Fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi
Norsk økonomi har hentet seg raskt opp igjen fra det milde tilbakeslaget under omikronbølgen, og aktiviteten er for tiden svært høy. Riktignok skaper krigen i Ukraina usikkerhet rundt vekstutsiktene. Men det er samtidig flere buffere i norsk økonomi. Vi anslår at norsk økonomi vil fortsette å befinne seg i en høykonjunktur gjennom hele prognoseperioden. Dette gir et vedvarende inflasjonspress, og Norges Bank vil fortsette å øke renten til i overkant av et nøytralt nivå. Vi ser for oss at Norges Bank vil heve styringsrenten til 1,75 prosent innen utgangen av dette året, og videre opp til 2,25 prosent i løpet av første halvår neste år.
Publisert 18.05.22
Omikronbølgen og de tilhørende restriksjonene ga et forholdsvis mildt tilbakeslag i norsk økonomi. I etterkant har aktiviteten løftet seg godt igjen. Nivået på Fastlands-BNP var ved utgangen av første kvartal hele 3 prosent høyere enn før pandemien. Det er særlig de næringene som ble rammet av de nevnte koronarestriksjonene, som igjen har bidratt til å løfte aktiviteten i kjølvannet av gjenåpningen.
Arbeidsledigheten har falt videre, og arbeidsmarkedet er for tiden stramt. Den registrerte arbeidsledigheten var i april på 1,9 prosent av arbeidsstyrken. Dette er lavere enn i perioden før pandemien, og vi må tilbake til 2008 for å finne tilsvarende lave ledighetstall.
Krigen i Ukraina skaper så klart mer usikkerhet rundt vekstutsiktene fremover. Men samtidig er norsk økonomi lite direkte rammet av krigen og vestens sanksjoner; både Ukraina og Russland utgjør forholdsvis små handelspartnere for Norge. Derimot kan vi rammes mer indirekte av den pågående avmatningen i eurosonen, hvor det særlig er de europeiske industrisignalene som har svekket seg i det siste. Men foreløpig ser vi ikke tegn til det samme her hjemme. Innkjøpssjefsindeksen (PMI) for industrien her hjemme har heller styrket seg i det siste, og komponentene for både produksjons- og ordreinngang, samt sysselsetting, ligger på gode nivåer.
Bedre balanse, men fortsatt høykonjunktur
Vi anslår BNP-veksten i år til 3,6 prosent, som er uendret fra vår forrige prognoseoppdatering. I første rekke er det nok fremdeles kapasitetsutfordringer i bedriftene, og den forestående rekken av nye renteøkninger fra Norges Bank, som vil bidra til at aktivitetsveksten etter hvert dempes. Vi tar imidlertid også noe høyde for at svakere vekst blant Norges handelspartnere, etter hvert vil dempe noe av aktiviteten i den tradisjonelle eksportorienterte industrien. Dermed ser vi for oss at BNP-veksten avtar til 1,9 prosent til neste år, og til 1,0 prosent ved utgangen av prognoseperioden. Dette vil bringe norsk økonomi i bedre balanse, men tallene er fortsatt forenlig med en høykonjunktur gjennom hele prognoseperioden.
Kjerneinflasjonen har tatt seg markert opp siden i fjor høst, og vil trolig tilta ytterligere i tiden fremover. Vi ser for oss at KPI-JAE vil stige opp mot 3,5 prosent i løpet av andre halvår. De globale inflasjonsimpulsene ventes etter hvert å avta. Men høyt lønns- og prispress her hjemme vil trolig sørge for å holde kjerneinflasjonen over målet i overskuelig fremtid.
Brattere oppgang – lavere topp?
Så langt i år har vi argumentert for at Norges Bank har hatt for lave anslag på styringsrenten fremover. Det har vist seg å være en god hypotese. I forbindelse med rentemøtet i mars, besluttet Norges Bank å foreta en betydelig oppjustering av renteplanene fremover. Sentralbankens siste renteprognoser er rimelig i tråd med våre egne prognoser så langt, men vi gjør nå noen justeringer. Vi tror for det første det er overveiende sannsynlig at Norges Bank får renten opp til 1,75 prosent innen utgangen av dette året. Så langt i år har vi sett for oss en rente på 1,50 prosent innen utgangen av 2022, som også er i tråd med Norges Banks siste signaler. Videre fremover tror vi fortsatt at rentetoppen blir nådd på 2,25 prosent, i løpet av første halvår neste år. Norges Bank venter imidlertid en videre og jevn opptrapping, til 2,50 prosent ved utgangen av 2023.
Forskjellen mellom våre og Norges Banks prognoser, kan da oppsummeres med at vi tror den kortsiktige renteoppgangen blir enda litt brattere. Men det kan samtidig bidra til at selve rentetoppen blir litt lavere enn signalisert av Norges Bank så langt.
Vi har også antatt et svakere forløp for internasjonale styringsrenter enn hva markedet har priset inn. Og det er også reist noen spørsmål om hvorvidt ikke Norges Bank har tatt for lite hensyn til rentesensitiviteten til (høyt belånte) norske husholdninger.
Vil Norges Bank utløse et sjokk i det norske boligmarkedet?
Det norske boligmarkedet har fått en frisk start på det nye året: I første kvartal steg de sesongjusterte boligprisene med hele 2,9 prosent kv/kv. Dette markerte en klart brudd med den heller moderate trenden vi hadde sett siden vendepunktet tilbake i mars og april i fjor. Men det er samtidig noen forhold som tyder på at vekstoppgangen i første kvartal var preget av enkelte midlertidige forhold. Nærmere bestemt endringer i avhendingsloven, som ser ut til å ha gitt mer knapphet på tilbudssiden gjennom første kvartal. Men dette er nå bak oss, og allerede i april så vi at boligprisveksten hadde dempet seg klart igjen.
Det store spørsmålet er hvordan boligprisene nå vil respondere på de videre renteøkningene fra Norges Bank. Det er på den ene siden godt belegg for å hevde at økte renter har en sterk negativ effekt på boligprisene. Men på den annen side vokser lønningene forholdsvis sterkt, og tilbudssiden (boligbyggingen) dempes av høye kostnader. Samlet sett ser vi begrenset nedsiderisiko for det norske boligmarkedet. Vi antar at prisene på det meste vil falle med 1,0-1,25 prosent år/år gjennom 2023-24, før prisene igjen stabiliseres etter hvert som Norges Bank har nådd rentetoppen.
