Stor usikkerhet rundt fremtiden til arveavgiften har medført at mange nå fremskynder generasjonsskifter. Skattebetalerforeningen forklarer her hvordan du kan eller bør gå frem dersom du tenker på et generasjonsskifte.

22. oktober 2020. Private Banking-kunder i Handelsbanken har blant annet tilgang til fagstoff om skatt og juridisk bistand fra Skattebetalerforeningen.

Av Trond Olsen, Skattebetalerforeningen

Aller først: Vårt klare råd er å starte planleggingen av generasjonsskifte i god tid. Det er den beste måten du kan få til ønsket fordeling av arven, hindre konflikter og sikre optimal skattetilpasning. De fleste arver større verdier i dag i form av bolig, fritidsboliger, aksjer og bedrifter som har steget mye i verdi.

Ved et generasjonsskifte står man overfor en rekke ulike problemstillinger knyttet til arv og skatt som ofte er avgjørende for valg av den optimale løsningen for familien og bedriften.

Mulig gjeninnføring av arveavgift etter stortingsvalget i 2021 gjør også at et generasjonsskifte nå er blitt aktuelt for mange.

Gjennomføres generasjonsskifte i levende live står du fritt til å bestemme ønsket fordeling. Ved arv vil ofte pliktdelsarv til barna kunne sette begrensninger i hva du kan bestemme i testament.

Fra 2021 kommer også ny arvelov som vil få betydning for generasjonsskifter, og særlig gjelder det endring av pliktdelsarv til livsarvinger og avkorting av forskudd på arv. Her får du tips og råd på veien.

Egen bolig – vent og bruk fremtidsfullmakt

Gaveoverføring/gavesalg

Skattemessig er det ingen grunn til å overføre egen bolig, som du kan selge skattefritt på grunn av eier- og botid, og som fortsatt skal benyttes som egen bolig. Ved gaveoverføring eller arv vil mottaker/arving få ny skattemessig inngangsverdi tilsvarende markedsverdi på gave- eller dødstidspunktet.

Hvis boligen overføres nå vil mottaker bli skattepliktig for verdistigning fremover, så fremt de selv ikke senere oppfyller kravene til eier- og botid for skattefritt salg.

Her er det også verdt å merke seg at dersom du må flytte på sykehjem, så gjelder regler om brukshindring. Det betyr i praksis at du fortsetter å opparbeide botid i boligen, og kan selge skattefritt.  

Skatte- og arveavgiftsfelle

Mange vurderer kanskje å overføre boligen, og beholde en bruksrett. Dersom du gjør det nå, vil bruksretten redusere inngangsverdien for arvingene. Det vil føre til en høyere gevinst ved et eventuelt skattepliktig salg. Se nedenfor under fritidsbolig «bruksrettsfellen» som også gjelder for bolig.

I tillegg kan det være at dette likevel ikke fritar deg for arveavgift. Hvis den blir gjeninnført tilsvarende regler som tidligere, var det der et krav om at gavemottaker hadde tatt over den «vesentlige rådigheten». I tilfeller der giver forbeholdt seg bruksrett til hele boligen ble rådigheten ikke ansett for gått over før ved bortfall av bruksretten. Det vil altså si at i et slikt tilfelle kan det være at dere fortsatt må betale arveavgift.

Tips! Vent med overføring – følg med på Stortingsvalget 2021!

For gaveoverføring/gavesalg av bolig kan skje raskt med gavebrev. Opprett fremtidsfullmakt – før det er for sent. Se egen ramme om «Fremtidsfullmakt».

Utleieboliger og studentboliger – slik overfører du nå

Ved arv og gave av utleiebolig overtar barna din skatteposisjon i form av skattemessig inngangsverdi, og dermed overtar de også latent gevinst/tap. Det første dere – i fellesskap – må finne ut er om noen av barna ønsker å overta utleieboligen for selv å bo der. På den måten kan dere unngå skatt på latent gevinst når eier– og botiden er oppfylt. Med tanke på verdistigning kan det være svært lønnsomt.

Har du en leilighet/bolig som barna bor i, og som er planlagt som forskudd på arv kan det være god grunn til å overføre allerede i dag. Dette kan gjennomføres som gavesalg, der salgsvederlaget settes til din inngangsverdi, slik at det ikke blir noen skattepliktig gevinst. Trenger du penger selv eller til andre arvinger er det en mye brukt variant. På den måten vil du også kunne spare formuesskatt, ettersom barna som bor der får lavere formuesgrunnlag som primærbolig.

Tinglysing av ny eier utløser dokumentavgift med 2,5 prosent av omsetningsverdien. Det er imidlertid ikke krav om tinglysing, og skattemessig legges reelt eierforhold til grunn. Det betyr at barn som mottar slike boliger som gave opparbeider bo- og eiertid fra de ble reelle eiere, selv om foreldrene står som formell eier i grunnboken. Reelt eierforhold dokumenteres med gavebrev. Noen velger derfor å unngå dokumentavgift ved at hjemmelen ikke overføres, og det gjelder særlig i familieforhold der planen er at barn som overtar skal selge når eier- og botid er oppfylt. Det kan imidlertid være gode grunner for å tinglyse, se nedenfor under «Fritidsbolig – tinglys med en gang».

Tips! Spar latent skatt og eventuell arveavgift med overføring nå.

Hvis gavemottaker skal fortsette med utleie, så er det mulig fremtidig arveavgift som kan spares.

Fritidsbolig – hvorfor gjøre det nå?

Det kan være flere grunner til å overføre hytta til neste generasjon. Ofte er det et sterkt ønske om at hytta skal forbli i familien. For mange foreldre er det ønske om å sikre at den blir værende i familien, for andre er det fordi vedlikehold blir krevende eller rett og slett at hytta ikke brukes så mye lenger, og at barna vil bruke den mer.

Det er derfor fornuftig å finne ut hva som skal skje med hytta, og ikke minst finne ut om barna tenker på samme måte. Men selv om barna blir tatt med på råd, er det viktig å formidle at det er dere som kommer til å ta den endelige avgjørelsen. For å hindre konflikter er det fornuftig å starte planleggingen i god tid.

Merk også at salg av arvet fritidseiendom er skattepliktig for arvingene, men på samme måte som bolig er det et viktig unntak fra hovedregelen om skattemessig kontinuitet, siden inngangsverdien kan settes til markedsverdi på gave- eller dødstidspunktet. Vilkåret er at giver eller arvelater på det tidspunkt kunne solgt skattefritt. Salg kort tid etter dødsfallet vil grunnet salgsomkostninger gi fradragsberettiget tap. Det er derfor ingen grunn til å overføre hytta til neste generasjon hvis barna ikke har planer om, eller er usikre på om de ønsker, å beholde den.

Pass opp for «bruksrettsfellen»

Foreldre vil dessuten ofte sikre seg en bruksrett ved overføring av fritidsboligen.

Bruksretten reduserer barnas inngangsverdi. Det er uheldig skattemessig hvis arvingene senere selger, og ikke selv oppfyller kravene til eier- og botid. Gevinst ved salg av fritidseiendom er skattefri når eieren har eid den i mer enn fem år og brukt den som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte årene før salget. 

Eksempel:

Er foreldrenes hytte verdt 4 millioner og bruksretten en million, gir det tre millioner i inngangsverdi. Selger barna senere for fire millioner, uten selv å oppfylle eier- og botid blir skattepliktig gevinst altså en million kroner. Det gir en skatt på 220.000 kroner. Skulle arveavgiften bli gjeninnført, kan det dessuten bli spørsmål om eiendommen virkelig har gått over til neste generasjon tidligere, hvis bruksretten er for omfattende. I tidligere arveavgiftspraksis regnet man at den «vesentlig rådigheten» var gått over med fire uker bruksrett.

Hvis hytta skal beholdes i familien, og senere kan selges skattefritt kan det være gode grunner til å overføre nå med begrenset bruksrett.  På den måten kan fremtidig arveavgift unngås.

Tips! Skriv gavebrev

Det er ingen formelle krav til gavebrev, men å bruke et gavebrev gir deg mulighet til å nedfelle ønsker for overføring av hytta. Slike ønsker kan være avtaler om bruksrett, særeie ved eventuell skilsmisse, vederlag til foreldre eller søsken – og særlig viktig om gaven skal avkortes i senere arv. Det gjelder når noen har fått hytta som forskudd på arv. En hytte kan stige mye i verdi fra gavetidspunktet til foreldrenes død, og da blir det veldig viktig hvilken verdi som legges til grunn. Arvelovens hovedregel er at verdien da forskuddet ble gitt skal legges til grunn, hvis det ikke er åpenbart urimelig. Å bruke verdien på gavetidspunktet er det enkleste. Gjør du endringer på hytta, tar du riktignok en risiko for prisfall. Men får du verdistigning blir det på dødstidspunktet vanskelig å vite hvor mye av verdien som skyldes oppgraderingen.

Skjer overføringen av hytta som gavesalg er det viktig å skrive en avtale for gavesalget i form av en enkel kjøpekontrakt. Et gavesalg er ofte aktuelt for å kunne gi øvrige barn et tilsvarende beløp i gave. Hvis den som kjøper hytta låner deler av kjøpesummen av foreldrene, sørg for å utstede et gjeldsbrev. For kjøpende arving er dette en mulighet til å gi forskudd på arv til øvrige barn. Foreldrene kan også ønske å sikre seg salgssummen hvis økonomien endrer seg.

Tinglys med en gang

Noen velger å utsette tinglysing til foreldrenes dødsfall for å spare dokumentavgift ved gaveoverføring av fritidsboligen. Konsekvensen er at barna ikke får solgt uten at foreldrene (som fortsatt er formelle eiere) skriver under på skjøtet. De får ikke tatt opp lån uten samtykke fra foreldrene og er heller ikke beskyttet mot foreldrenes kreditorer. Er det flere arvinger er det gode grunner for tinglysing på gavetidspunktet, slik at det ikke blir problemer med hjemmelsoverføringen ved dødsfall. Oppgraderinger underveis kan bidra til at fritidsboligen stiger i verdi frem til dødstidspunktet. Siden det er markedsverdien på tinglysingstidspunktet som legges til grunn, blir det ofte ikke så mye å spare likevel.

Opprett fremtidsfullmakt – unngå «innlåsingseffekt»

Det er dessverre ikke uvanlig at foreldre mister evnen til å ivareta egne interesser, og dermed evnen til å fordele verdiene slik de vil. De kan havne på sykehjem og få oppnevnt verge. I en slik situasjon vil arvingene ikke kunne overta boligen eller hytta som forskudd på arv, eller selge og dele ut midlene uten samtykke fra fylkesmannen. Venter du med overføringen av boligen eller hytta, så kan foreldrene skrive en fremtidsfullmakt. Ifølge en slik fullmakt kan for eksempel boligen eller hytta selges og midlene deles ut som arveforskudd, hvis foreldrene ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser. Dermed avverges den uønskede «innlåsingseffekten». Ettersom foreldrene beholder boligen eller hytta selv, er det heller ingen bruksrett som reduserer barnas inngangsverdi.

Tomt – vurder overføring nå

Fra 2014 gjelder regler om skattemessig kontinuitet, som betyr at du overtar skatteposisjonene til giver eller arvelater (avdøde), som for eksempel gevinstskatt på tomt, utleieboliger og næringsvirksomhet. Ektefellenes formuesforhold, altså om de hadde felleseie eller særeie, vil ikke ha noen betydning. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette ikke gjelder for gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo etter ektefelle som døde i 2013 eller tidligere. For formuesobjekter som lengstlevende ektefelle anses å ha ervervet fra førstavdøde, skal omsetningsverdien ved dødsfall i 2013 eller tidligere anses som inngangsverdien til den som er lengstlevende. Dette gjelder formuesobjekter som var førstavdødes særeie, samt halvparten av formuesobjekter som inngikk i felleseie.

Eksempel: Marta døde i 2013. Hun hadde i sin tid fått en tomt som sitt særeie. Enkemannen, Lars, overtok tomten i uskiftet bo. Ettersom det var Martas særeie anses tomten som arvet i sin helhet. Skattemessig inngangsverdi blir derfor markedsverdi på dødstidspunktet, som var 2 millioner kroner. Hvis Marta hadde gått bort i 2014 eller senere måtte Lars (i uskiftet bo) overtatt opprinnelig inngangsverdi, som var på 1 million kroner på grunn av reglene om skattemessig kontinuitet. Markedspris i dag er 2,5 millioner kroner, som betyr at forskjellen i skatt ved salg utgjør 220.000 kroner.

Vær oppmerksom på at ved utdeling og skifte av uskifte bo overtar gavemottaker/arving (-er) lengstlevendes skatteposisjon.

Tips! Sjekk alltid når uskifteboet oppstod, og husk at formuesforholdet mellom ektefellene kan få stor skattemessig betydning ved dødsfall før 2014.

Skattefelle ved overføring av fast eiendom

I Skatte-ABC 2019/20 Gaver utenfor arbeidsforhold pkt. 3 finner du følgende skattefelle: «Når det gis arveforskudd til et barn, med den betingelse at barn skal betale et beløp til sine medarvinger, regnes det som barnet skal yte til medarvinger som vederlag til den som har ytet arveforskuddet. Verdien av vederlaget regnes som gave/arveforskudd fra opprinnelig giver til medarving.»

Hvorfor er det en skattefelle? Vi kan vise det med et eksempel:

Foreldrene bestemmer at datteren skal overta utleieleiligheten de eier, men med den betingelsen at hun skal betale halvparten av verdien til sin bror. Ifølge Skatte-ABC regnes da betalingen som vederlag til foreldrene. Leilighetens markedsverdi er 4 millioner kroner, og ble av foreldrene i sin tid kjøpt for 1 million kroner. Gavesalg er «realisasjon», og betalingen til bror utløser gevinstbeskatning av foreldrene, og skatten blir 220 000 kroner (2 mill – 1 mill= 1 mill x 22 %).

Selv om begge barna har mottatt hver sin skattefrie gave på 2 millioner kroner, så får altså foreldrene en skatteregning.

Tips! Gavesalg av fast eiendom med latent skatt, kan bare unngås ved ren gaveoverføring eller salg tilsvarende egen inngangsverdi.

Båter, biler og andre kostbare formuesgjenstander – ta det med ro!

Gave/arv av kostbare fritidsbåter og biler som du selv benytter kan selges videre uten gevinstskatt. Det er lagt til grunn av departementet i Prop. 1 LS Tilegg 1 (2013-2014), hvor det er uttalt følgende:

«Innbo eller annet løsøre som har vært brukt i eierens eller familiens bopel eller husholdning, er fritatt for gevinstbeskatning etter skatteloven § 9-3 første ledd bokstav a. Foruten vanlig innbo omfatter dette blant annet også privatbiler, motorsykler, snøscootere, campingvogner og fritidsbåter når det ikke er gitt skattemessige avskrivninger på slike eiendeler. Kontinuitet innebærer at mottaker overtar arvelater eller givers skattefritak knyttet til innbo. Det vil derfor ikke bli noe skattemessig oppgjør dersom slike formuesgjenstander selges kort tid etter overføringen. Dersom mottaker tar innboeiendelene i bruk i sin egen bopel eller husholdning, vil det heller ikke bli gevinstbeskatning ved senere salg fordi mottakeren da oppfyller vilkårene for gevinstfritak selv. Departementet ser derfor ingen grunn til å foreslå unntak fra kontinuitetsprinsippet for innbo og annet løsøre som brukes i bopel eller husholdning.»

Skattemessig er det altså ingen grunn til overføring nå. Samtidig kan det være noe å tenke på dersom man ønsker å spare eventuell fremtidig arveavgift.

Aksjer – overføring til neste generasjon

Arv og gaveoverføring av aksjer er hverken skattepliktig for giver/arvelater eller gavemottaker/arving. Kontinuitetsprinsippet medfører at gavemottaker/arvinger overtar din skatteposisjon på aksjene, altså latent gevinst/tap.

Har du enkeltaksjer eller aksjefond som vurderes overført til barna personlig, så er det altså kun fremtidig arveavgift som kan unngås.   

Dersom du gir bort aksjer du eier privat til ditt eget eller din ektefelles aksjeselskap, blir du skattlagt for en eventuell gevinst. Gevinsten er differansen mellom aksjenes inngangsverdi og markedsverdi på gavetidspunktet.

Slik er det imidlertid vanligvis ikke ved gave eller gavesalg av aksjer til barnas aksjeselskap. På den måten kan barna senere selge aksjene under fritaksmetoden uten gevinstskatt – og utsette skatten til senere utdeling av utbytte.

For det er flere bindende forhåndsuttalelser (BFU) som har tatt stilling til om gaveoverføring eller gavesalg kan tilsidesettes etter skatteloven § 13-1 eller ulovfestet gjennomskjæring, som nå er lovfestet i skatteloven § 13-2. 

I en bindende forhåndsuttalelse fra 2014 godtok skattemyndighetene at far solgte aksjer han eide privat til sin sønns holdingselskap til en pris som var under markedsverdien. Far måtte ikke svare skatt av gaveelementet.

Det er også lagt til grunn i BFU 8/2018, hvor det var planlagt et delvis generasjonsskifte. Far skulle personlig overføre aksjer med negativ inngangsverdi på ca. 100 millioner kroner til barnas holdingselskaper. Skattedirektoratet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å anvende skatteloven § 13-1 eller den ulovfestede omgåelsesnormen på den skisserte transaksjonen. Det ble blant annet lagt til grunn at aksjene representerer eierskap i en betydelig og igangværende virksomhet, oppgitt til å være godt over en halv milliard kroner. Verdien av de aksjene som avstås, vil være betydelig høyere enn den skattefordelen giver oppnådde ved å kvitte seg med aksjer med negativ inngangsverdi. Barna ville bli beskattet for utbytte fra holdingselskapet.

Tilsvarende finner vi også i en upublisert BFU fra 2020. Her skulle de personlig eide aksjene som ledd i et generasjonsskifte overføres til barna sine holdingselskaper. Det var knyttet en betydelig latent skatteforpliktelse på aksjene ved en eventuell fremtidig realisasjon. Gjennom gaveoverføringen ble denne skatteforpliktelsen flyttet over fra giver til barnas aksjeselskaper, som er omfattet av fritaksmetoden, og vil ikke komme til beskatning ved et eventuelt fremtidig salg. Ved totalvurderingen av om den nye omgåelsesreglen i skatteloven § 13-2 kom til anvendelse ble det lagt avgjørende vekt på at aksjene representerte eierskap i en betydelig igangværende virksomhet, at verdiene på aksjene var betydelige, og høyere enn den skattefordelen giver oppnådde ved å kvitte seg med negativ inngangsverdi. Videre ble det lagt  vekt på at gaveoverføringen var ledd i et generasjonsskifte, og at det vil bli utarbeidet aksjonæravtaler og testamenter. I gavebrevene var det avtalerettslige begrensninger på videresalg fra barnas holdingselskaper. Formålet med dette var at eierskapet skal forbli i familien.

Skattekontoret viste til at den avkastningen som barna som aksjonærer får fra sin respektive aksjeselskaper vil bli beskattet etter aksjonærmodellen. Barna vil etter gaveoverføringen ikke få noen bedre personlig skattemessig stilling med tanke på å hente ut avkastningen på aksjene i sine holdingselskaper. Konklusjonen ble at det ikke var grunnlag for å anvende omgåelsesregelen i skatteloven § 13-2 på den skisserte gavetransaksjonen.

Skattefelle – gaveoverføring fra eget holdingselskap

Vær oppmerksom på at gaveoverføring av aksjer direkte fra eget holdingselskap til barna sine aksjeselskaper utløser beskatning. Det er lagt til grunn i en bindende forhåndsuttalelse 27/2009.

Skattedirektoratet konkluderte med at en slik overføring fra holdingselskap regnes som utbytte til foreldrene først, selv om fritaksmetoden får anvendelse og formålet er en klar gaveoverføring.

Begrunnelsen var at gaven reelt sett kommer fra den bakenforliggende eierne og at de skattemessige konsekvensene av transaksjonen dermed må hensynta dette.

Tanken er da at de personlige aksjonærene først har mottatt aksjene fra egne holdingselskap som overdras som utbytte, for så å gi disse videre til gavemottaker, som er barnas selskaper.

Skatt på arv og gave

Økt formue ved arv og gave er ikke skattepliktig inntekt for gavemottaker eller arving. Heller ikke selve arvefallet eller gaveoverføringen utløser skatteplikt hos avdøde eller giver. Det skyldes at arv og gave ikke anses som realisasjon (eller annen skatteutløsende begivenhet), som er vilkår for gevinstbeskatning.

Da arveavgiften ble fjernet i 2014 ble det også innført et kontinuitetsprinsipp som går ut på at gavemottaker/arving overtar givers/arvelaters skatteposisjoner, både skattebegunstigede og skatteforpliktende skatteposisjoner i og utenfor virksomhet.

Kontinuitetsprinsippet ble innført allerede fra 2006 for aksjer og andeler i deltakerfastsatte selskaper.

Det er imidlertid gjort viktige unntak fra reglene om skattemessig kontinuitet for boliger, fritidsboliger og landbrukseiendom som giver eller arvelater kunne solgt skattefritt. Skattemessig inngangsverdi settes til markedsverdi på ervervstidspunktet. Dette fører til at verdistigning i arvelaters eller givers eiertid blir fritatt for gevinstbeskatning.

Familiebedriften – lag en god plan i tide!

Så langt har vi snakket mye om de enklere forholdene. Hvis dere har en familiebedrift er det flere forhold å ta hensyn til og vanskeligere å gi konkrete råd uten å vite mer om hvordan situasjonen er. Men det samme gjelder her som ellers: Muligheten for gjeninnføring av arveavgift gjør at du nå bør vurdere generasjonsskifte.

Og god planlegging er også her viktig for å kunne få til et vellykket generasjonsskifte når familiebedriftens verdier skal overføres fra foreldre til barn eller barnebarn. Start derfor i god tid for å finne den beste løsningen for bedriften og familien.  

For det er mange viktige spørsmål som må avklares gjennom grundig overveielser og god dialog:

1. Gjennomføring før eller etter arvefallet?
2. Hva skal skje med virksomheten i neste generasjon?
3. Hva er virksomheten verdt og hvordan kan verdiene best ivaretas/ økes i fremtiden?
4. Knytter lønnsomheten seg til foreldregenerasjonen sin arbeidsinnsats, personlig kontaktnett overfor kunder og leverandører, og kan det overføres til en ny generasjon?
5. Hvem skal overta og drive familiebedriften – er noen av barna egnet?
6. Behov for endring av selskapsform eller struktur før overføring?
7. Hva skal den eldre generasjon leve av videre?
8. Hvordan skal verdiene deles mellom arvingene?
9. Hvordan sikre optimal skattetilpasning?
10. Hvordan finansiere utgiftene i forbindelse med generasjonsskiftet?

Det er altså mye som må på plass, og det fører til tidkrevende prosesser med utarbeidelse av notater, aksjonæravtaler, vedtekter, avgjøre fremtidige eiere, utbytterett, stemmerett og eventuell forkjøpsrett, samt sikre at bedriften blir i familien ved dødsfall, sykdom eller skilsmisse.

Når det er avklart hva som skal skje med virksomheten i neste generasjon, må det vurderes om bedriftens selskapsstruktur må endres gjennom omorganisering, fusjon eller fisjon i forhold til ønsket eierforhold, videre drift og optimal skattetilpasning. Her kan det være mye å spare på skattefrie tilpasninger.  

Aktuelle tilpasninger og spørsmål som dere må ta stilling til:

• Skattefri omdannelse av personlig virksomhet
• Etablering av holdingstruktur der aksjer i driftselskapet overføres fra privat eierskap til ett eller flere holdingselskaper etter reglene om skattefrie fusjoner og/eller fisjoner (sammenslåing/oppstykking av selskapet)
• Skattefri fisjon (oppstykking) av fast eiendom eller virksomhetsområder til egne AS?
• Hvilke skatteposisjoner som knytter seg til de enkelte aksjene?
• Overføring til holdingselskap eller til arving personlig?
• Bruk av forskjellige aksjeklasser med ulik stemme og/eller utbytterett?

Foreldregenerasjonen ønsker ofte å beholde kontrollen lengst mulig, og foreta en gradvis overføring til neste generasjon. Dette gjøres ved bruk av forskjellige aksjeklasser, der B-aksjer med ingen eller begrenset stemmerett overføres til neste generasjon, mens foreldrene beholder sine ene (eller flere) A-aksjer med stemmerett og utbytterett. På den måten beholder foreldrene kontrollen, og siker seg økonomisk gjennom utbytteretten. På B-aksjene er det derfor vanlig med utbyttebegrensninger.

Merk at dersom de økonomiske begrensningene for B-aksjen blir for vidtgående, kan dette medføre at overføringen ikke anses som reell og senere likevel kan rammes av arveavgift.  I Skattedirektoratets tidligere «Håndbok i arveavgift» ble det lagt avgjørende vekt på at gavemottaker hadde krav på utbytte for at den «vesentlig rådigheten» var tatt over. Hvis B-aksjene hadde rett til mindre utbytte enn A-aksjene ble det uttalt at rådigheten var gått over dersom utbytteandelen var over 50 prosent per aksje. Selv om det ikke var stemmerett på aksjene.

Det blir derfor svært viktig å sikre tilstrekkelig utbytterett på aksjer som overføres til neste generasjon for å unngå fremtidig arveavgift.

Sjekk følgende ved vurdering av overføring til holdingselskap eller arving privat:

• FIFU-prinsippet (aksjer ervervet først, regnes som de som gis bort først) gjelder ved gaveoverføring – hvis ulike skatteposisjoner knyttet til aksjene planlegg antall aksjer innenfor hvert trinn av overføring
• Gavesalg – størrelsen på eventuelt vederlag avhengig av skatteposisjon knyttet til de enkelte aksjene – som også er avgjørende for om overføringen bør skje til arving personlig eller til holdingselskap
• Overføring av aksjer med høy innbetalt kapital eller andre gunstige skatteposisjoner taler for overføring til arving personlig.
• Overføring til holdingselskap er fordelaktig på grunn av at fremtidig utbytte og gevinst ved salg er skattefritt innenfor fritaksmetoden.

Slik gjennomføres overføringen av familiebedriften til neste generasjon:

• Overføringen skjer med bruk av gavebrev og/eller kontrakt om gavesalg til arving (er) eller deres holdingselskaper
• Aksjonæravtale som sikrer:
•  at aksjene ikke går ut av familien ved skilsmisse, samlivsbrudd eller død
• foreldregenerasjonen økonomisk for eksempel pensjonordning
• Vedtektsbestemmelser

 – opprettelse av flere aksjeklasser og forkjøpsrett

• medsalgsrett for B-aksjene dersom A-aksjer selges, slik at arvinger med B-aksjer tilgodeses ved senere salg av bedriften
• forpliktelser i aksjonæravtale om å stemme for å utbetale

utbytte til B-aksjonærene f eks for å dekke formuesskatten.

• sikre tilstrekkelig utbytte rett, og vurdere stemmerett, pant- og salgsforbud.
• Opprettelse av et holdingselskap der barna (arvingene) mottar A eller B-aksjer – tilsvarende andel av arven for å sikre likedeling.  
• Opprettelse av personlige holdingselskaper for hvert av barna (arvingene), slik at arvingene selv kan ta ut utbytte etter eget behov.
• Fremtidsfullmakt – sikre at bedriften kan styres og hindre innlåsingseffekter.
• Testament – sikre at arvinger som ikke overtar bedriften får andre verdier eller aksjer i familiebedriften som arv.

Vi hjelper deg som er Private Banking-kunde i Handelsbanken.
Planlegger du generasjonsskifte, så hjelper vi deg gjerne med råd på medlemstelefonen. Trenger du mer bistand til selve gjennomføringen, er det bare å ta kontakt med vårt advokatkontor SBF Skatteadvokater som kan gjøre hele jobben for deg.  Her får du hjelp til omorganisering, opprettelse av holdingselskap, aksjeklasser, aksjonæravtaler, vedtekter, fremtidsfullmakt, ektepakt og testament.

Denne artikkelen er skrevet av Skattebetalerforeningen.