Norsk økonomi er inne i et nytt tilbakeslag, men vi værer mer optimisme på sikt

Smittekurven har gått i feil retning, tiltakene er strammet inn, og den økonomiske aktiviteten faller tilbake. Positive vaksineresultater gir likevel håp om raskere normalisering på sikt.

Marius Gonsholt Hov

Seniorøkonom, Handelsbanken
//
maho60@handelsbanken.no

I løpet av høsten har antall nye smittetilfeller nådd nye bekymringsverdige nivåer. Dette har ført til at myndighetene igjen har sett seg nødt til å stramme inn koronatiltakene.  Med det får reiselivet, kultursektoren og utelivet en ny smell. Og det rett før julebordsesongen. Mat blir kastet, ølkranene er allerede stengt av, samtidig som ansatte, renholdere og vektere igjen er permittert. Planlagte arrangementer er kansellert. Samtidig advarer myndighetene om at tiltakene kan strammes ytterligere til i tiden fremover. I klartekst betyr dette et nytt tilbakeslag i norsk økonomi.

Samtidig er det flere forhold som bidrar til at det pågående tilbakeslaget er langt mildere enn det vi opplevde tilbake i mars og april. Denne gangen holdes nemlig fabrikker, byggeplasser, skoler og barnehager for det meste åpne. Det bidrar for det første til at verdiskapingen kan holdes oppe for de nevnte sektorene. Særlig innen industrien ser vi nå fortsatt gode vekstsignaler både her hjemme og blant våre handelsforbindelser i Europa. Men det at skoler og barnehager holdes åpne har også som viktig bieffekt at foreldrene nå kan fokusere mer på sine opprinnelige arbeidsoppganger, fremfor å måtte fordele tid til å bedrive hjemmeundervisning.

Pågående aktivitetsnedgang

Når det er sagt skal vi likevel ikke underslå styrken i den pågående aktivitetsnedgangen i økonomien. Ifølge NAV har antall arbeidsledige økt igjen den siste måneden, og økningen kan i stor grad tilskrives flere permitteringer som følge av strengere smitteverntiltak blant annet i Oslo, Bergen og Viken. I løpet av den nærmeste tiden må vi nok også regne med å se en bredere ledighetsøkning blant tjenestetilbyderne enn hva vi har sett hittil. Igjen vil nok detaljhandelen kunne absorbere en del av nedgangen i tjenesteforbruket, og trolig vil julehandelen bli sterk i år.

Men samtidig kan vi se nedgang i konsumet av større kapitalvarer. De siste konsumentmålingene viser nemlig at husholdningene har blitt mer negative til de økonomiske utsiktene. Riktignok er pessimismen uttrykt ‘på vegne av naboen,’ ettersom husholdningene fortsatt har relativt god tiltro til sin egen økonomi. Men planene om kjøp av større forbruksvarer har bitt seg fast på relativt lave nivåer, og vi har tidlige indikasjoner på at bilsalget i Norge har vendt nedover igjen. Dette illustrerer at husholdningene ikke bare er utsatt for ‘tvungen sparing’ i en situasjon hvor tilgangen til en rekke tjenester er mer begrenset. Men at husholdningene tross alt utviser større grad av forsiktighet i en tid hvor usikkerheten har blusset opp.

Dette illustrerer at husholdningene ikke bare er utsatt for ‘tvungen sparing’ i en situasjon hvor tilgangen til en rekke tjenester er mer begrenset. Men at husholdningene tross alt utviser større grad av forsiktighet i en tid hvor usikkerheten har blusset opp.
Marius Gonsholt Hov

Optimisme i usikkerheten

Likevel ser vi grunner til å være mer optimistiske nå, hvis vi bare kikker litt forbi de umiddelbare motbakkene. De mye omtalte gjennombruddene på vaksinefronten gir nemlig håp om at vi etter hvert kan se en raskere oppgang i økonomisk aktivitet både her hjemme og blant våre handelspartnere. Vi må samtidig understreke at det fortsatt er en rekke usikre momenter rundt utvikling, produksjon og distribusjon av effektive koronavaksiner. Men gjennombruddene har uansett skjedd raskere enn fryktet. Det betyr også at vi ser et potensiale for at den økonomiske aktiviteten kan hente seg raskere inn på sikt, selv om vi for tiden står midt i nye tilbakeslag. Vi trenger imidlertid mer informasjon fra helsemyndighetene for å konkludere med hensyn til timing og effekt.

Avslutningsvis er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt langtidsvirkningene av koronakrisen. Et poeng vi nok skal merke oss, er at lønnsutsiktene rapporteres å være beskjedne. Partene i arbeidslivet har nylig nedjustert sine forventninger, og ser nå for seg stagnasjon i kjøpekraften selv på mellomlang sikt. Selv om markedene har vist stor entusiasme rundt vaksinenyhetene, kan det tyde på at partene i arbeidslivet ser for seg at det uansett vil ta tid å få arbeidsledigheten ned igjen til nivåene fra før koronakrisen.

Relaterte artikler