Handelsbankens sjeføkonom, Marius Gonsholt Hov tror renten ikke vil settes videre opp allerede ved det kommende rentemøtet i Norges Bank neste uke. Han tror derimot på ny heving av styringsrenten i mars, til 3 prosent.

Publisert: 12.01.2023

Neste uke avholdes nytt rentemøte i Norges Bank. Sentralbanken har signalisert at renten trolig settes videre opp til 3,0 prosent i første kvartal. Det er også Handelsbankens forventning.

Handelsbankens sjeføkonom, Marius Gonsholt Hov, sier det ikke er ventet at renteøkningen vil finne sted allerede på kommende møte, torsdag 19. januar.

– Ifølge rentebanen til Norges Bank, blir det renteheving ved møtet i mars. Det viktigste argumentet for å «utsette» dette til mars, er at det er veldig kort tid siden Norges Banks forrige renteøkning i desember. Norges Bank ønsker nok å se an situasjonen litt videre gjennom denne vinteren, før de setter renten ytterligere opp, utdyper Gonsholt Hov.

Tror rentetoppen nås i mars

For å oppsummere venter Handelsbanken at styringsrenten holdes i ro på 2,75 prosent ved det kommende januar-møtet neste uke, før styringsrenten settes videre opp til 3,0 prosent ved det påfølgende rentemøtet i mars.

– Rentehevingen i mars tror vi er rentetoppen for denne gang. Vi tror samtidig at Norges Bank vil holde styringsrenten uendret på dette nivået ut resten av året, sier Gonsholt Hov.

Tolkningen er at Norges Bank ønsker å komme høyt nok opp i et innstrammende nivå, for så å la renten bli liggende på dette nivået en god stund for å se at dette faktisk bidrar til å dempe etterspørselen, og dermed prispresset, i norsk økonomi.

Faktorer som kan bidra til ytterligere renteheving

Likevel er det en oppsiderisiko til dette estimatet, hvor det vil være mulighet for at Norges Bank setter styringsrenten videre opp til 3,25 prosent til sommeren. Sjeføkonomen forklarer hvilke faktorer som kan spille inn for at det skal skje:

– Skulle vi se at aktiviteten i norsk økonomi fortsetter å holde seg sterkere enn antatt av Norges Bank, samtidig som den høye kjerneinflasjonen biter seg mer fast, kan vi få en raskere renteoppgang enn hva Norges Bank har varslet så langt.

Dette er inflasjon

Enkelt forklart betyr inflasjon prisvekst på de vanligste husholdningsvarene og tjenestene. Normalt ser vi på prosentvis vekst i løpet av et år.

I Norge stiger prisene på varer og tjenester nå mer enn normalt, og pengene våre blir mindre verdt. Vi må tilbake til 80-tallet for å se lignende prisvekst som vi har sett den siste tiden i norsk økonomi.

Når det gjelder totalinflasjonen, er den allerede et stykke ned fra toppen i oktober, og dette forklares igjen av lavere årsvekst i strømprisene.

– Det må ses i sammenheng med strømstøtteordningen, og hvordan den beregnes for norske husholdninger i sum. Kjerneinflasjonen har imidlertid beveget seg mer sideveis de siste tre månedene, langs rekordhøye nivåer, analyserer Gonsholt Hov.

Tyder på at kjerneinflasjonen kan være nær toppen

Han sier det er noen oppløftende tegn i de siste tallene, som tyder på at kjerneinflasjonen kan være nær toppen.

– Men det er for tidlig å si at vi er «der» allerede; dagligvarebransjen varsler blant annet nye prisøkninger i februar. I våre prognoser har vi antatt at kjerneinflasjonen vil nå en topp i løpet av nettopp første kvartal, for så å gradvis begynne å avta gjennom andre kvartal, forklarer Gonsholt Hov.

Utviklingen i totalinflasjonen er ifølge ham imidlertid svært usikker, ettersom det er usikkerhet rundt den videre utviklingen i strømprisene.

Arbeidsmarkedet holder seg fortsatt godt. Det har ikke vært endringer i den registrerte arbeidsledighetsraten de siste månedene, og nivået er da fortsatt historisk lavt.

– Men det er imidlertid oppløftende å se at totalinflasjonen hittil har begynt å vise tegn til å avta, legger sjeføkonomen til.