På stram line

Handelsbankens makroteam er i dag ute med vårens Konjunkturrapport, med oppdaterte prognoser for både norsk og internasjonal økonomi. Rapporten har denne gangen fått overskriften «På stram line,» som særlig henspiller på sentralbankenes vanskelige balansegang. De har ett spesielt mål for øyet, nemlig å få dempet den svært høye inflasjonen som har oppstått. Dette innebærer at styringsrentene vil heves høyt nok til at de har en direkte innstrammende effekt på den økonomiske aktiviteten. Men samtidig ønsker ikke sentralbankene å ta fullstendig livet av veksten. Det store spørsmålet er om de vil lykkes?     

Publisert 18.05.22

Marius Gonsholt Hov
Marius Gonsholt Hov

Sjeføkonom, Handelsbanken
//
marius.gonsholt.hov@handelsbanken.no

Bakteppet er nemlig dette: Russlands krigføring i Ukraina sørger for lavere global vekst, men bidrar samtidig til et forsterket inflasjonspress globalt. Energi- og matvareprisene har vist en dramatisk oppgang. Selv om Russland og Ukraina står for en liten del av den globale handelen, er Russland en stor leverandør av olje, gass og metaller, og sammen med Ukraina, også av hvete og mais. Redusert tilgang på disse råvarene har drevet den globale inflasjonen ytterligere opp.

Kinesiske myndigheters nulltoleranse mot koronasmitte bremser også den økonomiske aktiviteten, noe nøkkeltallene i det siste har gitt tydelig uttrykk for. Aktivitetsindikatorene for april – en måned preget av omfattende nedstengninger, har vist markerte fall innen både detaljomsetning og industriproduksjon. Dette gir nye forstyrrelser i de globale verdikjedene, og øker igjen risikoen for vedvarende høy global inflasjon. 

Prisoppgangen tynger forbruket

Den sterke prisoppgangen tærer på husholdningenes disponible realinntekter, og tynger dermed forbruket. Likevel er det noen faktorer som kan bidra til å opprettholde veksten fremover, og vi tror at en global resesjon kan unngås. Arbeidsmarkedene er fortsatt solide, og høy (tvungen) sparing under pandemien utgjør en støtdemper, som vi forventer vil dempe nedgangen i husholdningenes forbruk. I tillegg vil en fortsatt oppgang i etterspørselen etter innenlandske tjenester, og økt turisme igjen etter pandemien, bidra til å holde en hånd under veksten. De kinesiske smittetallene har også vist en mer positiv utvikling i det siste.

Men samtidig er de store sentralbankene er uvanlig lite følsomme overfor de skjøre vekstutsiktene, da de i første rekke kjemper en kamp mot den høye inflasjonen. Den amerikanske sentralbanken (Fed) vil fra juni starte å slanke sentralbankbalansen. Men viktigere er det at de satte opp styringsrenten med 25 basispunkter i mars, før de foretok en «dobbelheving,» på 50 basispunkter, ved rentemøtet i mai. Vi venter dessuten at Fed følger opp sine egne utspill, og hever renten med 50 basispunkter også ved hvert av de to kommende rentemøtene (juni og juli). Deretter venter vi at de senker takten noe, og heller foretar 25-punkts hevinger ved hvert av de kommende rentemøtene til og med første kvartal 2023. Men dette tror vi samtidig er toppen for den amerikanske styringsrenten, på 2,875 prosent.

Priser inn for mye

Ser vi til eurosonen, venter vi nå at den felleseuropeiske sentralbanken vil foreta den første renteøkningen allerede i juli. Og vi ser i alt for oss totalt fem renteøkninger frem til og med første kvartal neste år, som innebærer at styringsrenten da settes opp til 0,75 prosent.  

Selv om vi har oppjustert de globale inflasjonsprognosene siden sist, og dermed også ser for oss en tidligere og brattere renteoppgang, mener vi likevel at markedene priser inn for mye når det gjelder sentralbankstramninger fra både Fed og ESB.
Marius Gonsholt Hov

Selv om vi har oppjustert de globale inflasjonsprognosene siden sist, og dermed også ser for oss en tidligere og brattere renteoppgang, mener vi likevel at markedene priser inn for mye når det gjelder sentralbankstramninger fra både Fed og ESB. Vi er skeptiske til at sentralbankene vil lykkes med en «myk til forholdsvis myk landing,» gitt den en enda brattere renteoppgangen som nå indikeres av markedet. Kostnadene ved denne renteøkningssyklusen vil sannsynligvis ramme den rentesensitive økonomien hardt, og vi forventet svakere vekst enn konsensus neste år. Det betyr igjen at bedriftenes prismakt vil reduseres, samtidig som lønnspresset dempes ved at ledigheten presses noe oppover igjen. Derfor tror vi at både Fed og ESB vil stoppe renteopptrappingen i første kvartal neste år. Gradvis gjennom 2023-2024 venter vi heller at Fed vil begynne å sette renten litt ned igjen, til nærmere nøytralt nivå, etter hvert som inflasjonspresset avtar. ESB ventes imidlertid å kunne holde styringsrenten uendret på 0,75 prosent fra første kvartal neste år.

Relaterte artikler

Konsumdrevet vekstoppgang i 2021

Husholdningenes konsum har tatt seg godt opp fra bunnen, men forbruksnivået er fortsatt klart lavere enn før koronakrisen. Nye runder med strenge koronarestriksjoner har dessuten sørget for at den videre gjeninnhentingen er satt på en ...  Les mer ›