Får du restskatt eller har du skatt til gode? Her er tipsene du bør være oppmerksom på.

Oppdatert 3. april 2024

Merk at skattemeldingen ikke er ferdig utfylt og at det er du som har ansvaret for at opplysningene om skattepliktige inntekter, gevinster og formue er korrekt utfylt og innsendt til skatteetaten.
Skattemeldingene for 2023 sendes ut fortløpende og puljevis. Du vil få beskjed fra Skatteetaten når skattemeldingen er tilgjengelig for deg.

Har du ikke mottatt skattemeldingen?

Leveringsfristen for skattemeldingen er som vanlig 30. april. Har du ikke mottatt skattemeldingen i god tid før dette bør du kontakte skatteetaten.

Hvordan sjekke skattemeldingen?

Det første du ser øverst i skattemeldingen er en foreløpig beregning av hva du skal betale i skatt. Endrer du på tallene i skattemeldingen vil foreløpig beregning hensynta de nye opplysningene. Sjekk at alle opplysningene er korrekte og kontroller at inntekt, lån, renter, formuesobjekter og andre forhold er korrekt utfylt. Er det feil eller mangler i den tilsendte skattemeldingen er det din plikt å rette det. Du plikter å opplyse om alle skattepliktige forhold til skatteetaten. Gjør du feil, bevisst eller ubevisst, vil feilen kunne sanksjoneres med betydelig tilleggsskatt.

Hvordan er skattemeldingen inndelt?

Skattemeldingen er inndelt i temaer som naturlig hører sammen. Temaene er som følger:

• Arbeid, trygd og pensjon
• Bank, lån og forsikring
• Bolig og eiendeler
• Familie og helse
• Finans
• Gave og arv
• Metode for å unngå dobbel beskatning
• Næring
• Andre forhold

Har du fått restskatt?

Sjekk at skattemeldingen er korrekt. Ender du opp med restskatt, kan du vurdere å betale et tilleggsforskudd til Skatteetaten innen den 31. mai. På denne måten unngår du renter på restskatten.

Har du penger til gode?

Ikke dropp å sjekke skattemeldingen selv om du har penger til gode. Penger til gode er ingen gave fra staten. Penger til gode innebærer kun at du har trukket for mye skatt gjennom året og at du derfor har krav på å få tilbake det for mye innbetalte.

Har du kjøpt eller solgt bolig?

Kontroller at den boligen du bor i ved utgangen av 2023 er registrert med riktig adresse og at denne boligen er medtatt som din primærbolig (fritakslignet bolig). For å finne riktig skattemessig formuesverdi på boligen kan du benytte skatteetatens boligkalkulator som du finner her: Beregne formues- og beregnet markedsverdi på din bolig – Skatteetaten. Som hovedregel skal skattemessig formuesverdi fastsettes til 25% av markedsverdien. Er skatteetatens beregnede boligverdi høyere enn markedsverdien kan du dokumentere feilen og deretter endre verdien. Husk også at selv om du ikke betaler formuesskatt så kan for høy formuesverdi på fast eiendom i mange tilfeller også medføre at eiendomsskattegrunnlaget settes for høyt.

Har du solgt bolig (primærbolig) kan denne selges skattefritt dersom du har eid og brukt boligen som egen bolig i mer enn 1 år.

Har du solgt sekundærbolig (utleieleilighet) er en eventuell gevinst skattepliktig og et eventuelt tap fradragsberettiget.

Har du kjøpt eller solgt fritidseiendom?

Fritidsbolig som du har eid og brukt som egen fritidsbolig i mer enn 5 år kan selges skattefritt.

Er fritidsboligen nyoppført skal skattemessig formuesverdi fastsettes til 30% av markedspris eller 30% av kostpris inklusive tomt. Har du kjøpt en brukt fritidsbolig skal tidligere eiers skattemessig formuesverdi videreføres.

Har du leid ut egen bolig?

Leier du ut mindre enn halve verdien av egen bolig i mer enn 30 dager er leieinntekten skattefri. Leier du ut hele boligen i mer enn 30 dager og leieinntekten ikke overstiger 20.000 kroner er også denne inntekten skattefri. Leier du ut hele eller deler av boligen i kortere tidsrom enn 30 dager vil de første 10.000 kronene være skattefrie mens 85% av overskytende vil være skattepliktige med 22% skatt.

Har du en sekundærbolig (utleiebolig) som leies ut?

All inntekt ved utleie av sekundærboliger er skattepliktige. Alle boliger du eier og som du ikke bor i selv er såkalte sekundærboliger. Det er netto inntekten som skal beskattes med 22% skatt. Netto skattepliktig inntekt er resultatet av alle leieinntekter minus alle utgifter, herunder vedlikeholdsutgifter. Eier og leier du ut flere enn 4 utleieobjekter eller mer enn 500 m/2 næringslokale, vil inntekten som hovedregel anses som næringsinntekt og beskattes med en skattesats på mellom 35% og 51,6%.

Leier du ut hytta?

Har du en hytte som du bruker selv, men som også leies ut, vil de første 10.000 kroene i leieinntekt være skattefrie. 85% av overskytende vil være skattepliktig leieinntekt. Har du totale leieinntekter på 60.000 kroner på hytte som du også bruker selv vil skattepliktig leieinntekt bli 42.500 kroner (kr 60.000 – kr 10.000 = kr 50.000 x 85% = kr 42.500). Av de 42.500 kronene må du betale 9.350 kroner i skatt (kr 42.500 x 22%).

Har du renteutgifter og renteinntekter?

Alle renteutgifter er fradragsberettigede så lenge de gjelder din gjeld. Har du lån i bank skal renteutgiftene som er fradragsberettigede være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Har du derimot private lån og renteutgifter er dette noe du selv må opplyse om i skattemeldingen. Betaler du renteutgifter for andre vil disse utgiftene ikke være fradragsberettigede for deg. Hvis du har lån sammen med samboer eller ektefelle, eller er medlåntaker til barn, er det viktig at dere kontrollerer at gjeld og renteutgifter er korrekt fordelt.

Renteinntekter på innskudd i bank skal også være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Men har du lånt ut penger privat som gir renteinntekter må du selv føre disse i skattemeldingen.

Har du reiseutgifter til og fra jobb som kan utgiftsføres?

Hvorvidt du kan kreve fradrag for reiser til og fra jobb er avhengig av avstanden mellom jobb og bolig. For å kunne kreve fradrag for reiseutgifter til og fra jobb må avstanden være mer enn 19 km en vei. Reisefradraget er ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen. Dette er noe du må fylle ut selv. Fradraget beregner du ved å ta 1,70 kroner pr km og multiplisere med reiselengden tur/retur for deretter å multiplisere summen med antall dager du har vært på jobb. Et normalt arbeidsår er 230 dager. Husk at du må trekke fra eventuelle dager du har hatt hjemmekontor. Kun hvis de samlende reiseutgifter overstiger 14.400 kroner for 2023 vil du bli innrømmet fradrag for kostnadene.

Har du utgifter til pass og stell av barn?

Foreldre som har utgifter til barnepass for barn de bor sammen med kan kreve fradrag for kostnadene. Fradraget er begrenset til 25.000 kroner for første barnet og kr 15.000 for hvert barn dere har i tillegg. Har dere tre barn som alle er under 12 år vil dere kunne kreve fradrag for inntil 55.000 kroner. I den grad fradrag allerede er medtatt i skattemeldingen, for eksempel på grunn av tredjemannsrapportering fra barnehagen, må dere påse at ikke de nevnte maksimalgrenser overstiges.  

Utgifter som kan være fradragsberettigede og som faller inn under pass og stell av barn er blant annet utgifter til:

• barnehage eller dagmamma
• skolefritidsordning
• kjøring til og fra ovennevnte steder hvis det gir en omvei til jobb

Har du gitt penger til frivillige organisasjoner?

Hvis du har gitt pengegaver på minst 500 kroner til en frivillig organisasjon eller til et tros- og livssynssamfunn, kan du få fradrag for dette. Gaven må være et pengebeløp, være på minst 500 kroner og beløpet må være innrapportert elektronisk til Skattedirektoratet. Samlet fradrag kan ikke overstige 25.000 kroner. Og er ikke gaven medtatt på skattemeldingen må du ta kontakt med organisasjonen du ga gaven til slik at de kan rapportere inn dette til skatteetaten. Kun på denne måten får du fradrag.

Er du medlem av en fagforening?

Har du betalt fagforeningskontingent kan du fradragsføre inntil 7.700 kroner for 2023. Skattemeldingen din er normalt utfylt med hva du har betalt i kontingent. Dette er det arbeidsgiver som innrapporterer. Kontroller at beløpet er korrekt og korriger dersom det er feil.

Har du spart i BSU?

Boligsparing for ungdom (BSU) gir både gode renteinntekter og redusert skatt. Spareformen gjelder for deg som er under 34 år og ønsker å spare til bolig. Du kan spare inntil 27.500 kroner i året, maksimalt 300.000 kroner over hele spareperioden. For inntektsåret 2023 kan du redusere skatteregningen med 10% av spart beløp (kr 27.500 x 10% = kr 2.750). Merk at siden BSU-fradraget er et fradrag i skatt må du ha skattepliktig inntekt på ca 81.000 kroner eller mer for å nyttiggjøre hele skattefradraget. Med 81.000 kroner i inntekt vil du som utgangspunkt måtte betale 2.750 kroner i skatt. Har du spart maksbeløpet på 27.500 kroner samme år vil skattefradraget komme til fradrag slik at skatteregningen blir null kroner. Husk at du også kan spare mindre enn maksbeløpet. Da vil skattefradraget reduseres til 10% av det du har spart.    

Har du spart IPS?

IPS står for individuell pensjonssparing. Tidligere kunne man spare inntil 40.000 kroner i året, men fra 1. januar 2022 er beløpsgrensen redusert til 15.000 kroner. Hvis du har spart maksbeløpet på 15.000 kroner i 2023 vil du kunne redusere skatteregningen med 3.300 kroner (kr 15.000 x 22%).

Merk at selv om IPS-sparing gir rett til inntektsfradrag i det året pengene spares, så vil IPS-midlene bli skattepliktige igjen når de tas ut. I tillegg kan IPS-midlene først tas ut fra tidligst 62 år, de må tas ut over minst 10 år og uttaket må vare til personen er minst 80 år.

Fordelene med IPS er at det er ingen skatt på avkastningen av pengene som står på  IPS-kontoen og pengene er fritatt for formuesskatt.  

Har du inntekter eller formue som er beskattet i utlandet?

Hvis du har inntekter eller formue som er beskattet i utlandet og du samtidig betaler skatt til Norge som bosatt her, har du høyst sannsynlig krav på fradrag for den skatten som er betalt i utlandet. Skatt betalt i utlandet må dokumenteres og fradrag for denne skatten må kreves for å unngå dobbeltbeskatning.

Har du kjøpt eller solgt aksjer eller aksjefond/rentefond?

Banken innrapporterer alle aksjer, aksjefond og rentefond på lik linje med at banken innrapporterer innskudd, lån, renteinntekter og renteutgifter.

Betaler du gebyrer eller avgifter i forbindelse med kjøp og salg av aksjer eller andre finansielle instrumenter der gevinst er skattepliktig og tap er fradragsberettiget, vil utgifter som påløper i denne forbindelse være fradragsberettigede. Merk likevel at det kun er de utgifter du faktisk betaler som kan medtas i skattemeldingen. De utgifter som forvalter eventuelt har trukket fra aksjefondet eller et annet finansielt instrument og som derfor vil redusere din skattepliktige gevinst tilsvarende, vil ikke kunne fradragsføres. Det ville gitt dobbelt fradrag.

Har du mottatt arv eller gaver med verdi på mer enn 100.000 kroner?

Arv og gaver kan mottas skattefritt, men mottar du penger eller formuesobjekter til en samlet verdi av mer enn 100.000 kroner i løpet av et år skal du opplyse om dette i skattemeldingen. Dette er kun en opplysningsplikt som kan forklare hvorfor din formue har endret seg.

Er du i tvil om en inntekt er skattepliktig eller en utgift er fradragsberettiget?

På skatteetatens sider finner du mye nyttig informasjon om hvilke inntekter og formue som er skattepliktig og hvilke kostnader som er fradragsberettigede. Merk deg skatteetatens fradragsveileder som du finner her: Fradragsveilederen – Skatteetaten

Er du i tvil om en inntekt er skattepliktig eller om en utgift er fradragsberettiget bør du opplyse om dette til skatteetaten og samtidig forklare hvorfor du mener en inntekt er skattefri eller en utgift er fradragsberettiget. På denne måten vil du kunne unngå tilleggsskatt hvis du gjør feil. Hvis du derimot gjør feil i skattemeldingen, uten at skatteetaten har fått en oppfordring til å se nærmere på det som er tvilsomt, vil feilen kunne sanksjoneres med tilleggsskatt. Og tilleggsskatt med renter, kan fort bli en betydelig «skatteregning» på mange tusen kroner.

Denne teksten er generell, og utarbeidet av skatteadvokatene i Handelsbanken. Vi anbefaler at du konfererer med ekstern advokat eller rådgiver dersom du skulle være i tvil om utfylling av skattemeldingen.