Hvorfor er det viktig å ha et «legalt sikkerhetsnett»?
Stortinget har vedtatt mange gode og gjennomtenkte lover som skal sikre deg og din familie. Eksempler på dette er ekteskapsloven, arveloven, vergemålsloven, sameieloven og folketrygdloven. For å vurdere om reglene er optimale for deg må du ha inngående kjennskap til disse. Vi opplever at mange ønsker andre økonomiske løsninger enn det lovgiver har lagt opp til. Det er i disse situasjonene at «legalt sikkerhetsnett» aktualiseres.
Publisert 10.01.24
Avtaler som faller inn under «legalt sikkerhetsnett» er blant annet samboeravtale, ektepakt, testament, gavebrev og fremtidsfullmakt. Disse dokumentene kan både bidra til færre konflikter, samt forutsigbarhet og trygghet for deg og de rundt deg.
Vi har skrevet litt om de viktigste dokumentene nedenfor:
Fremtidsfullmakt
Fremtidsfullmakt er et alternativ til vanlig vergemål som gir deg anledning til å bestemme selv, også hvis du en gang skulle bli for syk til å ta avgjørelser på egne vegne, f.eks. pga. demens, slag eller en alvorlige ulykke.
En fremtidsfullmakt kan utformes som en generell fullmakt som gir fullmektigen(e) anledning til å representere deg i alle personlige og økonomisk forhold, eller begrenses til nærmere angitte forhold, slik som for eksempel håndtering av løpende inntekter og utgifter, opprette og avslutte bankkontoer osv. Det er du selv som bestemmer hva fremtidsfullmakten skal inneholde, og det er viktig at fullmakten skreddersys slik at den er i tråd med dine ønsker og behov.
Har du ikke opprettet fremtidsfullmakt og blir ute av stand til å ivareta egne interesser, finnes alternative ordninger; legalfullmakt (nærståendes representasjonsrett) og offentlig vergemål.
Nærståendes representasjonsrett
Nærståendes representasjonsrett er en lovbestemt rett for nære pårørende til å representere og ivareta dine økonomiske interesser. Eksempler på slike disposisjoner er nedbetaling av lån, betale regninger, handle inn mat, klær osv. Den lovbestemte retten kan være nyttig, særlig hvis det oppstår et akutt behov for å betale løpende utgifter eller hjelpebehovet kan være forbigående, f.eks. dersom et familiemedlem ligger i kunstig koma.
Representasjonsretten gir imidlertid ikke anledning til å ivareta rent personlige behov, som f.eks. å søke om fast sykehjemsplass. Videre gir ordningen bare anledning til å yte økonomisk bistand så lenge bistanden har et «dagligdags preg». Dette innebærer at det for eksempel ikke er anledning til å selge fast eiendom – selv dersom du skulle komme på sykehjem og ikke lenger er i stand til å benytte bolig eller hytte. Det kan heller ikke tas opp ekstra lån for å tilpasse boligen eller gi bort boligen som forskudd på arv. Er det behov for slike disposisjoner, må det opprettes en verge.
Vergemål
Vergemål gir en oppnevnt verge fullmakt til å representere vergehaver. Som regel utnevnes en verge som kjenner vergehaver godt. Vergehaver skal uansett, så langt det er mulig, lytte til vergehavers behov og ønsker før det tas avgjørelser. For enkelte disposisjoner kreves i tillegg statsforvalterens samtykke. Dette gjelder blant annet ved kjøp og salg av eiendom, låneopptak og forskudd på arv fra vedkommende som har fått oppnevnt verge. Kun unntaksvis vil statsforvalteren godkjenne slike disposisjoner.
Selv om det er gode grunner for at det er slik, kan disse reglene by på uheldige situasjoner. Et eksempel er der personen som har fått oppnevnt verge havner på sykehjem og tilbringer de siste årene av livet sitt der. Har vedkommende ikke ektefelle eller samboer, risikerer han/hun at bolig og hytte blir stående tomme og i verste fall forfalle, i påvente at arvingene får gjort noe med situasjonen.
Fremtidsfullmakten beskriver hva du ønsker – og gir dine nærmeste rett til å ivareta dette uten søknadsprosesser og offentlig inngripen. Utarbeidelse av fremtidsfullmakt er også den eneste måten du kan formidle, og forvente å få oppfylt, andre ønsker enn de rent økonomiske, for eksempel å komme på et bestemt sykehjem eller andre personlige tilrettelegginger.
For mange vil det nok uansett oppleves som en stor belastning å måtte søke statsforvalteren om alle større økonomiske disposisjoner. Lang saksbehandlingstid og uvisse utfall kan være en påkjenning for de pårørende. Ved å opprette en fremtidsfullmakt kan du unngå disse situasjonene. En fremtidsfullmakt ivaretar med andre ord ikke bare deg, men også de pårørende i en ellers vanskelig situasjon.
Testament
Arveloven har gode og gjennomtenkte regler for hvordan arv skal fordeles. Likevel ser vi at mange av våre kunder velger å opprette et testament. Dette er særlig aktuelt for enslige uten barn, ektefeller med dine/mine barn og for samboere, men også («A4-familiene») ønsker ofte et testament når de blir kjent med hvilke muligheter dette kan gi.
Noen eksempler på grunner til at våre kunder oppretter testament:
- De ønsker at det de etterlater seg når de går bort skal fordeles på annen måte enn det som følger av loven. Et eksempel kan være ønske om at ett av barna skal overta den operative familiebedriften eller en familiehytte.
- De ønsker at det de etterlater seg skal være arvingenes særeie.
- De ønsker at arv til mindreårige barn eller barnebarn ikke skal forvaltes av statsforvalteren/vergemålsmyndighetene. Merk at dersom mindreåriges formue overstiger 2 G (G = folketrygdens grunnbeløp) skal verdiene forvaltes av statsforvalteren med mindre giver har bestemt noe annet i testament, gavebrev el.)
- De ønsker å foreta såkalte «sekundærdisposisjoner», dvs. bestemme hvem som skal arve når lengstlevende/primærarving er død. Eksempel: to ektefeller gifter seg i voksen alder og begge har særkullsbarn på hver sin side. Den ene ektefellen eier en hytte som har vært i hennes familie i generasjoner. Hun ønsker at gjenlevende ektefelle skal kunne nyte godt av denne i egen levetid, men at hytta skal tilfalle hennes barn (ikke ny ektemanns særkullsbarn) når begge har falt fra. Dette kan reguleres i testament sammen med en eller flere klausuler som sikrer at eiendommen forblir i hennes familie.
Noen grupper i samfunnet er imidlertid dårligere ivaretatt gjennom lovverket enn andre. Mange tror at reglene som gjelder for gifte, også gjelder for samboere. Dette er ikke riktig, og denne misforståelsen kan få store og uheldige konsekvenser ved et dødsfall.
I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) lever nesten en av tre som lever i et samliv, som samboere. De fleste som inngår ekteskap, har levd som samboere før de gifter seg. Til tross for at mange lever eller har levd i et samboerforhold, er de færreste klar over hvilke rettigheter man har – eller kanskje enda viktigere – hvilke rettigheter man ikke har som samboer.
I 2021 fikk vi ny arvelov. Hensikten var å lage en lov tilpasset dagens samfunn. I forbindelse med lovarbeidet ble det blant annet vist til at ekteskapet ikke lenger er den enerådende samlivsformen og at flere lever med mine og dine barn. Det ble foreslått at samboere som hadde bodd sammen i minst fem år, og/eller hadde felles barn, skulle sikres rett til arv på lik linje med ektefeller. Forslaget ble ikke fulgt opp i den nye loven, hvilket innebærer at det fortsatt er stor forskjell på arveretten for ektefeller og samboere.
Slik er reglene etter arveloven fra 2021:
- Samboere uten felles barn har ingen arverett etter hverandre, og heller ikke krav på å sitte i uskiftet bo.
- Samboere med felles barn, har rett til en arv på 4 G etter hverandre (ca. kr. 470 000). Samboere med felles barn har også anledning til å sitte i et begrenset uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom som har tjent til felles personlig bruk. Har avdøde særkullsbarn, vil gjenlevende være avhengig av samtykke fra særkullsbarna for å kunne sitte i uskifte.
Ved å opprette et testament kan samboere sikre at gjenlevende samboer skal arve mer enn arveloven legger opp til. Samboere med felles barn kan også legge opp til at gjenlevende samboer skal sitte i uskifte med samtlige verdier dersom det er hensiktsmessig. Så lenge pliktdelsarv til eventuelle barn ikke krenkes, kan samboere med stor grad av fleksibilitet legge opp til den løsningen som passer best for dem.
Ektepakt
I et ekteskap er utgangspunktet at ektefellenes samlede netto formue er felleseie, og deles likt ved skilsmisse og død. Fra dette utgangspunktet gjelder et unntak for verdier du hadde med deg inn i ekteskapet, eller som du senere har mottatt i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Dersom du kan dokumentere dette og verdiene er i behold på skiftetidspunktet, kan det kreves skjevdeling (rett til å holde verdiene utenfor deling ved skilsmisse eller død).
Ønsker man en annen fordeling ved skilsmisse og/eller død, må det avtales gjennom en ektepakt.
Det er stor grad av avtalefrihet i ektepakter og derfor mulig å komme frem til løsninger som er tilpasset det enkelte parets behov basert på alder, familieforhold og formuens art og størrelse. Vår erfaring er at mange ønsker å avtale at familieeide aksjer og hytter som har vært i familien i generasjoner skal være en ektefelles særeie. Dette er særlig aktuelt i familier med mine og dine barn.
Mange tror at dersom en person har særeie, vil ikke ektefellen få noe av særeiemidlene ved et dødsfall. Dette er ikke riktig. Avdødes særeie regnes med i avdødes formue, som skal fordeles mellom arvingene. Uten testament betyr det at ektefellen har rett på sin arveandel av avdødes formue, inklusive det som har vært særeie.
Samboeravtale
En samboeravtale er en avtale mellom samboere som blant annet kan regulere hvem som eier hva, økonomisk ansvar for felles utgifter og hvordan verdiene skal fordeles ved et eventuelt samlivsbrudd. Formålet er å sikre økonomisk trygghet, forutsigbarhet og forebygge konflikt mellom samboere.
Det er ingen egen lov som regulerer samboerskap, og det er i utgangspunktet full avtalefrihet rundt fordelingen ved et samlivsbrudd. Det er imidlertid ikke alltid at samboerskapet oppløses under vennskapelige og konstruktive forhold. Vi råder derfor alle samboere til å inngå en samboeravtale.
En samboeravtale er generelt konfliktdempende, og gir forutsigbarhet dersom det blir et stygt brudd. Det er spesielt viktig med samboeravtale hvis samboerne har barn som skal ivaretas.
Merk at det ikke mulig å regulere arv, skifte eller tilsvarende problemstillinger i en samboeravtale. Dersom dere ønsker å regulere det økonomiske oppgjøret etter dere ved den ene eller begges død, må det opprettes et testament. Dette er spesielt viktig for samboere som ikke er like godt ivaretatt gjennom arveloven, jf. punkt 3.
Gavebrev
Ønsker du å gi bort en gave eller forskudd på arv, anbefaler vi at det utarbeides et skriftlig gavebrev. Dette sikrer at overdragelsen er dokumentert og at eventuelle vilkår eller betingelser er tydelige og akseptert av mottaker.
Det er ingen formkrav til et gavebrev, og gavebrevet kan derfor gjøres veldig enkelt eller mer komplisert – alt avhengig av hva du skal gi bort og hva du ønsker å regulere. Eksempler på slik regulering kan være at gaven skal være mottakers særeie, at verdier til mindreårige ikke skal forvaltes av vergemålsmyndighetene/statsforvalteren eller at mottaker må tiltre aksjonæravtale (for aksjer) osv.
Ønsker du å gi bort en gave som skal avkortes i et fremtidig arveoppgjør, krever arveloven at dette ble satt som betingelse på tidspunktet for gaveoverføring og at mottaker samtykker til senere avkortning. I gavebrevet er det også fornuftig å regulere hvorvidt verdiene (forskuddet) skal oppjusteres når de andre arvingene skal kompenseres ved et senere arveoppgjør. Hvis ikke annet avtales, settes avkortingsbeløpet lik verdien krone for krone per tidspunktet for overdragelsen.
Husk skatten
I forbindelse med at arveavgiften ble fjernet i 2014, ble det innført et skattemessig kontinuitetsprinsipp som hovedregel for arv og gave. Dette innebærer at mottaker overtar givers inngangsverdi (og andre skatteposisjoner) til ulike formuesobjekter, som utleieleilighet eller aksjer. Inngangsverdien har blant annet betydning for beregningen av skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap ved et senere salg. I mange tilfeller overtar gave- eller arvemottaker derfor en latent skatteforpliktelse fra giver. Når mottaker senere selger formuesobjektet vil de bli beskattet både for gevinst som har oppstått i givers eiertid og for gevinst som har oppstått i egen eiertid.
For fritidsbolig og bolig gjelder et unntak fra kontinuitetsprinsippet der giver eller arvelater oppfylte særskilte krav til bo- og eiertid og selv kunne solgt eiendommen skattefritt. I disse tilfellene skal mottakers inngangsverdi oppjusteres til antatt markedsverdi på arve- eller gavetidspunktet. Dette innebærer at mottaker i utgangspunktet kun beskattes for verdistigning i egen eiertid.
Latent skatt er lett å glemme og kan medføre at noen arvinger kommer svært skjevt ut i et arveoppgjør. Dersom ett av barna overtar foreldrenes bolig som kan selges skattefritt og den andre overtar en utleieleilighet til samme verdi som foreldrene ikke kunne solgt skattefritt, kan netto verdier barna sitter igjen med etter skatt differensiere med betydelige beløp.
Uavhengig av om barna overtar aksjer, eiendom eller andre eiendeler er det generelt et godt råd å avklare skattemessige forhold og gjøre eventuelle tilpasninger.
Maler
Har du riktige dokumenter på plass den dagen behovet melder seg, vil det økonomiske oppgjøret ofte bli enklere og mer forutsigbart for alle involverte. Mange utsetter likevel prosessen i det lengste fordi det kan være tidkrevende eller ubehagelig å snakke om. En utsettelse gjør imidlertid ikke ting noe enklere.
Handelsbanken har utarbeidet maler som kan benyttes som utgangspunkt ved utarbeidelse av testament, fremtidsfullmakt, samboeravtale, gavebrev og gjeldsbrev.
Som Private Banking-kunde har du tilgang på individuelle møter med våre spesialister. Handelsbankens advokater har lang og bred erfaring innenfor ovennevnte temaer og kan være gode sparringspartnere i forbindelse med utarbeidelse av legale dokumenter.
Ønsker du å avtale et møte? ta kontakt med din rådgiver i banken.