Er byggeprosjektet spesielt utsatt for flom, skred eller oversvømmelser? Og hvordan kommer energiforbruket til det ferdige bygget å se ut? Hvor robust er forretningsmodellen til selskapet med tanke på omstillingen til et lavutslippssamfunn? Dette er spørsmål som på sikt vil bli en naturlig del av finansieringsprosessene fremover.

Sist oppdatert 16. desember 2021

September 2015: himmelen over Oslo åpnet slusene og styrtregnet var et faktum. Etter få timer var kjellerne i Kværnerbyen, et relativt nytt boligområde langs Alnaelva, oversvømt. Strømmen hadde gått og beboerne i området vasset rundt med vann til knærne.

Dette er bare ett eksempel på en type bærekraftrisiko, mer konkret klimarisiko. Klimaet endrer seg og faren for skred, flom og oversvømmelser er stadig økende. Men klimarisiko kan også handle om at man ikke fanger opp endringer i forbrukervaner: som forventninger om elbil-lader i tilknytning til nye boliger.

– I fremtiden er vi nødt til å inkludere denne typen risiko i kredittvurderingene. Spesielt når det kommer til eiendom. På sikt vil spørsmål knyttet til klimarisiko bli en naturlig og viktig del av finansieringsprosessen, sier kredittsjef Jan Erik Skjolden i Handelsbanken i Norge.

Påvirker alle som ønsker lån på sikt

Men hva innebærer egentlig klimarisiko? Skjolden forteller at det er et sammensatt begrep: klimarisiko handler både om fysisk risiko og overgangsrisiko.

– Fysisk risiko er kanskje det mest kjente. Det er risiko knyttet til fysiske skader som følge av klimaendringer – som skade på bygninger, eiendom eller infrastruktur.  

Det andre er overgangsrisiko, som handler om risiko for tap som følge av treg eller mangelfull omstilling til lavutslippssamfunnet.

– Overgangsrisiko handler om i hvor stor grad bedriftene klarer å tilpasse seg strukturelle endringer og tilpasning til regelverk. For eksempel hvordan de evner å redusere utslipp fra egen virksomhet. For eiendom kan det blant annet dreie seg om hvor store energiutslipp, og hva slags energiklasse, eiendommene har. Likevel treffer overgangsrisikoen spesielt selskaper innen fossil energi: hvordan kommer klimapolitikk og reguleringer til å påvirke selskapene finansielt? Hvor robuste er forretningsmodellene i et samfunn som fremover skal jobbe for å nå Parisavtalen?

Skjolden forteller at overgangsrisiko vil påvirke hvordan Handelsbanken vurderer kundene i fremtiden.

– Vår vurdering vil basere seg på bedriftens egen situasjon, det markedet og de produkter selskapet har – men også selskapet og ledelsens evne til nødvendig omstilling. Videre vil også de kundene bedriften måtte ha få betydning. En eiendom utleid til et oljerelatert selskap vil ha en økt overgangsrisiko knyttet til leietaker.

– Hva vil dette bety for finansieringen over tid? 

– Dette er typer av risiko som må inkluderes i de mer tradisjonelle risikovurderingene vi kjenner godt til i bank fra tidligere. Både fysisk risiko og overgangsrisiko er forhold vi ser kan ha en betydning for verdien på for eksempel en eiendom over tid. Indirekte er det en kredittrisiko for banker som oss. I Handelsbanken er vi tilstede over hele landet, og er nært kundene våre. I samtaler med rådgiverne våre, vil etter hvert spørsmål om bærekraft i finansieringsprosesser være like naturlig å ta opp – på lik linje som regnskapstall, fremtidige investeringer og behov for fremtidige lån, sier han, før han legger til:

– Gode eiendommer, når det kommer til miljø og bærekraft, tror vi vil være attraktive for de beste leietakerne – også over tid. 

Hvordan implementeres bærekraft i finansieringen fremover?

Bærekraftsjef Hilde Nordbø forteller at kundene kommer til å merke at Handelsbanken jobber mer strategisk og målrettet med bærekraft også på finansieringssiden i tiden fremover.

– Innenfor plassering har vi lenge jobbet godt med å integrere bærekraft. Når det kommer til finansiering og kreditt, har banker generelt ikke jobbet like lenge med dette. Nå jobber hele bransjen med å utforske og definere hvordan vi på best mulig måte kan integrere dette inn i risikorammeverket, sier Nordbø, før hun legger til:

– Allerede i dag gjør vi vurderinger av kundene når det gjelder bærekraft, men fremover vil det bli et økende fokus på klimarisiko spesielt. Fysisk klimarisiko har nok de fleste en oppfattelse om, men vi ser at overgangsrisiko både er mer krevende å identifisere, men samtidig kanskje enda mer relevant for våre kunder.

Høye ambisjoner

Overgangsrisikoen i klimasammenhenger kan knyttes til flere områder: politisk, teknologisk og markedsmessig.

Alle disse elementene må vurderes med tanke på klimarisiko. Og en av de sterkeste driverne er knyttet til det politiske. Myndigheter, spesielt drevet fra EU, har iverksatt tiltak som skal bidra til å drive kapitalen i økende grad mot selskaper som utvikler morgendagens løsninger og utslipps- og forretningsstrategier som er i tråd med Parisavtalen.

– Dette medfører økte rapporteringskrav for bankene, som fremover må kunne rapportere egen eksponering for klimarisiko, med utgangspunkt i låneporteføljen.

Handelsbanken har også satt seg høye ambisjoner innen bærekraft, i 2025 skal 20 prosent av Handelsbankens utlån være grønne eller inneholde vilkår som bidrar til en bærekraftig, målbar omstilling hos låntakeren. Ved å jobbe for dette vil banken også selv redusere sin egen eksponering for klimarisiko.

– Vi utsteder både grønne obligasjoner og tilbyr grønne lån, og i lys av både egen strategi og markedsforventninger for øvrig, er det naturlig at vi kommer til å jobbe med å forbedre dette tilbudet fremover, avslutter Nordbø.