Budsjettet skaper ingen endringer i renteutsiktene, men makroprognosene i budsjettet overrasker seniorøkonom. Regjeringen anslår blant annet vekst i fastlandsøkonomien på 1,7 prosent neste år.
– Dette er ekstremt optimistiske prognoser og noen av de mest optimistiske vekstprognosene jeg har sett, sier Sara Midtgaard.

Statsbudsjettet innebærer ingen store endringer i renteprognosene, ifølge makroøkonomene i Handelsbanken. De mener budsjettet er rentenøytralt, altså at det i seg selv ikke skal legge noe press på renta i den ene eller andre retningen.

Det som overrasker mest i budsjettet er de generelle makroprognosene.

– Regjeringen ser for seg at arbeidsledighetsratene neste år skal være de samme som i år. De har et prognoseanslag for i år og neste år på 1,7 prosent. Det er veldig lavt, sett i lys av at rentene nå går opp og alt blir dyrere.

Optimistiske vekstprognoser

Hun viser til at bedriftene markert har nedjustert sysselsettingsplanene og synes derfor det er overraskende positive tall som er lagt til grunn. I tillegg stusser de også over at anslagene for BNP-utviklingen er såpass positive.

– Regjeringen anslår en vekst i fastlandsøkonomien på 1,7 prosent, i kontrast til Norges Bank som har en prognose på -0,3 prosent, og vår prognose på 0,7 prosent. Dette er vel noen av de mest optimistiske vekstprognosene jeg har sett. De tror absolutt ikke på noen resesjon med det første. Det er nok det mest overraskende.

Regjeringen foreslår å redusere oljepengebruken i neste års budsjett med 18,3 milliarder kroner. Det innebærer en negativ budsjettimpuls på -0,6 prosent. Forenklet indikerer budsjettimpulsen andelen oljekroner som brukes i budsjettet, enten for å stramme inn eller få fart på økonomien.

– Budsjettimpuls er det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet i prosent av optimal BNP (trend-BNP). Det er der vi ønsker å være, altså at vi har stabil vekst i økonomien for fastlands-Norge. Vi ser da på prosentvis endring av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som prosent av BNP fra året før. Dersom dette tallet er negativt, har vi et innstrammende budsjett, forklarer Midtgaard.

Hun mener det er vanskelig å sammenligne budsjettimpulsen fordi Norges Bank og regjeringen legger ulike prognoser til grunn.  

Ikke direkte sammenlignbart

– Vi ser først på det strukturerte oljekorrigerte budsjettunderskuddet for neste år, som regjeringen har foreslått til 317 mrd kroner. Dette er estimert 2,5 prosent av Statens pensjonsfond utland. Handlingsregelen sier at vi kan bruke 3 prosent, og det vanlige er å bruke mer når det går dårlig, og mindre når det går bra i norsk økonomi. I utgangspunktet er budsjettimpulsen på minus 0,6 prosent for neste år, altså en innstramming. Men, samtidig er ikke dette direkte sammenlignbart med Norges Bank sine prognoser og budsjettimpuls.

– Norges Bank hadde en mer negativ budsjettimpuls i sin forrige pengepolitiske rapport enn det regjeringen har lagt til grunn.

Regjeringen har også korrigert bidraget fra inntekts- og utgiftssiden av de høye strømprisene.

– Den korreksjonen har bidratt til å redusere underskuddet med 40 mrd. i år og 34 mrd. kroner neste år. Det betyr isolert sett, at de i sine prognoser bruker mindre oljekroner i år enn det Norges Bank har lagt til grunn i sine prognoser. Dermed blir det vanskelig å sammenligne endringen.

Hun forklarer at Norges Bank hadde en mer innstrammende budsjettimpuls i sine prognoser for neste år, enn det som ble lagt til grunn fra regjeringen i budsjettet. Samtidig var budsjettimpulsen mer innstrammende i inneværende år, enn det Norges Bank har lagt til grunn i sin pengepolitiske rapport.

– Budsjettimpulsen fanger ikke opp virkninger av de automatiske stabilisatorene og heller ikke at endringer i ulike inntekts- og utgiftsposter virker ulikt inn på økonomien. Dette kan belyses i beregninger av makroøkonomiske modeller som Kvarts. Og dette er et poeng, for i deres budsjettimpuls er det i utgangspunktet et marginalt innstrammende budsjett på – 0,6 prosent.

Automatiske stabilisatorer

Automatiske stabilisatorer er reduksjon eller økning i budsjettunderskuddet som skyldes at det enten går bedre eller dårligere i økonomien.

I en høykonjunktur vil skatte- og avgiftsinntektene øke og utbetalinger til dagpenger reduseres. Den budsjettforbedringen som følger av dette, bidrar til å dempe oppgangen i økonomien. I en lavkonjunktur går skatte- og avgiftsinngangen ned, mens utbetalingene til dagpenger øker. Denne svekkelsen av den oljekorrigerte budsjettbalansen stimulerer økonomien. Hvis man i stedet hadde siktet mot å holde den nominelle budsjettbalansen uendret gjennom konjunkturforløpet, måtte man ha strammet inn når aktiviteten i økonomien er lav og motsatt når aktiviteten er høy. Det ville gitt en mindre stabil økonomisk utvikling.

Kilde: Regjeringen.no

Preger ikke aktiviteten

Regjeringen viser i Nasjonalbudsjettet til makromodellen Kvarts. Ifølge den modellen virker budsjettopplegget for 2023 omtrent nøytralt på aktiviteten. Det vil si at aktiviteten i norsk økonomi ikke blir preget av budsjettet.

– Hvis vi skulle sagt at det var mer innstrammende burde vi sagt at budsjettopplegget for 2023 virket negativt på aktiviteten. Og det gjør det altså ikke. Så disse andre forholdene som ikke blir fanget opp i budsjettimpulsen, som er de automatiske stabilisatorene og hvordan endring i ulike inntekts- og utgiftsposter virker ulikt på økonomien, den effekten fører til at budsjettet for neste år er ganske nøytralt.

På tross av prognoseforskjellene tror ikke Midtgaard at budsjettet vil endre Norges Bank sitt syn på renteutviklingen fremover.

– Når Norges Bank skal se på dette i forhold til utsiktene i renta, vil de nok fokusere aller mest på budsjettimpulsen og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hva som er planlagt fremover i tid. De bruker mindre penger enn det Norges Bank har lagt til grunn i år, men impulsen er litt mindre negativ neste år enn det Norges Bank har lagt til grunn. Så disse to årene sett over ett, så er fortsatt konklusjonen vår at det ikke har noen innvirkning på renta.