Renteoppgangen fortsetter for å få bukt med inflasjonen, og vil bidra til at mange husholdninger får strammere økonomi. – Selv om det smerter med renteoppgang nå, er det bedre enn veldig store renteøkninger på et senere tidspunkt, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov.

Publisert 03.11.2022

Torsdag hevet Norges Bank styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Det betyr at styringsrenten fremover blir 2,5 prosent, som er det høyeste siden 2009, og i tråd med signalene fra Norges Bank i september.

Inflasjonen har steget raskere enn Norges Banks prognoser. Det betyr at prisene på varer og tjenester fortsetter å stige raskere enn normalt, og pengene våre blir mindre verdt.

Dette er Norges Bank og slik virker styringsrenten

Dette er Norges Bank og slik virker styringsrenten

• Norges Bank er navnet på den norske sentralbanken, som kan kalles bankenes bank.
• Sentralbanken har ansvaret for å sette styringsrenten. Det er renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank, og som bidrar til å påvirke rentene på lån til både folk og bedrifter.
• Styringsrenten i Norge er renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank, og gir et minimum for bankenes utlånsrente. Den er det viktigste virkemiddelet Norges Bank bruker for å stabilisere utviklingen og prisvekst i norsk økonomi.
• Selve rentesettingen er bundet av målene isentralbankloven, som bestemmer at renten skal settes for å sikre lav og stabil inflasjon på nær to prosent over tid. I tillegg skal pengepolitikken bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.
• Styringsrenten fastsettes åtte ganger i året, men kan også i ekstraordinære tilfeller, som under koronakrisen, bli endret utenom de fastsatte møtene.
• Sentralbanken skal ifølge loven være uavhengig. Regjeringen kan fatte vedtak om målene for sentralbankvirksomheten, men kan ikke gis direkte instrukser om virksomheten, unntatt i ekstraordinære situasjoner.

Kilde: E24

– Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Prisveksten har steget videre og er klart over målet vårt på 2 prosent. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.

Mange husholdninger får strammere økonomi

På pressekonferansen sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at hun har forståelse for at rentehevingen kan bli krevende for folk flest, og at mange husholdninger får strammere økonomi.

– Høyere renter gir høyere lånekostnader for de som har gjeld, og kjøpekraften svekkes av den høye prisveksten. Jeg har forståelse for at det kan være krevende, men de fleste har økonomi til å håndtere økte kostnader, sa Wolden Bache.

Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, sier Norges Bank ønsker å få ned den høye aktiviteten i norsk økonomi.

– Det er tiltenkt at det skal gjøre vondt. Selv om det smerter med renteoppgang nå, er det bedre enn veldig store renteøkninger på et senere tidspunkt. Uten handling kan inflasjonen på lengre sikt bite seg fast på høyere nivåer og skape forstyrrelser i økonomien, informerer han.

Til tross for at husholdningene får fall i kjøpekraft, peker sjeføkonomen på at aktiviteten i økonomien og arbeidsmarkedet er overraskende god.

– Norsk økonomi går tross alt fortsatt bra. Selv om husholdningenes inntekter svekkes her og nå, har flere spart opp buffere under pandemi-nedstengningen. Nordmenns faktiske private forbruk er sterkere enn forventet, og det har vært oppgang i forbruket, til tross for at meningsmålinger viser at konsumenttilliten aldri er målt lavere enn nå. Det er stort sprik i hva konsumentene gjør, og hvordan de oppfatter egen situasjon.

Handelsbankens analytikere trodde på 0,25 prosentpoeng renteheving

De siste tre rentemøtene har Norges Bank hevet renten med 0,5 prosentpoeng. I september ble det varslet svakere heving med 0,25 prosentpoeng på hvert av møtene i november, desember og mars – dersom økonomien utvikler seg som ventet.

Landets økonomer var i forkant av denne månedens rentemøte delt i sine forventninger, om hvorvidt rentehevingen ville bli på 0,25 eller 0,5 prosentpoeng. Handelsbankens makroanalytikere tilhørte førstnevnte gruppe.

Usikkerhetsmomentene var at inflasjonen målt ved konsumprisindeksen (KPI) steg noe høyere enn ventet, til 6,9 prosent i september, og at utviklingen i økonomien har vært sterkere enn først antatt.

– Bakgrunnen for vår forventning om renteheving på 0,25 prosentpoeng er at renten allerede er så vidt høy og virker mer innstrammende. Det er ikke lenger riktig å hevde at det kun pågår rentenormalisering etter pandemien. Styringsrenten er et godt stykke høyere enn før pandemien, og den er også høyere enn hva Norges Bank anser som et nøytralt nivå på lengre sikt, argumenterer Gonsholt Hov.

Det betyr ifølge ham at renten allerede virker direkte innstrammende på den økonomiske aktiviteten.

– Ledende indikatorer viser klare tegn til at norsk økonomi er i ferd med å snu nedover, noe Norges Bank har tatt innover seg. Det gjør også at avveiingene mellom hensynet til inflasjonen og hensynet til sysselsettingen blir mer krevende fremover, forklarer Handelsbankens sjeføkonom.

Balanserende hensyn

Wolden Bache sa under pressekonferansen at komiteen har vært opptatt av å balansere risikoen for å stramme til for mye mot risikoen for å stramme til for lite.

– Hvis vi ikke setter renten nok opp, er det fare for at inflasjonen biter seg fast, og at det senere blir behov for å heve renten enda mer for å få prisveksten ned. Setter vi på den annen side renten for mye opp, kan vi bremse økonomien mer enn nødvendig. Det ønsker vi å unngå. Vi mener vi balanserer disse hensynene best ved å heve renten med 0,25 prosentenheter nå, sa hun.

Norges Bank mener å se tegn på at økonomien kjøles ned. De tror også at lavere frakt- og energipriser vil dempe prisveksten, skriver E24.

Høyeste boligprisfall i oktober siden finanskrisen

Norges Bank peker også på boligmarkedet, som de ser går tregere tross høyere aktivitet enn ventet i norsk økonomi. Norske boligpriser falt med 1,9 prosent i oktober. Korrigert for sesongvariasjoner sank prisene med 0,8 prosent, ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk.

Boligprisfallet er det høyeste i oktober siden finanskrisen, uttalte administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, under fremleggelsen av tallene.

– Prisfallet skyldes i hovedsak at renten er blitt satt kraftig opp gjennom året, sa han.

Foreløpig har ikke rentehevingene gitt utslag i arbeidsledigheten, ifølge Gonsholt Hov:

– Arbeidsledigheten har beveget seg sideveis, og står fortsatt veldig sterkt, med historisk lave nivåer. Det er noen tegn til at vi forsiktig nærmer oss et vendepunkt. Antall nye stillinger er litt lavere enn toppunktet, men det er ikke brått omslag.

Styringsrenten videre opp i desember

Slik komiteen i Norges Bank vurderer nåværende utsikter og risikobilde, vil styringsrenten sannsynligvis settes videre opp i desember. Handelsbankens analytikere tror fortsatt på videre renteoppgang til 2,75 prosent.

– Norges Bank er opptatt av å få inflasjonspresset ned. Det vil gå ut over økonomien, arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Disse kostnadene er Norges Bank tydelige på at de er villige til å ofre – men alt med måte. Inflasjonen skal ikke ned for enhver pris, sier Gonsholt Hov.

At det er tett mellom den kommende rekken av rentemøter, kan være et argument for at Norges Bank tar ned tempoet, og bruker tiden til å evaluere hvilken effekt de videre innstrammingene har på økonomien, mener han:

– Det er ikke det samme behovet for å stramme raskt til nå, som det det var i en situasjon hvor styringsrenten var svært lav til å begynne med. Likevel vil jeg oppfordre folk til å ta signalene fra Norges Bank på alvor, og unngå spekulasjoner om at vi allerede nærmer oss rentetoppen, eller er ferdige med rentehevinger.