Får vi enda en dobbelheving fra Norges Bank?

Det nærmer seg enda et rentemøte i Norges Bank. Sentralbankens siste rentebane fra september indikerer at Norges Bank nå vil ta tempoet litt ned, i den forstand at de varsler en renteøkning på ‘kun’ 25 basispunkter; fremfor 50 punkter, som har vært normen siden juni. Vi i Handelsbanken legger til grunn at Norges Bank vil holde seg til planen, og dermed sette renten opp med 25 basispunkter, til 2,50 prosent.

Marius Gonsholt Hov
Marius Gonsholt Hov

Sjeføkonom, Handelsbanken
//
marius.gonsholt.hov@handelsbanken.no

Markedet ser imidlertid en god mulighet for at det blir enda en dobbelheving.

Dette på bakgrunn av at både realøkonomien og ikke minst kjerneinflasjonen har fortsatt å overraske på oppsiden. Reviderte tall fra Statistisk sentralbyrå viser nå at utviklingen i Fastlands-BNP har vært sterkere enn anslått av Norges Bank. Dermed stemmer også kart og terreng bedre overens: Vi har nemlig også sett en fortsatt positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Den registrerte arbeidsledighetsraten, justert for sesongmessige svingninger, har holdt seg uendret på historisk lave 1,6 prosent de siste par månedene. Igjen har dette vært lavere enn antatt av Norges Bank.

Kjerneinflasjonen har igjen overrasket

Med andre ord går det bedre i økonomien enn hva Norges Bank har sett for seg. Men ikke minst har kjerneinflasjonen igjen overrasket Norges Bank på oppsiden, og avviket må også sies å være signifikant. Årsveksten i kjerneprisene (KPI-JAE) steg nemlig videre til 5,3 prosent i september, noe som var 0,3 prosentpoeng høyere enn anslått av Norges Bank.

Prisoppgangen er dessuten bredt basert, noe som nettopp ble trukket frem av sentralbanksjef Wolden Bache under CME-foredraget på Handelshøyskolen BI i oktober: Ser vi på prisveksten for 60 undergrupper i KPI, viser tallene at for 44 av disse har prisene økt med mer enn 2 prosent det siste året. For flere av dem er også prisveksten svært høy.

Dermed er det en mulighet for at Norges Bank igjen må bryte med sin egen strategi, og heller foreta enda en dobbel renteøkning. Rentemarkedet ser ut til å prise nettopp dette utfallet med høy sannsynlighet.

Virker allerede direkte innstrammende

Men vi holder altså på vår forventning om at Norges Bank vil holde seg til strategien, og dermed foreta en mer forsiktig renteøkning denne gangen. Bakgrunnen er at vi nå er i en situasjon hvor renten allerede er så vidt høy. Det er ikke lenger riktig å hevde at det kun pågår en rentenormalisering etter pandemien. Styringsrenten er allerede et godt stykke høyere enn før pandemien, og den er også høyere enn hva Norges Bank anser som et nøytralt nivå på lengre sikt.

Det betyr at renten allerede virker direkte innstrammende på den økonomiske aktiviteten. Ledende indikatorer viser klare tegn til at norsk økonomi er i ferd med å snu nedover, noe Norges Bank har tatt innover seg. Det gjør også at avveiingene mellom hensynet til inflasjonen og hensynet til sysselsettingen blir mer krevende fremover.

I en slik situasjon tror vi at Norges Bank vil se litt gjennom det faktum at nøkkeltallene har overrasket på oppsiden i det siste. Særlig med tanke på at det også tar tid før renteøkninger får fullt gjennomslag i økonomien. Det er også verdt å minne om at det er en rekke rentemøter i kjømda. Det at det er såpass tett mellom rentemøtene, kan igjen være et argument for at Norges Bank tar ned tempoet litt, og heller bruker tiden til å evaluere hvilken effekt de videre innstrammingene har på økonomien. Det er ikke det samme behovet for å stramme raskt til nå, som det det var i en situasjon hvor styringsrenten var svært lav til å begynne med.

Relaterte artikler

Markedsuro og kraftig reprising i rentemarkedet. Hva har skjedd?

De siste dagene har avisoverskriftene vært preget av dramatiske nyheter rundt den amerikanske banksektoren, hvor uroen også har preget de europeiske markedene. I denne artikkelen vil vi forsøke å gi en forklaring på hva som har skjedd, og hva konsekvensene kan være. Vi tar også for oss utsiktene for rentesettingen til Norges Bank, samt utsiktene for det norske boligmarkedet. Les mer ›

Lavere inflasjon og inflasjonsforventninger understøtter oppsvinget i prisene på risikofylte aktiva

Den avtakende amerikanske prisveksten har siden midten av oktober bidratt til å løfte risikoappetitten i både aksje- og obligasjonsmarkedene. Oppgangen har vært særlig markert i globale aksjer (ex. USA), og ikke overraskende har dette vært sammenfallende med en svakere amerikansk dollar. Asiatiske aksjeindekser har steget markert som følge av gjenåpningen av Kina, og fallet i energipriser (gass) har trolig bidratt til at den dype nedturen som først fryktet i eurosonen trolig unngås. Les mer ›