Avkastning fra fond og aksjer eller renter på sparekonto? Valgene er mange. Riktig sparing kan gi bedre resultater enn du tror.

– Sparing handler om hvilken risiko du er villig til å ta – og hvilken avkastning du ønsker deg. Det er egentlig bare det som skiller. Høyere risiko har historisk bidratt til høyere avkastning over tid.

Det sier Halfdan Grangård, sjefstrateg i Handelsbanken. Med en doktorgrad i økonomi fra London School of Economics og flere års erfaring fra både Oljefondet og Norges Bank, kan han utvilsomt litt om hva man bør gjøre med pengene sine.

Han mener det er to ting som er avgjørende for hvordan du bør investere:

– Tidshorisont og risikoprofil. Altså hvor lenge pengene skal stå plassert, og evnen og viljen din til å tåle risiko på pengene, sier han.

Som regelmessig trening og et sunt kosthold

Det er en kjent sak at regelmessig trening og et sunt kosthold er veien å gå for å oppnå et godt og friskt liv.

Grangård mener vi kan se på sparing på samme måte.

– Noen tenker at sparing er kjedelig fordi det ikke gir resultater over natten. Men klarer du å ha en viss kontinuitet og spare jevnt og trutt over tid, kan det til slutt gi enorme resultater.

Et veldig konkret tips fra Grangård er å opprette en månedlig spareavtale. For det første sikrer du at sparingen går av seg selv, for eksempel med automatisk trekk dagen du får lønn, men du får også en enda viktigere gevinst: En spareavtale tar ned risikoen ved at du investerer både når børser går opp og ned. Over tid vil en slik strategi jevne ut svingningene du blir utsatt for i aksjemarkedene.

– Du kan selvsagt velge å investere direkte i enkeltaksjer selv, men da må du ha både vilje og evne til å tåle mye høyere risiko enn ved fondssparing, sier Grangård.

Mange setter pris på tryggheten penger på sparekonto gir. Om du sparer i aksjefond, kan derimot avkastningen variere mye over kort tid.

– Det er en høyere risiko knyttet til aksjeinvesteringer. Avkastningen er ukjent, men over tid kan du forvente at den er høyere enn rentene du får i banken, sier Grangård.

Mange overvurderer egen risikotoleranse

Ofte kan det være vanskelig å vurdere hvilken risiko man er klar for. Ifølge sjefsstrategen kan det gi uheldige utfall om man overvurderer egen risikoevne.

– En del velger å selge investeringen straks de opplever verdifall og før de har rukket å gi den tid. Det er oppskriften på hvordan man får elendig avkastning med masse risiko. Man går inn med høy risiko og realiserer investeringen så snart man er i minus.

På den andre siden kan du gå glipp av potensiell avkastning om du undervurderer egen risikoevne.

– Derfor er det viktig å kartlegge egen risikotoleranse for å finne ut av hva du faktisk tåler.

Handelsbanken har egne verktøy for å kartlegge den faktiske risikoprofilen din. Grangård anbefaler alle bankens kunder å benytte seg av dette tilbudet.  

– Det finnes supre muligheter til å få rådgiving og hjelp hos oss til å ta riktige valg for investeringene dine. Det er jo dette vi i Handelsbanken legger vår stolthet i: å være den beste rådgiveren for økonomien din, sier han og utdyper:

– Alle kundene i Handelsbanken har tilgang til en egen rådgiver, og sammen kan dere sette dere ned for å se på tidshorisont og gjøre noen øvelser for å kartlegge hva den faktiske risikotoleransen din er, sier han.

Denne grafen tar utgangspunkt i norske kontorenter og faktisk avkastning på global akskjeindeks i perioden 2013-2024, med løpende kostnad på 0,20%. Gjennomsnitt årlig avkastning de siste 10 årene har vært 33 432 kr.

Sparekonto med dagens renter må vel være smart?

Penger på sparekonto kan være smart om du har en kort tidshorisont – for eksempel om du har penger på sparekonto som en buffer, eller har planer om å bruke dem i løpet av de neste årene.

Har du et lengre perspektiv på sparingen, som for eksempel pensjon, er ikke nødvendigvis rentene på sparekonto noe særlig å juble over. Men med siste års renteøkninger velger stadig flere å ha langsiktige sparepenger stående på konto.

Det er ikke nødvendigvis så smart, mener Grangård.

– Jeg forstår godt at folk lar seg friste. Beløpet som står på konto vil jo faktisk være fire-fem prosent høyere neste år. Og investeringen er så å si risikofri.

Men – og dette er et stort men – man vil oftest oppleve at man ikke får noe særlig bedre råd.

– Det kommer av at inflasjonen og prisstigningen i samfunnet, fort kan spise opp hele avkastningen på sparekontoen – og litt til. Du bør heller være opptatt av om avkastningen gir deg økt kjøpekraft. Altså ikke hvor mange kroner og øre du har på konto, men hvor mange varer og tjenester du har råd til når pengene skal brukes, sier han.

Legg den beste strategien for sparingen din

Det finnes flere måter å spare på enn å sette penger på sparekonto eller i fond. Uansett kan det være smart å legge en plan.

– Min viktigste anbefaling er å ta kontakt med rådgiveren din i banken. Da får du kartlagt hva som er den beste strategien for akkurat deg og sparepengene dine, sier Grangård avslutningsvis.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Pengene du investerer i et fond kan både øke og synke i verdi, og det er ikke garantert at du får tilbake hele det investerte beløp. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt forvaltningskostnader. Merk at et fond med risikonivå 5-7 oppgitt i fondets KID, kan variere mye i verdi på grunn av fondets sammensetning og forvaltningsmetodikk. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Handelsbanken har besluttet å trekke seg ut av olje- og gassektoren i forvaltningen, det vil kunne påvirke avkastningen. Merk at Handelsbanken Fonder AB kan beslutte å avslutte ordningene som er gjort for markedsføring av fond i Norge.

Artikkelen er produsert av Schibsted Partnerstudio for Handelsbanken.