Den grønne bølgen tiltar i styrke
Til tross for et kraftig økonomisk tilbakeslag i 2020, har fokuset på energiomstillingen økt markert i kapitalmarkedene det siste året. Strengere regulering, teknologiske fremskritt og sterk støtte i befolkningen for klimaomstilling har vært kraftfulle drivere for kapitalstrømmen til fornybar energi. Høy prising av enkeltselskaper innen fornybar energi utgjør en sårbarhet, men de strukturelle kreftene taler for at kapitalflyten inn i sektoren vil tilta videre.
26. januar 2021
I 2020 har den globale økonomien gjennomgått et usedvanlig kraftig tilbakeslag som følge av pandemien. Det hadde vært forståelig om selskapene og investorer først og fremst hadde fokusert på de kortsiktige utfordringene, og latt det grønne skiftet seile sin egen sjø en periode. I stedet har det motsatte skjedd. Stadig flere selskaper annonserer tydelige planer for hvordan de skal redusere sine utslipp av klimagasser. I aksjemarkedene har vi sett en historisk kapitalflyt til selskaper med grønn status generelt, og særlig til selskaper som utvikler fornybare energisystemer.
Restrukturering er avgjørende
Paris-avtalen tilsier at verdenssamfunnet skal forsøke å begrense økningen i temperatur til maksimalt 2 grader sammenlignet med før-industriell tid. For å få til dette, har en fastslått at utslippene av klimagasser må reduseres kraftig de neste tiårene. Ettersom energisektoren, i bred forstand, står for drøyt 70 prosent av disse utslippene på global basis, er det åpenbart at en restrukturering av energiproduksjonen er avgjørende for å nå Paris-avtalens målsetting.
Denne målsettingen har bidratt til at investorer i stadig økende grad har dirigert kapitalen mot selskaper som kan bidra til et lavere klimaavtrykk fra energisektoren. På den andre siden har tradisjonelle olje- og gasselskaper hatt en mye svakere markedsutvikling det siste året. Nå er ikke klimautfordringen ny. Paris-avtalen ble underskrevet i 2016.
Hvorfor har denne trenden i finansmarkedene blitt så tydelig først i det siste? Vi tror at særlig tre forhold sammen har bidratt til det:
1) Myndighetene strammer inn klimareguleringene for å nå tydelig definerte målsettinger i 2030. Særlig har EUs grønne giv vært et viktig signal for kapitalmarkedene.
2) Rivende teknologisk utvikling har bidratt til at vind- og solkraft mange steder nå kan levere strøm til lavere priser enn tradisjonell strømproduksjon fra fossile kilder.
3) Stadig større oppmerksomhet i befolkningen rundt faren global oppvarming utgjør. Det legger press på politikerne og på kapitalforvaltere om å bidra til dekarbonisering av økonomien.
Investeringsveksten må fortsette
Prisingen av fornybarselskaper i aksjemarkedene kan synes høy etter den kraftige kursoppgangen det siste året. Mye avhenger av om disse selskapene ender opp som morgendagens dominerende leverandører av strøm, kraft og drivstoff. For å nå målsettingen i Paris-avtalen er det imidlertid klart at investeringsveksten innen fornybar energi må tilta videre i årene som kommer. Samtidig gjør stadig flere kapitalforvaltere det klart at alle investeringer også skal vurderes i et klimaperspektiv. Samlet kan det utgjøre en viktig drivkraft for kursutviklingen for grønne selskaper også fremover, selv om høy prising i dag bidrar til høyere sårbarhet for perioder med kursnedgang.
