Den ansvarlige investors dilemma: Påvirke ved å eie eller selge?

Vi har i løpet av få uker sett klimanyheter som kan endre hvordan investorer og kapitalforvaltere plasserer pengene sine. Den ansvarlige investors dilemma er blitt enda tydeligere: Når skal man flytte selskaper i riktig retning ved å eie og stemme, og når skal man la være å investere i selskaper? I Handelsbanken har vi nå tatt et valg om ikke å investere i olje- og gassproduksjon.

Av bærekraftsjef Hilde Nordbø og investeringsdirektør Christian Dahl, Handelsbanken Norge    

3. juni 2021

Det har vært uker med interessante nyheter: Det internasjonale energibyrået (IEA) kom med sin oppsiktsvekkende rapport med beskjed om nødvendigheten av å stoppe investeringer i ny olje- og gassproduksjon om klimamålene i Paris-avtalen skulle nås. I Nederland er Shell i retten pålagt å kutte sine utslipp med 45 prosent innen 2030, inkludert forbrenningen av oljen de selger. I Australia slo retten fast at miljøvernministeren plikter å beskytte neste generasjon mot klimakrise, og dermed ikke kunne gi et kullselskap tillatelse til å bygge ut kapasitet. Og dette er kun to eksempler i en rekke av forventede søksmål knyttet til klima og bærekraft.

Hva betyr dette for hvordan langsiktige penger skal investeres?

Banker er internasjonalt store kapitalforvaltere. Handelsbanken alene forvalter 800 milliarder kroner på vegne av kundene. Det er et stort ansvar. Det handler ikke bare om avkasting, men også at vi har forpliktet oss til, og ønsker, å investere disse pengene så de bidrar til at målene i Paris-avtalen nås.

Det er da vi kommer i dilemmaet: Når skal vi påvirke et selskap gjennom å eie, ha dialog og stemme ved generalforsamlinger, og når skal vi vi si nei til å investere i selskapet, og heller bruke kapitalen på et annet selskap?

Som de fleste andre kapitalforvaltere, utøver vi ansvarlig eierskap gjennom å velge inn selskaper vi mener bidrar med gode løsninger, velge ut selskaper som ikke agerer i tråd med forventningene våre, og gjennom å påvirke de selskapene vi har eierandeler i til å strekke seg ytterligere i positiv retning. Men; når må vi si at påvirkningen ikke lenger fungerer? Det går åpenbart en grense om vi konkluderer med at selskapet ikke endrer seg tilstrekkelig til selv å bidra til at målene i Paris-avtalen nås. Det går også en grense om vi mener at selskapets forretningsmodell ikke vil stå seg økonomisk om målene i Paris-avtalen nås.  

I lys av dette, har vi i Handelsbanken tatt et valg for fondene våre: Kunder som plasserer pengene sine i Handelsbankens fond, vil ikke lenger være eksponert i selskaper som ikke bidrar til å nå målene i Paris-avtalen. Helt konkret betyr dette, blant annet, at vi fremover ikke vil investere kundenes penger i selskaper som produserer olje og gass. Dette gjelder alle fondene våre, både de aktivt forvaltede og indeksfondene.

Christian Dahl, investeringsdirektør i Handelsbanken Norge

Fra ambisjon til handling

I en norsk kontekst kan noen mene at eksklusjon av en viktig sektor fremstår radikalt, og at alternativet med å være investert og påvirke, vil være bedre. Det er legitimt. Samtidig krever klimaspørsmålet at vi må ta på de langsiktige brillene og gjøre best mulig risikovurderinger basert på den informasjonen vi har i dag: Verden har forpliktet seg til målene i Paris-avtalen. Klimagassutslippene skal ned. Som bank har vi forpliktet oss til gjøre vårt til å bidra til at disse målene nås. Handelsbanken har som mål å være utslippsnøytrale allerede i 2040, og skal halvere utslippene fra investeringene våre med 50 prosent innen 2030. Høye ambisjoner må også omsettes i konkret og kraftfull handling. Det er det vi gjør nå. Vi vil gjøre sparing mer fremtidsrettet ved å gjøre sparetilbudet vårt synkront med Paris-målene. Derfor vil vi plassere pengene i selskaper som bidrar til det grønne skiftet, enten ved å være en del av fremtidens bransjer, eller ved å ha troverdige omstillingsplaner i tråd med Paris-avtalens klimamål.

Oljefondsjef Nicolai Tangen sa denne uken noe viktig da Oljefondet markerte 25 år: Det å være ansvarlig og forsvarlig, forandrer seg over tid. Derfor må også kapitalforvaltningen endre seg i tråd med de samfunnsmessige forandringene. Parallelt med den økte synliggjøringen av risikoen ved dagens fossile aktivitet, innebærer Paris-avtalen og bærekraftsmålene samtidig også historiens største innkjøpsordre. De selskapene og næringene som evner å bidra med positive løsninger, står foran mange år med kraftig strukturell vekst – og mulighet for tilsvarende lønnsomhet.

Vil skape høyere avkastning

Når vi fremover har bestemt oss for å plassere kundenes penger i andre selskaper enn de som har olje- og gassproduksjon, ligger målet om høyest mulig langsiktig og risikojustert avkastning for kundene våre fast.

Om verden skal nå målene i Paris-avtalen, vil verden måtte øke investeringene i blant annet fornybar energi og energieffektivitet kraftig. Samtidig vil investeringene i fossil bransje avta og over tid fases ut. Klimapolitikk og kommende reguleringer kommer til å treffe fossilbransjen spesielt, og det er i dag stor usikkerhet rundt hvordan denne omstillingsrisikoen kommer til å påvirke selskapene finansielt. Vi ser dermed områder som vil vokse kraftig, og ett som vil avta. Med dette premisset, velger vi å investere kundenes langsiktige penger i områder i kraftig vekst og finansiere dette ved å gå helt ut av produsenter av olje- og gass.

Hilde Nordbø er Handelsbanken Norges nye leder for bærekraft.
Hilde Nordbø, bærekraftsjef i Handelsbanken Norge
Stg B. Fiksdal

Først

Handelsbanken er den første nordiske banken som tar et valg om helt og holdent å ekskludere investeringer i olje- og gassproduserende selskaper. Det betyr ikke at vårt valg er noen kritikk av andre bankers eller kapitalforvalteres valg. Dilemmaet eksklusjon eller aksjonærpåvirkning har ikke noe fasitsvar. Andre investorer kan oppnå mye nettopp gjennom å forbli aksjonærer og påvirke som eier i olje- og gassproduserende selskaper. Her må hver kapitalforvalter ta sitt valg. Samtidig mener vi at ingen kapitalforvalter må glemme ansvaret sitt for å bidra til at verden når målene i Paris-avtalen. For å levere på det, må investeringene og oppfølgingen av selskapene speile Paris-målene. Ord må bli til handling.

Relaterte artikler