ESB har allerede levert. Nå gjenstår en ny trippelheving fra Fed

Vi starter i riktig ende, som er at ESB har besluttet å heve renten med nye 75 basispunkter, og dermed er innskuddsrenten oppe i 1,50 prosent. Beslutningen var bredt forventet blant analytikerne på forhånd, og det var også fullt priset i markedet. Bakteppet er så klart at inflasjonen, med ESBs egne ord, er altfor høy. Men samtidig myket de opp rentebudskapet noe, og det bidro til at markedet umiddelbart tolket dette som mindre haukete enn fryktet på forhånd.

Marius Gonsholt Hov
Marius Gonsholt Hov

Sjeføkonom, Handelsbanken
//
marius.gonsholt.hov@handelsbanken.no

Publisert 1. nov. 2022

Sist gang viste de nemlig til utsikter til videre renteøkninger over de neste møtene. Mens det nå gis en litt vagere beskrivelse av renteoppgangen videre fremover. ESB uttaler også at de har beveget seg et godt stykke hva gjelder å trekke tilbake tidligere pengepolitiske stimulanser.

Samlet sett kan dette tolkes som at ESB vil gå mer forsiktig til verks nå som renten allerede har begynt å komme opp mot det som antas å være mer nøytrale nivåer. I etterkant av dette rentemøtet kom det også frem at det heller ikke var full enighet internt om å heve renten såpass mye som de gjorde. Det var nemlig medlemmer som nå argumenterte for en mindre renteøkning.

Når det er sagt er ESB i møte-for-møte modus, og det er nøkkeltallene som vil avgjøre den videre rentesettingen. Skulle vi fortsette å se svært sterke inflasjonstall fremover, er det mulig at ESB vil måtte fortsette med like omfattende renteøkninger som vi har sett i det siste.

Onsdag kveld vil den amerikanske sentralbanken meddele sin beslutning, og det er nå bredt forventet at det blir enda en solid økning på 75 basispunkter. I så fall bringes styringsrenten opp til intervallet 3,75-4,00 prosent. Dermed enda høyere opp i et innstrammende nivå; den amerikanske sentralbanken mener nemlig en nøytral styringsrente ligger nærmere 2,5 prosent.

Dårlige nyheter i kø for Fed

De dårlige inflasjonsnyhetene har stått i kø for Fed, og det er nettopp bakgrunnen for forventningen om en ny trippelheving. For det første har den faktiske kjerneinflasjonen vist seg klart sterkere enn ventet. Den sesongjusterte månedsveksten er nå såpass sterk at årsveksten i kjerneprisene faktisk risikerer å stige videre fra allerede skyhøye 6,6 prosent. Oppgangen er bredt basert, og i september var det identisk høy prisvekst for både varer og tjenester.

Videre viser tallene at det amerikanske arbeidsmarkedet fortsatt er svært stramt. De siste arbeidsmarkedstallene viser for det første at sysselsettingen hadde steget med 263 tusen i september. Riktignok var dette bare litt høyere enn forventet. Men arbeidsledigheten falt videre, til 3,5 prosent, etter 3,7 prosent i august.

Dessverre må dette også ses i sammenheng et nytt fall i yrkesdeltagelsen, og dette tilsier at tilbudssiden i det amerikanske arbeidsmarkedet fortsatt er begrenset. Nedgangen i arbeidsledigheten forklares altså av at flere trekkes ut av ledighetskøen – som vel er bra, men til tross for høy etterspørsel etter arbeidskraft, trekkes ikke flere personer inn i arbeidsstyrken igjen.

Riktignok er yrkesdeltagelsen opp fra bunnen under pandemien, men oppgangen har nå stagnert over flere måneder, og det er langt opp igjen til nivåene fra før pandemien. Kombinasjonen av fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft, men fortsatt begrenset tilbudsside, gir nettopp et lønnspress som kan sørge for mer vedvarende høye inflasjon.

Så godt som sikkert med trippelheving

Gitt dette bakteppet, er det så godt som sikkert at det blir en ny trippelheving ved det kommende rentemøtet. Men det betyr samtidig at renten begynner å bli såpass høy, at risikoen også blir mer tosidig fremover. Det innebærer at Fed ikke lenger kan stirre enøyd mot å få inflasjonspresset ned, men at de i større grad må vurdere hvor hardt renteøkningene rammer økonomien. Det som da blir spennende å se ved dette rentemøtet, er i hvilken grad komiteen nå vil sende en tydeligere signal om at tempoet i renteoppgangen faktisk kan trappes ned etter november.

Relaterte artikler

Mer sårbart territorium

Med den svakere kronekursen vi har fått siden nyttår er vi allerede inne i et mer sårbart territorium for enda høyere volatilitet i det norske rente- og valutamarkedet. Den umiddelbare oppblussingen av uroen i banksektoren i USA, med smitteeffekter til Europa, har senket nivået på internasjonale renter tilbake til under gjennomsnittet i desember. I aksjemarkedene har volatiliteten også økt, men til langt unna pandeminivå. Forskjellen mellom utviklingen i norske og internasjonale renter har likevel vært påfallende stor siden i fjor sommer. Les mer ›