Etter den brede gjenåpningen i mai har vi sett et betydelig oppsving i norsk økonomi. Det er særlig husholdningenes forbruk som har sørget for å drive opp veksten; pengene er satt i raskt omløp nå som forbruksmulighetene har åpnet seg mer opp igjen. Tilsvarende som i USA har vi allerede sett at BNP-nivået fra før pandemien er hentet inn igjen. Men også her hjemme er det fortsatt en del tapt vekst å ta igjen.

Publisert 3. sep. 2021

Marius Gonsholt Hov

Sjeføkonom, Handelsbanken
//
marius.gonsholt.hov@handelsbanken.no

Noe som betyr at arbeidsledigheten fortsatt er forholdsvis høy sammenlignet med situasjonen før pandemien. Gjennom sommeren har vi dessuten sett at nedgangen i arbeidsledigheten har flatet ut. Men tempoet i vaksineringen har tatt seg godt opp, noe som legger til rette for en videre og robust innhenting i tiden fremover. Riktignok har smittetallene økt til dels kraftig også her hjemme. Men høy vaksinedekning reduserer behovet for smitteverntiltak. Myndighetene regner med at den voksne delen av befolkningen vil være fullvaksinert innen utløpet av september. Og ser da også for seg at samfunnet vil kunne fungere tilnærmet som normalt igjen.

Når det er sagt skal vi ikke ignorere risikoen forbundet med den siste smitteoppblomstringen. Det er fortsatt usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og virkningen på norsk økonomi. Og, som Norges Bank nylig har understreket, kan vi ikke utelukke at nye virusvarianter vil gjøre det nødvendig med nye innstramminger. De mellomlangsiktige vekstutsiktene er mer usikre enn hva Norges Bank trodde for bare kort tid tilbake.

Oppstått mer tvil

Men den kortsiktige utviklingen har uansett god nok til at Norges Bank kan følge opp sine egne signaler om å heve renta gjennom høsten. Som kjent har Norges Bank varslet at renten skal settes opp i både september og desember i år, og vi tror fortsatt at forholdene ligger godt til rette for disse to økningene. Markedet priser også høy sannsynlighet for nettopp to renteøkningene. Men videre fremover har det oppstått mer tvil om hvor raskt Norges Bank kan gå frem med ytterligere renteøkninger; jamfør usikkerheten rundt de mellomlangsiktige og globale vekstutsiktene, som også preger utsiktene her hjemme.

Markedets mellomlangsiktige prognoser tilsier at styringsrenten vil komme opp til 1,25 prosent innen utgangen av 2023. Men deretter flater renteforventningene ut. I våre offisielle prognoser, som strekker seg ut 2023, har vi lagt til grunn at styringsrenten vil ende på 1,50 prosent. Hovedforskjellen vis-a-vis Norges Banks prognoser er at vi tror på en mer forsiktig renteopptrapping gjennom neste år, enn hva sentralbanken har lagt til grunn. Vi venter maks to rentehevinger neste år, ikke tre, slik det er en overveiende sannsynlighet for i Norges Banks renteprognose.

Ikke endret syn

Vi har ikke endret syn på renteutsiktene for de neste årene. Og vi tror fortsatt at en moderat renteøkning – slik vi legger til grunn, vil kunne absorberes godt av boligmarkedet. Lønnsveksten er på nemlig vei opp, og den akkumulerte effekten av økt lønnsvekst vil kunne motvirke effekten av økte utlånsrenter. Dette gjør at vi i sum ser for oss en moderat, men fortsatt positiv, utvikling i boligprisene. Husholdningenes synes å være godt forberedt på renteoppgang til høsten, og gjennom de siste månedene har vi sett tegn til bedre balanse i det norske boligmarkedet. I snitt har prisendringene vært relativt små fra måned til måned (sesongjustert), noe vi antar vil prege situasjonen også i tiden fremover.