Boligprisene falt med 0,2 prosent sesongjustert i juli fra forrige måned. Norges Banks doble renteheving og haukete rentebane har trolig fått flere husholdninger til ha litt mer is i magen. Det var nemlig unormalt få boligomsetninger i juli. Men det kan også være en følge av at nordmenn ville ut å reise etter to somre med pandemi.

Publisert 11.08.22

Sara Midtgaard

Seniorøkonom
sara.midtgaard@handelsbanken.no
//

Dermed er det nok for tidlig å si om dette er vendepunkter for det norske boligmarkedet. Det er fortsatt stor konkurranse om boligene som blir lagt ut på Finn.no, og de få boligene som er ute blir revet bort på kort tid. Boligprisveksten i Oslo skilte seg dessuten ut med positiv sesongjustert vekst på 0,4 prosent fra forrige måned.

De siste tre månedene har tilførselen av nye boliger kommet opp på mer normale nivåer. Dermed er det utsikter til at lageret av boliger til salgs vil kunne øke noe fra det rekordlave nivået tidligere i år. Men det tar tid å fylle opp dette  boliglageret, slik at tilbudssideproblemene trolig kommer til å strekke seg ut over høsten. Sett bort fra juli har også omsetningene vært på et høyt nivå, slik at de få boligene som er blitt lagt ut for salg er blitt revet unna på svært kort tid. Men hva med renteeffekten? I utgangspunktet er det en tommelfingerregel at én prosentpoeng endring i styringsrenta fører til ti prosentpoeng endring i boligprisene. Med den bratte renteoppgangen vi står overfor nå, skulle vi vel også anta et betydelig boligprisfall. Det tror vi imidlertid ikke kommer til å skje. Vel har vi antatt et moderat boligprisfall inn i neste år. Men et stramt arbeidsmarked, høyt lønnspress, økt arbeidsinnvandring, i tillegg til begrensingene i tilbudssiden, er alle med på å dempe det som potensielt kunne blitt et sterkere boligprisfall.

Rekordlav arbeidsledighet

Arbeidsmarkedet er i full sving og arbeidsledigheten ble målt i juli på rekordlave 1,6 prosent. Samtidig befinner antall ledige stillinger seg på fortsatt høye nivåer; bedriftene får ikke tak i den arbeidskraften som de har behov for. Norges Banks rapport fra Regionalt Nettverk var rødglødende: det er betydelig kapasitetsproblemer hos bedriftene, og rundt halvparten av kontaktpersonene rapporterer problemer med å få tak i arbeidskraft. Ifølge nettverket er det innen bygg og anlegg, tjenestesektoren og kommunesektoren hvor størst andel, hele 6 av 10 bedrifter, rapporterer at de har mangel på arbeidskraft. Samtidig som yrkesdeltagelsen allerede har tatt seg markert opp, i tillegg til at nettoinnvandringen er tilbake til nivåene fra før pandemien. Det er med andre ord ikke enkelt å hente ledig arbeidskraft, og bedriftene må konkurrere mer med hverandre om de samme hodene.

Venter økt kjøpekraft neste år

Et stramt arbeidsmarked sørger for å presse opp lønnsveksten. I år blir lønnsveksten «spist opp» av høy prisstigning, og vel så det. Men neste år er det utsikter til markert kjøpekraftsforbedring. Arbeidstakerne ligger an til å få en nominell lønnsvekst rundt 4 prosent i år, og muligens et godt stykke over 4 prosent neste år, samtidig som inflasjonen etter hvert ventes å avta. Det gjør husholdningene mer robuste til å takle rentehevingene som nå kommer på løpende bånd. I tillegg har husholdningene allerede høy kjøpskapasitet i boligmarkedet, ifølge beregninger fra Prognosesenteret, sammenlignet med boligmassen sin eksisterende verdi. Husholdningene kan ha mer å gå på, slik at boligprisene ikke kun bestemmes av løpende renter og inntekter. Når tilbudet av boliger i tillegg er begrenset, underbygges argumentet om at det er begrenset nedsiderisiko for boligprisene fremover.