Bank for en bedre verden?

Kommentar 4 min

Hvordan kan en bank bidra til en litt bedre verden? I Handelsbanken ønsker vi å bruke rollen vår til det. Aller mest kan vi få til om vi låner ut og investerer penger på ansvarlig vis. Vi kaller det ansvarlig finansiering og ansvarlige investeringer. Men hva betyr det?   

22. juni 2020

Lars N. Sæthre

Kommunikasjonsdirektør, Handelsbanken Norge
lase01@handelsbanken.no

Bærekraft er på alles lepper. Vi snakker om «det grønne skiftet», og alle sier de er med. Men hva er reelle bidrag, og hva er grønnvask for markedsføringens skyld? Som bank må vi stille oss det samme spørsmålet.

Makt til å bidra

En ting er klart: Som stor bank har vi makt. Vi sier nei og ja til hvem som får låne penger. I Handelsbanken har vi lånt ut nesten 2500 milliarder kroner, et kvart oljefond. Om vi klarer å si ja til dem som gjør bra ting og nei til dem som ikke gjør det, vil det sette spor. I tillegg investerer vi kundenes penger. Handelsbanken alene forvalter rundt 600 milliarder kroner på vegne av kundene våre. Disse investerer vi i ulike selskaper. Om vi klarer å plasserer disse pengene i selskaper som gjør bra ting fremfor dårlige ting, setter det spor.

I Handelsbanken har vi lånt ut nesten 2500 milliarder kroner, et kvart oljefond. Om vi klarer å si ja til dem som gjør bra ting og nei til dem som ikke gjør det, vil det sette spor.
Lars N. Sæthre

Det er slik vi tenker. Derfor gjør vi i dag ting vi mener er riktig bra, men har samtidig mye jobb igjen. Vi, som samfunnet ellers, er på en reise hvor vi blir stadig mer bevisst og må ta stadig flere valg som får konsekvenser. Bærekraftig drift har gått fra å være for spesielt interesserte til å bli kjernen i virksomheter.

Ansvarlig? La meg derfor kort fortelle hvordan vi jobber for å sette positive spor. De tre områdene som har størst effekt, mener vi er følgende:

1) Vi ønsker å være ansvarlige rådgivere. Dette er kjernen vår. Vi er rådgivere. Det å gi råd som er til kundenes beste, er det som driver oss. Det betyr for eksempel at vi ikke skal påføre bedrifter eller privatpersoner mer gjeld enn de skal ha. Det betyr at vi må snakke om de vanskelige tingene. Det betyr også at vi skal snakke bærekraft med kundene våre og utfordre dem til selv til å ta bærekraftige valg.

2) Vi ønsker å låne ut penger ansvarlig. For oss handler det om to ting:

For det første handler det om å ta klimaendringer og andre bærekraftspørsmål inn i arbeidet når vi låner ut penger til bedrifter. Driver de på en måte som tar på alvor de endringer som skjer, og dermed er blant morgendagens vinnere, eller har de ikke tatt inn over seg dette? Driver de med noe som ikke vil få aksept fra samfunnet fremover? Har de risiko knyttet til klimaendringer eller nye krav fra myndighetene? Om bedriftene ikke er bevisste på dette og har en plan for å håndtere dette, kan vi heller ikke låne ut penger.  

For det andre handler det om å tilby bærekraftige eller grønne finansieringsløsninger. Dette kan være grønne obligasjoner eller grønne bedriftslån. Grønne obligasjoner er finansiering hvor det er krav om at hele finansieringen faktisk går til noe som er bra, og hvor dette følges opp. Det kan for eksempel være til finansiering av ren energi. Grønne eller bærekraftige bedriftslån kan virke slik at prisen bedriften må betale knyttes til om bedriften leverer på bærekraftmål, som for eksempel lavere energibruk eller HMS-mål som færre skader blant ansatte i en fabrikk.

3) Vi ønsker å investere penger ansvarlig. Dette handler om å være aktiv: Vi er tilstede på generalforsamlinger og stemmer slik vi mener er bra. Vi møter bedriftene og forsøker å påvirke i riktig retning. Vi sier nei til å investere i en rekke bransjer som tobakk, våpen og skiferolje, og til bedrifter som over tid ikke følger de innspillene vi har. Samtidig sier vi ja til å investere i selskaper som tar bærekraft på alvor, og med det bidrar til å bringe verden fremover.

Virker alt dette? Vi tror det virker. At penger havner i selskaper som har gode løsninger for samfunnet, er det vi trenger.

Finansielt bærekraftig

Bærekraft-begrepet handler om mye. Ofte deler vi det inn i miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og finansiell bærekraft. Denne siste kategorien er også viktig for oss i Handelsbanken. 

For oss handler finansiell bærekraft om å være så solide at vi alltid vil klare oss uten hjelp fra myndigheter, selv når kriser rammer. Vi vil ikke være en byrde for samfunnet, men en ressurs. Banker skal klare seg selv. Vi fikk en test på dette i finanskrisen i 2008. Da var Handelsbanken den eneste av de større nordiske bankene som klarte seg uten hjelp fra myndighetene. Dette er for oss finansiell bærekraft i praksis. En annen side av finansiell bærekraft, er å drive på en måte som bidrar til finansielt til fellesskapet. Det handler blant annet om å betale skatt. For oss er det et valg å betale skatt der pengene tjenes. I en tid der en del internasjonale selskaper kritiseres for å minimere skatt gjennom å organisere seg smart, er vårt svar det motsatte: Vi vil bidra gjennom å betale skatt. For Norges del betyr dette at Handelsbanken hvert år betaler rundt 600 millioner kroner til fellesskapet basert på resultatet vårt. Det betyr 800.000 kroner i skatt for hvert eneste årsverk.

Jobben har så vidt startet

Handelsbanken har drevet bank i 150 år. I Norge har vi vært siden 1988. Dette illustrerer langsiktigheten vår – og tankegodset vårt: Vi mener alvor med langsiktighet, og ønsker å leve lenge i landet. Skal vi klare det, må vi også oppføre oss skikkelig. Det betyr at vi hele tiden må ta de største utfordringene i verden og fellesskapet innover oss og bidra. Så enkelt, og så krevende. Derfor må vi erkjenne: Vi har gjort mye bra, men vi har mye igjen.

Men vit at vi virkelig ønsker å gjøre vårt.

Relaterte artikler

2 min

Børsene byr opp til fest, men få vil danse

De globale aksjemarkedene har snudd fjorårets utvikling på hodet i 2023. Kraftig kursnedgang har blitt snudd til oppgang. Dette til tross for at mange frykter resesjon og at inflasjonen fortsetter å holde seg plagsomt høy. Årets børsfest fremstår kanskje som overdreven, men må ses i sammenheng med kursfallene i fjor og endringene i risikobildet. Les mer ›

3 min

Vurderer du å la barna overta hytta?

KPMG merker at mange vurderer å overføre hytta til barna. Her er noen av de ulike overføringsalternativene og de skattemessige konsekvensene en slik overdragelse kan ha. Av Helene Leet Collyer, Tonje Christin Norrvall, advokater i ...  Les mer ›