Rentetoppen er snart nådd, men når kommer det første kuttet?

…derom strides de lærde. Vi i Handelsbanken ser nå for oss at Norges Bank vil kutte renten i begynnelsen av neste år. Rentemarkedet heller imidlertid mer mot at det første kuttet kan komme allerede ved utgangen av inneværende år. Dette blir etter hvert et mer spennende tema, nå som selve rentetoppen ser ut til å ha rykket stadig nærmere.

Publisert 25. jan 2023

Marius Gonsholt Hov
Marius Gonsholt Hov

Sjeføkonom, Handelsbanken
//
marius.gonsholt.hov@handelsbanken.no

Handelsbankens globale makroteam er ute med en fersk rapport, og med det har vi også foretatt en liten justering av de viktigste prognosene for Norge. Hovedbildet står fremdeles ganske klart: Selv om aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å ta seg opp, og arbeidsledigheten igjen har vært uendret på historisk lave nivåer, tror vi fortsatt at norsk økonomi er på vei inn i en svakere tid.

Vi vet fra før at kontaktbedriftene i Norges Banks regionale nettverk har anslått negativ økonomisk vekst gjennom denne vinteren. Ikke overraskende er pessimismen størst blant konsumrelaterte næringer, samt bygg- og anlegg. Førstnevnte rammes av fall i husholdningenes kjøpekraft og fortsatt stigende renter. Mens bygg- og anleggsnæringen rammes av det negative omslaget i boligmarkedet. Også dette må ses i direkte sammenheng med renteoppgangen, i tillegg til fortsatt høye byggekostnader.

Norsk økonomi ved et vendepunkt

Oljeleverandørindustrien skiller seg imidlertid ut, ved å ha et positivt syn på vekstutsiktene. Men ser vi hele industrisektoren under ett, er utsiktene fortsatt negative. Vi har nylig fått SSBs Konjunkturbarometer for industrien, som viser at produsentene av innsats- og konsumvarer har klart negative forventninger til første kvartal. Detaljene viser nå også at tilgangen til råstoff og/eller elektrisk kraft er en mindre begrensende faktor enn før.
Videre melder kontaktbedriftene at tilgangen til arbeidskraft, samt maskin- og anleggskapasitet, heller ikke begrenser produksjonen på samme måte som tidligere. I større grad er det nå etterspørsel og konkurranseforhold som legger en demper på industriproduksjonen. Dette igjen underbygger vurderingen av at norsk økonomi er ved et vendepunkt. Kapasitetspresset og tilbudssideutfordringene fortsetter å avta, samtidig som svekkelsen av etterspørselen i større grad legger en demper på verdiskapingen fremover. Samlet sett tror vi norsk økonomi er på vei inn i det som i hvert fall kan betegnes som en teknisk resesjon.

Fortsatt svært høy inflasjon

Samtidig er det en kjensgjerning at inflasjonen fortsatt er svært høy. Kjerneinflasjonen har beveget seg sidelengs rundt 5,8 prosent de siste tre månedene. Også øvrige indikatorer for underliggende inflasjon har bitt seg fast rundt de samme nivåene. Det er imidlertid noen tentative tegn til at prispresset er i ferd med å avta. Skjønt, ikke med det første, da det trolig vil komme en del prisjusteringer gjennom første kvartal. Men detaljene i konsumprisindeksen viser nå tegn til en fallende tendens i prisveksten for norskproduserte varer utenom energi.

Norges Bank har så klart også festet seg ved at prisimpulsene fra utlandet nå svekkes. Kraft- og gassprisene har falt mye, og samtidig har prisene på frakt av varer mellom land falt ytterligere, og med det nærmet seg nivåene fra før pandemien.  Dette gjør at den importerte prisveksten etter hvert vil svekke seg. Det demper også prisveksten for norskproduserte varer som konkurrerer i det samme markedet. Det bidrar også til å redusere risikoen for at generell høy prisvekst skal bite seg fast i forventningene til lønns- og prisdannelsen fremover.

Ser ikke tegn til økt lønnsvekst

Lønnsveksten i Norge ser heller ikke ut til å ha tatt seg videre opp i det siste, til tross for et stramt arbeidsmarked. Dette illustrerer igjen at den høye inflasjonen i Norge ikke har sin egentlige opprinnelse i arbeidsmarkedet. Konsumprisindeksen viser da også at tjenestepriser med lønn som dominerende kostnadskomponent, ikke har steget særlig mer enn hva vi så i perioden før pandemien. Ser vi lenger utover dette året, er det grunn til å tro at kjerneinflasjonen vil begynne å ta seg klart ned. Vi kan oppsummere dette i tre punkter:

  • «Gratishjelp» fra utlandet, i form av svekkede internasjonale prisimpulser
  • Den høye prisveksten hittil bidrar i seg selv til å dempe etterspørselen i norsk økonomi, og dermed prispresset i neste runde.
  • Norges Bank har allerede fått renten godt opp i et innstrammende nivå, som igjen demper aktivitets- og prispresset.

Likevel, Norges Bank anser ikke hele jobben for gjort allerede, og varsler at neste renteheving mest sannsynlig vil komme i mars. I så fall bringes styringsrenten videre opp til 3,00 prosent. Det har over lengre tid vært vår prognose, og den står vi fast ved. Fortsatt tror vi også at Norges Bank da vil holde renten uendret på nettopp 3,00 prosent gjennom dette året.

Men skulle vi få rett i at aktiviteten i norsk økonomi begynner å ta seg ned, samtidig som prispresset viser klarere tegn til å dempes, er neste spørsmål når Norges Bank vil begynne å kutte renten. Det blir etter hvert et mer interessant spørsmål, fremfor å bare diskutere frem og tilbake hvor høy selve rentetoppen først blir (3,00 eller 3,25 prosent?). Vi i Handelsbanken ser for oss at Norges Bank vil begynne å sette renten ned igjen ved starten av neste år. Mens rentemarkedet, som har foretatt en markant nedjustering av synet på Norges Bank, anslår høy sannsynlighet for at kuttet kommer allerede ved utgangen av inneværende år. Det er her slaget står, slik vi vurderer det.  

Relaterte artikler

Mer sårbart territorium

Med den svakere kronekursen vi har fått siden nyttår er vi allerede inne i et mer sårbart territorium for enda høyere volatilitet i det norske rente- og valutamarkedet. Den umiddelbare oppblussingen av uroen i banksektoren i USA, med smitteeffekter til Europa, har senket nivået på internasjonale renter tilbake til under gjennomsnittet i desember. I aksjemarkedene har volatiliteten også økt, men til langt unna pandeminivå. Forskjellen mellom utviklingen i norske og internasjonale renter har likevel vært påfallende stor siden i fjor sommer. Les mer ›

Resesjonen kommer

Vi i Handelsbankens makroteam er ute med vår halvårlige konjunkturrapport, og det er ingen tvil om at det globale bakteppet har mørknet betydelig siden vår forrige rapport i mai. Ser vi fremover, forventer vi ikke ...  Les mer ›