Når 1. kvartal nærmer seg slutten har dette året så langt vært preget av nye toppnoteringer på de toneangivende amerikanske aksjeindeksene, samtidig som lange renter har steget markert. Oppgangen i internasjonale lange renter har vært størst i USA, men også lange renter blant våre andre handelspartnere har økt markert. Forventninger til sterkere økonomisk vekst, samt fortsatt støttende politikk fra myndigheter og sentralbanker, ligger bak oppgangen i aksjemarkedene og i de lange statsobligasjonsrentene.

25. mars 2021

Nils Kristian Knudsen

Rente- og valutastrateg, Handelsbanken
//
nikn02@handelsbanken.no

Den siste finanspolitiske stimulansen fra Demokratene i USA på hele USD 1,900 mrd. bidrar først og fremst til en opprevidering av den amerikanske BNP-veksten fremover (særlig i 2021), men også til økte vekstforventninger utenfor USAs grenser. Det er i tillegg ventet at den nye administrasjonen i USA vil prioritere økt satsning på områder som infrastruktur, omstilling til renere og fornybare energikilder, og utdanning, for å nevne noen. Men, i motsetning til de finanspolitiske krisepakkene siden pandemien, vil nye stimulanser kreve mer løpende inndekning eksempelvis via økte skatter.

Krever høyere rentekompensasjon

Den økte pengebruken over offentlige budsjetter i USA har så langt blitt finansiert med økte låneopptak ved utstedelser av statsobligasjoner i finansmarkedene. Det økte tilbudet av statsobligasjoner har presset prisen på obligasjonene ned, og rentene opp. Renten på den amerikanske tiåringen bunnet ut i begynnelsen av august i fjor, og har i etterkant steget fra 0,5 prosent til 1,75 prosent.

Vi må tilbake til begynnelsen av fjoråret, altså før effekten av Covid-19 hadde satt noe særlig avtrykk i markedene, for å finne tilsvarende høye nivåer på den amerikanske «tiåringen».  Så langt i 2021 har oppgangen vært på hele 0,8 prosentpoeng. Bak den kraftige renteoppgangen ligger forventninger om både høyere vekst og inflasjon sammenlignet med forventningene i fjor sommer. En vesentlig komponent bak renteoppgangen, er at investorer nå krever en høyere og positiv premie ( i form av høyere rentekompensasjon) for å investere i amerikanske obligasjoner.

Den amerikanske sentralbanken varslet ved siste rentemøte nå i mars at de vil tillate at inflasjonen skyter over 2-prosent målet, samtidig som flertallet i rentekomiteen ser for seg en uendret styringsrente nær null ut 2023. Den økte usikkerheten knyttet til den fremtidige utviklingen i økonomien – og inflasjonen – har dermed satt spor i form av en høyere risikopremie for å holde amerikanske statspapirer. Til sammenligning lå den estimerte løpetidspremien i negativt territorium i fjor, og bidro i stor grad til det rekordlave rentenivået.

Norske statsrenter tilbake til nivået fra fjorårsskiftet

I Norge har forventningene til startpunktet for normaliseringen av styringsrenten rykket frem i tid. Oppsving i internasjonal økonomi samt en kraftig oppgang i oljeprisen har vært to viktige drivkrefter.
Markedsbaserte kontrakter i rentemarkedet indikerer at den norske styringsrenten vil være nær 1,5 prosent ved utløpet av 2024, og dermed på høyde med nivået før pandemien. Oppgangen i de norske terminrentene har bidratt til at nivået på lange norske statsrenter (10 år) er tilbake til nivået ved fjorårsskiftet, på 1,55 prosent.

Høy risikoappetitt

I tillegg til ovennevnte faktorer kan styrkingen av kronekursen forklares av høy grad av risikoappetitt blant markedsaktørene. Norge er en liten og åpen økonomi, og kronekursen gjenspeiler ofte stemningen i de internasjonale kapitalmarkedene. Sentralbanker har i etterkant av pandemien lagt stor vekt på å opprettholde gunstige finansielle forhold, som igjen understøtter risikoviljen og forventninger om økt aktivitet. Våre forventninger til utviklingen i krona mot den europeiske fellesvalutaen gjenspeiler til en viss grad at dette fortsetter. På ett års horisont ser vi for oss at krona styrker seg til 9,95-nivået mot den europeiske fellesvalutaen.