Hva skal man gjøre om man har store ekstra beløp på konto? Om det er riktig å spare i fond, eller nedbetale gjeld, avhenger av den økonomiske situasjonen din. Men en ting er sikkert: Spørsmålet er blitt aktuelt som følge av rekordlave renter.

23. mars 2021.

Styringsrenten er null, og det har aldri vært billigere å låne penger – samtidig har man aldri fått så lave renter for innskudd. I praksis betyr penger på konto tapt kjøpekraft når inflasjonen har tatt sitt.

– Om du tar hensyn til prisvekst og skatt på renter, må du i dag ha nærmere tre prosent avkastning på bankkontoen for å opprettholde verdien av pengene, og nærmere fire prosent dersom du i utgangspunktet er i formuesposisjon og betaler formuesskatt, sier Helen Lausvee, seniorrådgiver i Handelsbanken.

Hva er så riktig svar: Bruke pengene til å betale ned gjeld eller sette midlene i sparing?

– Mange spør om dette. Hver kunde er forskjellig, så svaret blir også ulikt ut ifra hvem som spør, sier privatrådgiver Maike Jensen ved Handelsbankens kontor Bergen Syd, før hun legger til:

– Er du eksempelvis i etableringsfasen, har nylig fått barn eller planlegger å få barn, og derfor har kjøpt en ny og større bolig, er man ofte noe høyt belånt. Da kan det være fornuftig å prioritere nedbetaling av lån, fremfor sparing. Spesielt når renten er lav, men først og fremst er det viktig å ha en buffer for bruk ved akutte behov.

Når du har nedbetalt størsteparten av lånene dine, slik at gjeldsgraden din er moderat eller lav, og du vet at gjelden du sitter igjen med ved pensjonering kan betjenes, kan det imidlertid tenkes annerledes om pengene du har stående på konto.

– Da kan det være lurt å se på andre alternativer for sparing – som for eksempel fondssparing, men det kommer vi tilbake til, sier Jensen.

Privatrådgiveren trekker også frem at unge som tjener godt, men som ikke har tenkt å etablere seg med det første, ofte har en romslig økonomi, og kan gjerne benytte en del av midlene til sparing.

Gjeld

Under finner du noen forenklede formler for å beregne egen gjeldsgrad og belåningsgrad, bare vær bevisst på at det er individuelle hensyn som tas i hvert enkelt tilfelle. Derfor kan svaret fra ulike banker variere noe, selv om du har regnet ut egen gjelds- og belåningsgrad ved hjelp av formlene under.

• Gjeldsgrad: Total gjeld / brutto inntekt = gjeldsgrad. Utlånsforskriften stiller krav til at gjeldsgraden ikke overstiger 5. Det betyr at hvis du tjener 800.000 kroner i året, kan du ha en samlet gjeld på opp mot 4.000.000 kroner. Med total gjeld menes alt av gjeld – alt fra boliglån, studiegjeld, fellesgjeld og kredittgjeld.
• Belåningsgrad: Boliggjeld / boligens verdi = belåningsgrad. Utlånsforskriften stiller krav til at belåningsgraden ikke overstiger 85%. Om man ønsker avdragsfrihet er maksimal belåningsgrad 60%.
• I tillegg til gjeldsgrad og belåningsgrad stiller forskriften krav til likviditet. Man må ha positiv likviditet i dag, og i tillegg tåle en renteheving på 5% fra dagens rentenivå.

Men enten om du har hatt penger til overs flere måneder på rad gjennom korona-året 2020, har penger som står på en konto uten et tydelig formål, eller penger som har et formål langt frem i tid, finnes det flere gode sparealternativer.

Taper penger ved å la dem stå på konto

– Renten på bankkonto gir dessverre liten merverdi for øyeblikket. For deg med mye gjeld, er dagens rentenivå veldig positivt, men det er motsatt for kunder med store bankinnskudd, sier Jensen.

Hun forteller at både inflasjon og rentefradrag sammenlagt, potensielt utgjør mer enn du betaler i gjeldsrenter. Har du overskuddslikviditet og en samlet belåningsgrad innenfor 60%, kan du selv vurdere om du vil nedbetale boliglånet eller investere pengene.

– I dag er rentenivået lavt. Men vi har ingen garanti for at det vil fortsette fremover. Derfor snakker vi om renterisiko med kundene våre. Dersom du har store lån i dag, som gjør at endringene i privatøkonomien vil være store når rentene stiger, vil det være fornuftig å nedbetale gjeld.

– Man bør ha en god buffer i boligen dersom boligmarkedet skulle falle og man får behov for å bytte bolig. Å nedbetale gjeld er i tillegg risikofritt, sier hun, før hun legger til:

– Men man binder pengene litt om man nedbetaler gjeld. Utlånsforskriften har gitt oss noen retningslinjer som vi ikke hadde tidligere. Samtidig kan inntektssituasjonen til hver enkelt endre seg. Det er ikke garantert at man får godkjent en lånesøknad senere. Om du for eksempel tenker å bytte tak på huset noen år frem i tid, kan det være lurt å ha pengene på konto eller i rentefond. Da er du ikke avhengig av at banken godkjenner opplåning når du trenger kapital, sier hun.

Hvis du ikke ønsker å tape kjøpekraft, kan det være lurt å se mot ulike typer investeringer.

– Vi kan bidra med å finne de riktige investeringene av sparepengene for deg. Det er likevel viktig å vite at den potensielle meravkastningen man kan få ved å investere pengene i aksjer og fond, kommer med en risiko. Pengene kan falle i verdi i tråd med verdipapirene pengene investeres i.

Hva hvis du heller ønsker å spare smartere?

Hvis du sitter med penger på konto som du ikke har bestemt deg for hva du skal gjøre med, har privatrådgiver Jensen noen gode generelle råd:

1. Hvis du mot all formodning skulle ha mye dyr gjeld, bør du begynne å betale ned denne. Det kan være kredittkort eller forbrukslån. Rentene på slike kredittprodukter er mye høyere enn du kan forvente i avkastning på andre investeringer. De bør nedbetales så raskt som mulig. Deretter kan du vurdere å nedbetale billån.
2. Sørg for at du har en buffer: Har du ikke en definert bufferkonto fra før av, er det smart å sette av midler til uforutsette utgifter. Normalt anbefaler vi en til to månedslønner på en sparekonto.  
3. Når en buffer er på plass, kan du vurdere å nedbetale ekstra på boliglånet. Om du har høy belåningsgrad eller kjenner på at det vil bli ukomfortabelt i økonomien om renten stiger, er det lurt. Er du ung og ikke eier bolig, er det veldig lurt å opprette en BSU-konto og fylle denne opp årlig.
4. Når du er komfortabel med egen gjeldssituasjon kan du begynne å tenke på langsiktig sparing.  Enten for pensjon, eller et annet mål du har i fremtiden. Jeg anbefaler at du tar kontakt med rådgiveren din for å finne ut mer om de ulike alternativene som finnes, og for å finne ut av hva som er mest riktig for deg.

– Når det er sagt, anbefaler jeg kunder med penger til overs hver måned, å sette av en månedlig sum i langsiktig fondssparing. Ved å sette opp en spareavtale og spare jevnt over tid, blir svingningene mindre. I hvert fall i starten når kapitalen er liten og du sparer jevnlig i fond.

Hvis du nå tenker at det kan være lurt enten å gjøre en engangsinvestering i fond eller aksjer, eller sette av en liten månedlig sum i langsiktig fondssparing, er det noen ting det kan være lurt å tenke på først:

Hva bør du tenke på hvis du skal investere pengene?

Dersom du ønsker å investere pengene dine i fond eller aksjer, forteller Jensen at det er viktig å tenke grundig igjennom den ønskede tidshorisonten på sparingen – og hvor stor risiko du ønsker å ta.

– Noen får «magesår» med en gang aksjemarkedet svinger. Da bør man kanskje holde seg til fond og verdipapirer med liten eller tilnærmet ingen risiko. Andre ser på ethvert fall i aksjemarkedet som en kjøpsmulighet og sover godt til tross for at de ser at sparepengene deres vekselsvis synker og stiger i verdi fortløpende.

Har du middels eller lang tidshorisont på sparingen, kan det være fornuftig å se mot rene aksjefond eller kombinasjonsfond med en høy andel aksjer, ifølge privatrådgiveren.

– Handelsbanken har både indeksfond og aktivt forvaltede fond i alle risikoklasser, så her er mulighetene mange. Hvis du har en tidshorisont på et år eller mindre, bør pengene stå på konto. Har du en tidshorisont på to til fire år, finnes det alternativer i rentefond som Handelsbanken Høyrente eller kombinasjonsfond med lav aksjeandel som Handelsbanken Aktiv 30.

­Men hva om man har penger på konto, samtidig som man hverken ønsker høy risiko eller å tape kjøpekraft – hva gjør man da?

– Som sagt reduserer en spareavtale risikoen i sparingen over tid. Da kjøper man fondsandeler både på topper og bunner. Etter hvert som man får bygget opp et større sparebeløp i fondssparingen, får den månedlige sparingen en lavere risikoreduserende effekt,. men når man starter opp, er den tydelig risikoreduserende, sier hun, før hun legger til:

– For å redusere risikoen er det lurt å velge fond fremfor enkeltaksjer. I enkeltaksjer har man potensielt veldig god forventet avkastning, men tilsvarende stor risiko. Et aksjefond investerer i mange underliggende aksjer, og på den måten sprer du også risikoen. Hvis aksjefond har for store svingninger sammenlignet med det man er komfortabel med, kan man, som nevnt tidligere, gå for fond med en lavere aksjeandel.

– Hvis du ønsker å investere i indeksfond og liten risiko, anbefaler privatrådgiveren å kombinere globale indeksfond med rentefond som følger indeks.

– Da er et viktig at man løpende, selv, gjør tilpasninger i porteføljen for å unngå at aksjeandelen, og dermed risikoen i porteføljen blir høyere enn du er komfortabel med.