Kraftfulle tiltak og mindre smitte har satt positive avtrykk i markedene

Stupet i aktiviteten som følge av pandemien, både her hjemme og blant våre handelspartnere, ser ut til å ha blitt avløst av en opphenting. Verdensomspennende tiltak i form av økt offentlig pengebruk, rentekutt til nær nedre grense, samt kjøp av statsobligasjoner og andre verdipapirer for å understøtte veksten, har ført til at optimismen i finansmarkedene har tatt seg opp.

Nils Kristian Knudsen

Rente- og valutastrateg, Handelsbanken
//
nikn02@handelsbanken.no

Publisert 16. juni 2020

I eurosonen har krisen ført til at unionen planlegger omfattende gjeldsopptak som skal finansieres av et felles skatte- og avgiftsregime over tid. OPEC+ har gjennom sine produksjonskutt bidratt til en rebalansering av oljemarkedet, og oljeprisen er nå tilbake til nivåer vi sist så i første halvdel av mars.

Aktiviteten øker
Til tross for et ujevnt pandemiforløp i forskjellige regioner ser fellesnevneren nå ut til å være økt økonomisk aktivitet ved utgangen av 1. halvår. I aksjemarkedet ligger den toneangivende S&P 500-indeksen rundt 10 prosent lavere enn toppnoteringen den 19. februar. I Europa har sektorene som har vært hardest rammet av de omfattende smitteverntiltakene (bank, reise- og fritid og olje/gass) vært de relative vinnerne de siste ukene i takt med reduserte tiltak. I kredittmarkedene har risikopåslagene tatt seg markert ned som følge av sentralbankenes tilførsel av likviditet og direkte kjøp av verdipapirer. Investorer har tatt signalene fra både myndigheter og sentralbanker på alvor om at evnen og viljen til å understøtte konsum og investeringer vil bidra til fremtidig vekst. Tidligere erfaringer med ekspansiv pengepolitikk i form av kvantitative lettelser tilsier da også at aktører som har handlet i tråd med sentralbankenes egne kjøpsprogram har høstet gevinster av dette.

Økt risikoappetitt
Den økte risikoappetitten har også satt tydelige avtrykk i markedene her hjemme. Hovedindeksen på Oslo Børs ligger nå rundt 15 prosent lavere enn toppnoteringen i januar, godt støttet av oljeprisen som har doblet seg siden bunnpunktet i siste halvdel av april. Risikopåslagene i pengemarkedsrenten bankene imellom (Nibor) har tatt seg ned i likhet med påslag i markedet for selskapsobligasjoner og for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Bedringen i kredittmarkedet, i kombinasjon med nullrente fra Norges Bank, har bidratt til at den totale rentekostnaden for mange nå er lavere enn sammenlignet med før utbruddet av koronaviruset. Renteutsiktene i pengemarkedet bærer da også preg av at dagens lavrenteregime fra Norges Bank vil vedvare en god stund til; først i 2. kvartal 2023 priser markedet en full renteheving på 0,25 prosentpoeng.

Rekordstort kronekjøp vekket interesse
For året som helhet har krona svekket seg mest av de såkalte G-10 valutaene, med rundt 9 prosent mot amerikanske dollar og den felleseuropeiske valutaen. På det meste, den 19. mars, hadde krona falt med rundt 30 prosent. At Norges Bank intervenerte direkte i valutamarkedet for å stanse kronesvekkelsen bidro i stor grad til å snu den negative utviklingen. Den norske krona har styrket seg mer eller mindre sammenhengende siden siste halvdel av april, som følge av økt risikoappetitt og stigende oljepris. De siste ukene har krona, i likhet med andre typiske råvarevalutaer (konjunkturutsatte) som australske dollar og New Zealand- dollar styrket seg. Valutamarkedet har også fattet økt interesse for Norges Banks rekordstore kronekjøp på vegne av staten for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Investorer har som nevnt i lange perioder høstet gevinster ved å kopiere sentralbankers interesser i markedene, og denne tendensen kan også påvirke kronekursen i tiden fremover.

I våre prognoser ser vi for oss at krona vil holde seg på 10-tallet mot euro ut prognoseperioden. Fra dagens nivåer innebærer det en svak styrking av krona til 10,50 i løpet av 2. halvår – før den styrker seg videre til 10,20 mot slutten av prognoseperioden.

Relaterte artikler