Får bedriften din spørsmål om kundeforholdet ditt i banken? Slik jobber Handelsbanken med å bekjempe økonomisk kriminalitet

Hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk utroskap fremstår kanskje fjernt for de fleste. Nå intensiverer Handelsbanken arbeidet med å avdekke økonomisk kriminalitet. Det kan føre til at bedriften din må svare på flere spørsmål og sende inn dokumentasjon til banken.  Men hvorfor må man svare på disse spørsmålene og sende inn dokumentasjon? Her skal vi forsøke å gi deg svarene.

Publisert 9. desember 2021

På Tjuvholmen i Oslo sitter Handelsbankens eksperter på økonomisk kriminalitet og analyserer transaksjoner som kan oppfattes som mistenkelige. Det kan eksempelvis være transaksjoner til utlandet som selskapet ikke har en historikk for å foreta. 

– Vi skal bidra til å bekjempe og forebygge økonomisk kriminalitet. Da er det viktig at vi vet hva kundene våre ønsker å bruke banken til. De siste årene er det også kommet nye krav fra myndighetene som vi er nødt til å forholde oss til. Det er en forventning om at vi skal kjenne kundene våre enda bedre. Vi må vite hvilken intensjon bedriftene har med kundeforholdet hos oss og vi må ha tilstrekkelig informasjon om den enkelte kunde til å gjøre gode risikovurderinger, sier Ole Bendik Heggtveit. Han leder arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet i Handelsbanken i Norge.

Hvordan kan økonomisk utroskap foregå?

Men hvordan kan banken bidra til at utro tjenere avsløres? Heggtveit trekker frem et eksempel:

– Transaksjonsovervåkningen flagget en større økning i en kundes utlandsbetalinger. Midlene gikk til ulike betalingsformidlere – typisk brukt for å overføre midler til utenlandske spillselskaper. Pengene stammet fra en rekke overføringer fra organisasjonen kunden var daglig leder for, merket med «forskudd lønn». I løpet av en kort periode hadde disse overføringene oversteget en normal årslønn. Aktiviteten ble oppdaget og rapportert av banken.

Det viste seg at kunden tidligere har vært dømt for økonomisk utroskap mot arbeidsgiver. Kundens forklaring var at hans gambling-avhengighet var kommet tilbake og at han ikke klarte å slutte. Han mistet jobben og ble anmeldt for økonomisk utroskap.  

Økonomisk kriminalitet i flere former

Eksempelet over er bare én form for økonomisk kriminalitet. Det kan også dreie seg om hvitvasking, svindel og terrorfinansiering.

– Økonomisk kriminalitet bidrar til å svekke samfunnsstrukturen. Bankene utgjør en vesentlig del av samfunnets infrastruktur. Har vi ikke tillit til infrastrukturen, vil systemet i ytterste konsekvens bryte sammen. For å motvirke dette må vi aktivt jobbe for å avdekke et vidt spekter av ulovlig aktivitet.

Dette arbeidet tar Heggveit og hans kolleger på største alvor. I dag leder han tre team: Et team av fagspesialister med bakgrunn fra forebygging og etterforsking av økonomisk kriminalitet. De jobber blant annet med å avdekke hvor risikoen er størst og bruker algoritmer og modeller for å avdekke økonomisk kriminalitet. Et annet team jobber med å følge opp transaksjoner som flagges i systemene og rapporterer mistenkelig adferd til Økokrim. Et tredje team har ansvaret for å sikre at informasjonen Handelsbanken har om hver enkelt kunde er korrekt.  

Ber om mer dokumentasjon

Det er sistnevnte team som nå jobber med å kontakte Handelsbankens bedriftskunder over hele landet med spørsmål om kundeforholdet.

– Som bedriftskunde trenger du derfor ikke bli overrasket om bedriften din får spørsmål om intensjonen med kundeforholdet i Handelsbanken, eller forespørsler om mer dokumentasjon. Vi forsøker også å gjøre  informasjonsinnhentingen så smertefri som mulig for kundene våre.

Informasjonen og dokumentasjonen som nå hentes inn, har økt i omfang bare de siste årene, ifølge Heggtveit.

– Det er ikke bare vi i Handelsbanken som nå jobber mer aktivt med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Det er et krav fra Finanstilsynet som alle banker må forholde seg til, sier han, før han legger til:

– Det handler om å bli bedre kjent med deg som kunde. Og vi jobber kontinuerlig med å forbedre kundeerklæringsskjemaene våre.

De fleste bedriftskundene er nå blitt kontaktet med spørsmål om å sende inn dokumentasjon.

«Mer jobb for bedriftene»

Heggtveit forteller at det blir mer jobb for bedriftene å sørge for dokumentasjon til banken.

– Den gammeldags bankraneren er borte. Nå ser vi mer avanserte former for kriminalitet som er på fremmarsj. Det kan være kriminalitet knyttet til kryptovaluta, svindelsaker eller alvorlig organisert kriminalitet. Utfordringen er at de avanserte sakene er vanskeligere å avdekke.

– Jeg erkjenner at informasjonsinnhentingen kan oppleves som bryderi for bedriftene, men det tjener altså en viktig hensikt.

Flere svindelsaker blant bedrifter

Direktørsvindel og svindel med endring av mottakerkonto fortsetter å være den mest alvorlige bedrageriformen mot bedrifter i Norge, ifølge Finanstilsynets risiko- og sårbarhetsanalyse 2020. Ifølge rapporten står disse for 60,3 prosent av alle svindeltilfeller med tap ved sosial manipulasjon i 2020.

– Vi har hatt noen tilfeller der nøkkelpersoner i bedrifter har fått e-posten overtatt av svindlere. Det blir så sendt en betalingsinstruksjon fra eksempelvis «daglig leder» til økonomiavdeling om en hastebetaling. Det har også vært tilfeller der bedrifters leverandører har fått sine e-poster overtatt og sendt instruksjon om betaling til «falsk» konto, sier Heggveit, før han legger til:

– I disse sakene kan vi få varsler fra egen transaksjonsovervåking, bli kontaktet av annen bank, eller av kunden selv. Lærdommen her er at ansatte i bedriftene bør være oppmerksomme, dersom de får en epost fra en leverandør som oppgir at de har endret kontonummeret sitt. Da kan det lønne seg å ta en telefon til leverandøren og få bekreftet at det stemmer. 

Relaterte artikler