Følelser og finans: Investeringsrådene som hjelper deg å ta gode valg i turbulente tider

Med uro og kursfall i finansmarkedene, kan investeringsbeslutninger fort baseres på følelser og instinkter fremfor rasjonalitet. Det kan ende med å ødelegge årevis med god forvaltning. Investeringsstrateg i Handelsbanken, Halfdan Grangård, gir deg tre enkle råd til hvordan du unngår de største feilene i finansmarkedene.

Finansmarkedene har i år vært preget av uro, og aksjekursene har falt mange steder. De negative kursbevegelsene har vært sjeldent store.

I år har først og fremst raskt stigende inflasjon og økende renter plaget markedene. Kursfallene i aksjemarkedene har dermed blitt akkompagnert av kursfall også i rentemarkedene. Slike markedsforhold innbyr til å gjøre store feil.

Tradisjonell finansteori tar ikke høyde for følelser

I tradisjonell finansteori behandles investorer som fullt ut rasjonelle regnemaskiner som tar til seg  ny informasjon umiddelbart i sine investeringsbeslutninger.

De færreste kjenner seg igjen i en slik beskrivelse av egne beslutningsprosesser. Mange  drives mellom sterke følelser av FOMO (Fear of missing out) når markedene går godt, og intens frykt når markedene faller.

Investeringsstrateg i Handelsbanken, Halfdan Grangård.
Handelsbanken

Følelsesmessige responser på kursbevegelser og beslutningsprosesser som drives mer av instinkter enn rasjonelle kalkyler, har ingen plass innen tradisjonell finansteori.

I stedet kan vi lene oss på et nyere fagfelt som på norsk omtales som atferdsbasert finans.

Atferdsbasert finans: identifiserer flere avvik

Forskningen på dette feltet har indentifisert en rekke systematiske avvik fra fullt ut rasjonelle beslutningsprosesser. Blant annet er det godt dokumentert at den følelsesmessige belastningen ved kursfall for folk flest er mer intens enn lykkefølelsen ved kursoppgang.

Derfor vil vi i mange tilfeller være mer opptatt av å beskytte oss mot fall i markedene enn det som over tid vil gi oss den beste risikojusterte avkastningen.

Disse systematisk avvikene fra rasjonelle beslutningsprosesser har til felles at de i kontekst av finansmarkedene fører til lavere avkastning enn det rasjonelle motstykket.

År med gode investeringsbeslutninger kan ødelegges av ett mislykket forsøk på å «time» markedene.

Trangen til å hoppe inn og ut av markedene kan komme fra et intenst ubehag når tapene blir store, eller som følge av tro på at en klarer å forutsi markedsutviklingen.

Strategien som gir klart bedre avkastning

Uavhengig av årsaken, er litteraturen full av forskning som viser at det å følge en strategi hvor en er fullinvestert hele tiden, gir klart bedre avkastning enn det den jevne privatinvestoren faktisk oppnår. 

Bakgrunnen for at den jevne privatinvestor oppnår lavere avkastning, er at en gjerne kjøper for sent i stigende markeder, og selger når markedet nærmer seg bunnen.

Et vellykket forsøk på å time markedene, krever en treffer på både tidspunktet en forlater markedet, og tidspunktet for reinvestering.

Det har vist seg å være en altfor krevende øvelse over tid. For å unngå å gi bort avkastning gjennom å av og til forlate markedene i panikk, er det lurt å ta grep for å beskytte seg mot instinktive responser.

Porteføljer bestående av ulike aktivaklasser kan ifølge Grangård redusere kurssvingningene. Aktivaklasser vil si ulike typer eller kategorier finansielle investeringer..

Tre enkle råd kan bidra til å unngå de største feilene i finansmarkedene:

Følger du disse tre rådene kan du redusere risikoen for at følelsesmessige reaksjoner på markedsutviklingen fører til svake investeringsbeslutninger:

  1. Lag en investeringsplan.
  2. Utnytt effekten av diversifisering.
  3. Vær ærlig med deg selv om hvilken risiko du tåler.

1. Investeringsplan: En investeringsplan kan være en månedlig, fast spareavtale, eller et dokument som beskriver hvordan en skal agere i ulike markedsforhold.

Hovedpoenget er at det ikke er den følelsesmessige responsen som skal styre forvaltningsbeslutningene. For mange kan det å overlate forvaltningsansvaret til en profesjonell tredjepart være en fornuftig tilpasning.

2. Diversifisering: Ved å diversifisere porteføljen, vil du redusere risikoen sammenlignet med å eie en konsentrert portefølje.

Eksempler på diversifisering:

  • I stedet for å bare eie norske aksjer, kan du eie et bredt utvalg av internasjonale selskaper. Over tid vil det redusere svingningene i porteføljen.
  • På samme måte kan du redusere svingningene i porteføljen ved å kombinere ulike aktivaklasser, som vil si ulike typer eller kategorier finansielle investeringer.
  • Kanskje gir en portefølje bestående av like deler aksjer og statsobligasjoner et bedre forhold mellom forventet avkastning og risiko, enn en portefølje bestående utelukkende av aksjer. Statsobligasjoner har lavere forventet avkastning enn aksjer, men svinger også mindre. Samlet sett blir risikoen redusert ved denne fordelingen.

3. Risikotoleranse:  Når du velger hvordan porteføljen skal se ut, er det nyttig å ha et godt forhold til dens historiske svingninger, og en formening om at du kan klare deg gjennom de verste fallene uten å selge i panikk. For å unngå salg i panikk må du være ærlig med seg selv om hvor mye risiko du tåler.

Relaterte artikler