Hvorfor er kronen så svak, og vil det vedvare?
Legges tre grunnleggende prinsipper til grunn, er det mange krefter som hittil har dratt i retning av en mye svakere krone. Men vil det vedvare?
Publisert 21.06.23
De tre grunnleggende prinsipper vi legger til grunn i analysen gitt dagens finansmarkeder:
- Kronen er en syklisk valuta og blir rammet negativt av global oppbremsing i økonomisk vekst – og motsatt.
- I kraft av å være en råvarevaluta, har fallet i petroleumsprisene siden i fjor høst gitt lavere etterspørsel etter norske kroner i valutamarkedet – samtidig som bytteforholdet mot euroen har gått i euroens favør.
- Pengepolitiske innstramminger fra de store sentralbankene i form av stigende renter og reversering av kvantitative lettelser bidrar til at likviditet trekkes ut av finansmarkedene. Og på marginene trolig positivt for de store valutaene på bekostning av mindre valutaer som norsk krone.
At rentedifferansen til våre største handelspartnere er lavere enn normalt har også bidratt til kronesvekkelsen.
Kronefallet i år kan sammenlignes med utbruddet av pandemien i 2020, eller oljeprisfallet som startet i 2014. Men forklaringsvariablene som tidligere har gitt oss en god pekepinn på det «riktige» nivået på kronen, har spilt oss et puss dette året.
Samtidig skal det understrekes at både drivere (temaer i valutamarkedene) og vekten disse tillegges er i konstant endring, og det er ingen modeller som klarer å forklare valutakursene på en overbevisende måte – i alle fall ikke over tid.
Er mindre valutaer blitt mindre populære?
Legger vi en lengre horisont til grunn for utviklingen i kronekursen, ser vi at trenden er i retning av en svakere kronekurs. Mellom 2005 og 2013 var kronen inne i en sterk periode: i manges øyne grunnet de sterke impulsene inn i norsk økonomi fra investeringene på sokkelen.
Legger vi derimot perioden etter 2013 til grunn har ikke bare realvalutakursen i norske kroner svekket seg, men også den svenske kronen har lidd samme skjebne. I den motsatte enden finner vi en styrking av sveitsiske franc og ikke minst den amerikanske dollaren. Realvalutakursen til den felleseuropeiske valutaen har vært relativt stabil.
I lys av denne utviklingen er det nærliggende å argumentere for at mindre valutaer, slik som norske og svenske kroner er blitt mindre attraktive å holde – kanskje også som følge av at veksten i global varehandel har flatet ut siden finanskrisen, samtidig som usikkerhetsmålinger knyttet til økonomisk politikk også har trendet opp de siste femten årene.
Vil det vedvare?
Vår forventning er at utviklingen for kronen er symmetrisk rundt risikosentimentet i de globale finansmarkedene. Samtidig er det viktig å huske på at aktørene i valutamarkedet er framoverskuende. Hvis USD og CHF fortsetter å styrke seg signaliserer det at markedsaktørene foretrekker å holde på aktiva (valutaer) i tilfelle nye «sjokk». Det motsatte vil trolig innebære en styrking av krona igjen.
