Inflasjonen enkelt forklart: Derfor har alt blitt dyrere

Det har skjedd store endringer i norsk økonomi. Hvorfor har alt blitt dyrere? Og hvorfor setter Norges Bank opp styringsrenten? Handelsbankens seniorøkonom Sara Midtgaard forklarer.

Handelsbankens seniorøkonom Sara Midtgaard jobber med å analysere den norske økonomien. Hun reiser landet rundt for å forklare kundene våre hva som ligger til grunn for de økonomiske endringene vi nå ser. Her er hennes svar:

Handelsbankens seniorøkonom Sara Midtgaard er spesialist i å analysere den norske økonomien.

I Norge er det nå høy inflasjon – hva betyr inflasjon?

Enkelt forklart betyr inflasjon prisvekst på de vanligste husholdningsvarene og tjenestene. Normalt ser vi på prosentvis vekst i løpet av et år.

Prisene på varer og tjenester fortsetter å stige mer enn normalt, og pengene våre blir mindre verdt. Vi må tilbake til 80-tallet for å se lignende prisvekst som nå.

Hvorfor er inflasjonen så høy nå?

Hvorfor inflasjonen er høy nå, er et spørsmål med et svært sammensatt svar, ifølge Midtgaard:

1) Økt netthandel i pandemien har gitt høy vareetterspørsel

Vi må tilbake til pandemien for å forklare inflasjonen og økte priser. Hjemmefra handlet vi mer på nett, som førte til høy vareetterspørsel og press på transport, logistikk og råvarer.

Imidlertid ser vi at leveransetid og fraktkostnader, samt råvarepriser har gått noe ned. Men det er fortsatt flaskehalsproblematikk i verdikjedene, som vil si at det fortsatt er noe problemer i ressurser, prosesser og aktiviteter som inngår i produksjonen av en vare.

2) Høye fraktpriser og råvareetterspørsel har satt ytterligere press

Høyere transportetterspørsel for å frakte varene vi har kjøpt, har økt fraktprisene.

Med økt varehandel har verdens råvarelagre har blitt brukt opp tidligere enn antatt, som har bidratt til høyere råvarepriser.

3) Som reaksjon på pandemien valgte myndighetene å stimulere økonomien

For å sikre den norske økonomien fra nedgang i usikre tider, valgte Norges Bank å sette ned styringsrenten. Slik fikk folk mer penger å rutte med, og økonomien ble stimulert.

Styringsrenten er det viktigste virkemiddelet Norges Bank bruker for å stabilisere utvikling og prisvekst i norsk økonomi. Den virker i de fleste tilfeller førende for boliglånsrenten bankene gir til husholdninger.

Krig og energikrise har bidratt til ekstra påkjenning på økonomien.
iStock

4) Det har vært lav arbeidsledighet, med økende lønnsvekst

Med lav arbeidsledighet og arbeidstakers marked, har arbeidstakere kunnet presse lønnen opp, og få mer penger å rutte med.

5) Krig og energikrise er ekstra påkjenning på økonomien

På toppen av det hele kommer energikrise og krig i Ukraina. Det har ført til usikkerhet rundt gassprisutviklingen i Europa, og en energiprisutvikling som har vært sterkt økende.

Økt inflasjon fører til at pengene våre blir mindre verdt

Oppsummert har økningen i statens utgifter, i samspill med kraftig vekst i pengemengde og konsumpriser i Europa og USA, ført til at folks penger er mindre verdt.

Med mer penger i omløp øker prisene, og hver krone har lavere verdi.

Norges Bank hever styringsrenten for å forsøke å bremse inflasjonen.
iStock

Derfor hever sentralbankene styringsrenten

Ut fra nevnte faktorer, og forventning om at inflasjonen vil fortsette å stige, hever Norges Bank styringsrenten for å forsøke å bremse inflasjonen.

Slik ønsker sentralbanken å stagge økonomien, ved at vi blant annet har mindre penger til varekonsum, og får opp arbeidsledigheten.

Heving av styringsrenten er bra for oss på sikt

Selv om det smerter med renteoppgang nå, er det bedre enn veldig store renteøkninger på et senere tidspunkt.

Uten handling kan inflasjonen på lengre sikt bite seg fast på høyere nivåer og skape forstyrrelser i økonomien.

Relaterte artikler

Markedsuro og kraftig reprising i rentemarkedet. Hva har skjedd?

De siste dagene har avisoverskriftene vært preget av dramatiske nyheter rundt den amerikanske banksektoren, hvor uroen også har preget de europeiske markedene. I denne artikkelen vil vi forsøke å gi en forklaring på hva som har skjedd, og hva konsekvensene kan være. Vi tar også for oss utsiktene for rentesettingen til Norges Bank, samt utsiktene for det norske boligmarkedet. Les mer ›