Statsbudsjettet: Endringene du som private banking-kunde bør vite om

I slutten av november ble endelig statsbudsjett for 2023 vedtatt. Blant endringene er økt skatt på lønnsinntekter og av personlige aksjonærer, formueskatt på bolig og redusert skattefradrag for sparing i BSU, samt vesentlig skjerping av reglene for utflyttingsskatten. Les mer om de viktigste endringene her.

29. november la Støre-regjeringen og Sosialistisk venstreparti (SV) frem sitt statsbudsjett for 2023. Følgende endringer er relevante for deg som private banking-kunde i Handelsbanken:

Økt beskatning av lønnsinntekt over 750 000 kroner

Fra 2023 økes trinnskatten særlig for de med lønnsinntekt over 750 000 kroner, gjennom økte satser og lavere innslagspunkter. Noe av det økte skattetrykket lettes med økte bunnfradrag (personfradrag og minstefradrag).

Den største økningen av skattetrykket på lønnsinntekt vil  være på arbeidsgiver, gjennom en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent  på lønnsinntekt over 750 000 kroner. 

Redusert skattefradrag for BSU-sparing

Fradragssatsen for Boligsparing for ungdom (BSU) halveres fra 20 til 10 prosent. Det betyr at skattefradraget reduseres fra inntil 5 500 kroner til 2750 kroner ved fullt årlig sparebeløp på 27 500 kroner. Samlet totale sparebeløp er fortsatt 300 000 koner.

Fristen for innskudd i BSU-kontoen er i år klokken 13 fredag 30. desember.

Dronefoto over Oslo
Fra 2023 vil dyre primærboliger verdsettes til 70 prosent for den delen som overstiger 10 millioner kroner.
iStock

Høyere verdsettelse av boligeiendommer

Fra 2023 vil dyre primærboliger verdsettes til 70 prosent for den delen som overstiger 10 millioner kroner. Det betyr at dersom du eier en primærbolig som er verdt over 10 millioner kroner, får du 30 prosent formuerabatt på beløpet som overstiger 10 millioner kroner.

For boliger som har en verdi under 10 millioner kroner, er verdsettelsesrabatten uendret på 75 prosent. Det betyr at den skattepliktige formuen av boligen er 25 prosent av markedsverdien.

Dette er en økning på 20 prosent fra opprinnelig foreslåtte 50 prosent i statsbudsjettet. Sekundærboliger vil verdsettes til 100 prosent, mot tidligere foreslåtte 95 prosent.

Økt skatt på aksjer eid av personer

Aksjonærmodellen gir i dag en effektiv skattesats på 35,2 prosent. Med andre ord er dette det du må betale i skatt hvis du får utbytte fra selskapet, eller har gevinst når du selger aksjene. Fra og med 6. oktober 2022 økes den effektive skattesatsen til 37,84 prosent.

Videre reduseres verdsettelsesrabatten på aksjer fra 25 prosent til 20 prosent ved beregning av formuesskatt på aksjer eid av personer, fra og med 1. januar 2023.

Verdsettelsesrabatt er en skatterabatt du får på eventuell aksjeformue når skatteetaten skal beregne hvor mye du skal betale i formueskatt.

Strammere regler om utflyttingsskatt på aksjer

Det er bestemt at den latente skatten ved utflytting ikke faller bort etter fem år, fra 29. november 2022. For fremtiden vil den ikke falle bort med mindre man flytter tilbake til Norge, gitt vedtatte regler. Latent skatt er skatten som betales av aksjegevinst ved flytting fra Norge til utlandet.

Etter reglene om utflyttingsskatt beregnes en skatt på latent gevinst på aksjer, og visse andre verdipapirer, dagen før man blir bosatt i utlandet etter skatteavtale eller etter norsk internrett.

Slik reglene har vært frem til 28. november 2022 faller denne skatten bort dersom aksjene ikke faktisk er solgt fem år etter utflytting, eller man har flyttet tilbake til Norge. Det vil si at man etter utflytting vil ha den latente skatten hengende over hodet frem til man eventuelt flytter hjem til Norge.

Det betyr ikke at utflyttingsskatten blir betalbar så lenge man ikke selger aksjene. Ordningen rammer per i dag heller ikke de som flytter til utlandet for å spare formuesskatt.

Til slutt vil overføringer til familiemedlemmer, til og med onkler og tanter, utløse utflyttingsskatt dersom mottakeren av aksjene er bosatt i utlandet. Etter dagens regler rammes kun overføring til ektefelle i utlandet.

Relaterte artikler