disse inntjeningsstrømmene skal neddiskonteres til dagens verdi, vil høyere rente gjøre det krevende å forsvare en altfor høy prising, sier han, og legger til:

– Hvis du ser på mer tradisjonelle prisingsmål av disse selskapene, så var de tilsynelatende veldig dyre. Høy prising gir sårbarhet for at tilbakeslaget blir større. I kombinasjon med stigende renter, gir det et kraftig fall, og det var det vi så gjennom februar og mars.

Er det uunngåelig med en slags bobletendens når så mye penger skal plasseres i mer eller mindre grønne selskaper på kort tid?

– På sett og vis er det et poeng. Mange kapitalforvaltere blir «presset» til å rette kapital mot selskaper som driver det grønne skiftet. Så er det ikke så mange selskaper som har en tydelig profil på at de har løsninger på problemene. En tydelig sektor er de som driver med fornybar energi. Hvis alle skal presse penger inn i fornybart, så er det veldig mye penger som skal søke de samme selskapene samtidig.

Vanskeligere å regne hjem

Grangård mener at det er fornuftig å være skeptisk til aksjer med veldig høy pris.

– Jo dyrere og dyrere det blir, desto vanskeligere er det å regne det hjem. Du må spørre deg selv om det er sannsynlig at du får positiv avkastning når du betaler så mye for aksjen, selv i en ny grønn verden, til at det forsvarer investeringen. Et annet spørsmål er hvor stor markedsandel ett enkelt selskap kan tenkes å kapre, selv om de har gode løsninger.

Hvor er de tryggeste grønne havnene?

– Generelt vil det være lavere risiko knyttet til selskaper som ikke er avhengig av politikkendringer for å bli lønnsomme, og der inntjeningen ikke ligger langt frem i tid, sier han.

Markedet har modnet

Seniorøkonomen mener markedet har modnet litt.

– I begynnelsen dreide alt seg om å utelukke selskaper som var miljøverstinger. Nå ser vi at investorer har en mer nyansert tilnærming. Det er flere som er mer opptatt av faktisk effekt av hvor man plasserer pengene sine, sier han.

Grangård forklarer at flere europeiske energiselskaper, som fortsatt driver med olje og gass, investerer enorme summer i fornybar energi.

– Disse selskapene får ingen drahjelp fra taksonomien slik den er innrettet i dag, men de er allikevel viktige brikker i omstillingen, sier han.

Les mer:

Handelsbanken lanserer ambisiøse mål for bærekraft