Hvorfor er kronen så svak nå?

Hva påvirker den norske kronekursen, og hva tror vi om utviklingen fremover?

Rente- og valutastrateg i Handelsbanken, Nils Kristian Knudsen, forteller at en rekke faktorer har bidratt til kronekursen har blitt svakere siden i fjor høst.

Oppdatert 15.05.23

– Den norske kronen er i mange sammenhenger ansett som en råvarevaluta som svinger i takt med petroleumspriser. Bare siden slutten av august i fjor har oljeprisen falt med 30 prosent og denne svake prisutviklingen har også bidratt til å dempe etterspørselen etter norske kroner i valutamarkedet.
Rente- og valutastrateg i Handelsbanken, Nils Kristian Knudsen.

– Den norske kronen er en syklisk valuta som svinger med konjunkturene og risikoappetitten i finansmarkedene. Det betyr at den norske kronen ofte styrker seg i perioder med god vekst i den globale økonomien, og når det er optimisme i finansmarkedet.

Knudsen forteller at dagens konjunkturelle bilde preges av stor usikkerhet knyttet til styrken på veksten i den globale økonomien. Og at finansmarkedene preges av høy inflasjon og kraftige rentehevinger fra sentralbankene.

– Disse forholdene bidrar med å dempe sentimentet, og dermed også risikoappetitten i finansmarkedet.

Og hva er egentlig et sentiment? Veldig forenklet i økonomisk sammenheng kan det beskrives som en følelsesmessig oppfatning eller stemning knyttet til en fremtidig økonomisk utvikling i markedene. Et sentiment henger gjerne tett sammen med både tillit og risikooppfatning.

– Vi ser for oss at verdien av kronen vil ta seg noe opp i 2023 sammenlignet med dagens nivå. Dette synet er basert på en viss normalisering av rentedifferansen mot utlandet, samtidig som utsikkerheten i finansmarkedene, og spesielt i obligasjonsmarkedene, vil ta seg ned.
Rente- og valutastrateg i Handelsbanken, Nils Kristian Knudsen.

– Samtidig er den norske kronen i mange sammenhenger ansett som en råvarevaluta som svinger i takt med petroleumspriser. Bare siden slutten av august i fjor har oljeprisen falt med 30 prosent og denne svake prisutviklingen har også bidratt til å dempe etterspørselen etter norske kroner i valutamarkedet.

Men hva påvirker kronekursen mest?

Temaer i valutamarkedene skifter – og ifølge Knudsen legger markedsaktørene stor vekt på usikkerheten i det globale konjunkturelle bildet. Altså et bilde av de forholdene som nå bidrar med å beskrive den økonomiske utviklingen i et samfunn, et marked eller en bransje. Men det kan også være en beskrivelse av de markedsforholdene som er rådende nå.

– Pengepolitikken, både nasjonalt og internasjonalt, strammes inn. Høyere styringsrenter samtidig som sentralbankene fortsetter å trekke likviditet ut av finansmarkedene («Quantitative Tightening») i stor skala bidrar trolig også til at markedsaktørene foretrekker større valutaer som USD og EUR fremfor norske kroner, sier Knudsen.

Tror verdien vil ta seg opp noe

Men hvordan ser utviklingen ut for kronekursen i tiden fremover?

– Vi ser for oss at verdien av kronen vil ta seg noe opp i 2023 sammenlignet med dagens nivå. Dette synet er basert på en viss normalisering av rentedifferansen mot utlandet, samtidig som utsikkerheten i finansmarkedene, og spesielt i obligasjonsmarkedene, vil ta seg ned.

Relaterte artikler

Lavere inflasjon og inflasjonsforventninger understøtter oppsvinget i prisene på risikofylte aktiva

Den avtakende amerikanske prisveksten har siden midten av oktober bidratt til å løfte risikoappetitten i både aksje- og obligasjonsmarkedene. Oppgangen har vært særlig markert i globale aksjer (ex. USA), og ikke overraskende har dette vært sammenfallende med en svakere amerikansk dollar. Asiatiske aksjeindekser har steget markert som følge av gjenåpningen av Kina, og fallet i energipriser (gass) har trolig bidratt til at den dype nedturen som først fryktet i eurosonen trolig unngås. Les mer ›